Forrige uke kunne vi lese at opptil 400 nordmenn kan være døde som følge av å ha brukt leddgiktmedisinen Vioxx.
- Men denne type overskrifter er med på å skremme mer enn nødvendig, innleder Skavlan.
Foto: Scanpix
Men det er allikevel et stort problem. Det er mange som bruker denne gruppen medisiner. Vioxx er en av fire medisiner som virker mot leddplager, og brukes av pasienter med slitasje i knær og hofter.
Vioxx brukes også av pasienter som har vondt i en albue eller en skulder i en liten periode. Det er derfor et veldig bredt brukt preparat.
Hva bør de som er avhengige av medisinen gjøre?
— Det er flere gode alternativer. Gammeldagse medisiner fungerer. De er litt hardere mot magen, men fungerer nesten like godt som de moderne medisinene, sier Skavlan.
Glucosamin er også i vinden. Det er et monosakkarid, altså et sukker. Naturpreparatet fåes på resept i Norge.
— Den demper inflammasjonen i store ledd og virker smertedempende som COX2-hemmerne gjør. Det kan også se ut til at den forsinker nedbrytingen av leddbrusken, forklarer Skavlan.
Så dette kan også være et godt alternativ. Men de som bruker det bør passe på kolesterolet sitt. Diabetikere bør helst ikke bruke Glucosamin. Dessuten er Glucosamin fremstilt av skalldyr, så skalldyrallergikere bør også holde seg unna dette.
Du kan høre mer om Vioxx og Glucosamin i nett-sendingen.
Plaget med leamus? I 99 prosent av tilfellene er leamus ufarlig.
Stressymptomet leamus
En seer spør om leamus er farlig, og om man bør oppsøke lege hvis man plages hyppig av dette.
Leamus er en ufrivillig sammentrekking i det vi kaller tverrstripet muskulatur som vi normalt har kontroll på.
Det er meget vanlig å ha leamus rundt øyet, og da særlig på øvre øyelokk. Vi kaller dette fasiculasjoner, og det kan sees mange andre steder på kroppen som på munnen, lårmuskulatur, legger, eller fingre, uten at det er farlig eller er et tegn på sykdom.
— Noen få sykdommer kan ha dette som symptom, men i 99 prosent av tilfellene er leamus ufarlig.
Leamus er et typisk aktivitets- og stressymptom. Noen kan oppleve å få det etter en lang dag på jobben med mye stress.
— Det viktigste er å bagatellisere det. Det er ingen grunn til å oppsøke lege bare på grunn av dette.
Men hvis det kommer sammen med nummenhet, eller kraftløshet, kan man vurdere å oppsøke lege, sier Skavlan.
I løpet 10-15 år kommer vi til å se en revolusjonerende utvikling innen Alzheimer sykdommen. Foto: Scanpix
Alzheimer og arv
En kvinne forteller at det er flere tilfeller med Alzheimer i familien hennes, og lurer på til hvilken grad sykdommen er arvelig.
— Det er en viss arvelig komponent i Alzheimer sykdom, forteller Skavlan.
Men diskuteres fortsatt til hvilken grad sykdommen er arvelig. Sjansene for at det er en sterk arv, er heldigvis liten.
Per dags dato er det dessverre ikke noe som kan gjøres for å forhindre denne sykdommen, men det skjer mye på forskningsfronten.
- Det er få sykdommer hvor det skjer så mye på forskningssiden som med Alzheimer sykdom. Det er et globalt problem. I løpet av 10-15 år kommer vi til å se en enorm utvikling innenfor Alzheimer!
Skavlans råd er å leve sunt og å bruke hodet.
Se tidligere sendinger
Du kan også se mange tidligere Puls-sendinger. Fra høsten 2003 har vi hatt et ekspertpanel i Puls som svarer på spørsmål om helse og livsstil. I vårt rikholdige arkiv, kan du se tidligere sendinger med Jørgen Skavlan og de andre ekspertene.
Se tidligere Puls og ekspertene på Nett-TV
Foto: NRK/Puls
Jorunn Sundgot-Borgen er neste ekspert
Mandag 7. februar skal det handle om kropp og trening. Du kan sende inn spørsmål allerede nå.