De falske nyheters festdag

Den første dagen i april er kjent som dagen hvor det er fritt fram for å lure andre. Også norsk presse har hatt som tradisjon å bløffe sitt publikum på denne datoen. Men nå er aprilsnarrene i ferd med å forsvinne fra norske medier.

Begrunnelsen for å kutte dem ut er at vi lever i en verden hvor falske nyheter konstrueres, samtidig som seriøse mediehus feilaktig anklages for å lage dem. Å lage slikt lurestoff kan ødelegge for medienes troverdighet, frykter pressen.

Nettavisen-redaktør Erik Stephansen sa det slik i 2019, da han varslet at de ikke vile komme med noen aprilsnarr: «En aprilspøk er ikke lenger, som i papiravisens dager, noe som publiseres, leses, lever og dør på 1. april. Når vi i dag publiserer en artikkel, mister vi kontrollen på den».

Alt vi har igjen er kanskje at noen i familien roper litt halvslapt «Se, en elg i hagen!» på den første aprildagen. Det er forståelig, men også litt trist.

La oss da i det minste unne oss et tilbakeblikk på noen av de mest håpløse og elleville aprilsnarrene i norsk pressehistorie:

Laserkontrollen som gikk over styr

Adresseavisen står bak noen av de mest gjennomførte aprilspøkene som har stått på trykk i norsk presse. 1. april 1995 la de mye ressurser i å lure trønderne da de fortalte om en dramatisk fartskontroll i Trondheim: En bil hadde blitt delt i to av politiets nye laserpistol!

Adresseavisen hadde jobbet hardt med forberedelsene. De fikk tak i et gammelt bilvrak som ble delt i to med en diamantkutter. Avisa hyret også inn en kvinne til å spille «sjåføren», som med et gråtende barn på armen fortalte om sin nær døden-opplevelse i møtet med politiets uvanlig kraftige laser. Politiet var også med på lurendreieriet.

Kreativiteten rundt aprilsnarrer var stor i Trøndelags største avis. Kanskje dels fordi sjefredaktøren – ifølge avisa sjøl – på den tida spanderte en flaske konjakk på den medarbeideren som kom opp med den beste aprilspøk-ideen. Og det ble nok delt ut noen velfortjente gylne dråper også etter aprilspøken i 2000.

De kunne fortelle at et russisk fly, lastet med laks, hadde måttet nødlande på E6. Det manipulerte bildet av et 155 tonn tungt Iljusjin-fly midt i veibanen ved Malvik var såpass troverdig at saken kom på trykk som en sannhet i den russiske storavisa Novyje Izvestija noen dager senere. Mange lesere ble nok likevel skeptiske til historiens sannhetsgehalt da avisa skrev at folk kunne møte opp ved flyet for å få utdelt gratis laks og flybensin.

Møt opp, ta med bøtte!

Om du blir bedt om å møte opp et sted for utdeling av gratis produkter, bør du sjekke kalenderen, for dette er en klassiker i aprilsnarr-sammenheng. Mange er nok kjent med Aftenpostens aprilspøk fra 1950 om at Vinmonopolets tapperi på Hasle i Oslo var tomt for flasker.

For å unngå å bli sittende igjen med ubrukelige varer, oppfordret de leserne til å møte opp for å hente vin for en billig penge. Eller «Vinmonopolet realiserer i dag store kvanta vin», for å si det på aftenpostsk. Og mange dukket opp.

Men lærte man av dette? Neida. 1. april 1987 fortalte Bergens Tidende at Vinmonopolet skulle dele ut 10.000 liter med konfiskert smuglervin. Ved åpning sto det 200 tørste bergensere i kø utenfor polet med tomme bøtter og flasker.

Frykten for voldelige sjakksupportere

1. april 2011 kunne avisa Nordlys fortelle sine lesere at den harmoniske ishavsbyen Tromsø sto i fare for å ende opp som en slagmark. At det det kommende sjakk-OL i byen kunne bli en orgie i blind gatevold.

Årsak: Frykt for tilreisende sjakk-hooligans.

Avisa hadde også «sitater» fra det internasjonale sjakkforbundet, som nå krevde økt sikkerhet før det kommende mesterskapet. Presidenten i Norges Sjakkforbund meldte at det pleier å oppstå håndgemeng mellom de ulike sjakkspillernes supportergrupper, og at de møter opp under mesterskap for å lage bråk og kvalm.

Kanskje ikke dét de fleste forbinder med sjakk. De fleste leserne luktet nok uansett lunta da avisa også fortalte at byens befolkning ble pålagt en egen «sjakk-skatt» for å finansiere de ekstra sikkerhetstiltakene.

Du kødder ikke med...

De fleste aprilsnarrer har til hensikt å skape god stemning. Men iblant koster det vesentlig mer enn det smaker å være avsender.

Lokalavisa Møre i Volda leste ikke stemningen i befolkningen godt nok da de i fjor kom med en spøk som gikk på koronarestriksjonene. De skrev at alle pandemistengte barnehager og skoler i kommunen skulle åpnes igjen etter påske.

At de også nevnte tankbiler med Antibac og at barn måtte bruke ansiktsvisir var ikke nok til å få leserne til å lukte lunta. Volda kommune ble nedringt av forvirrede sunnmøringer og så seg nødt til å legge ut en melding på hjemmesidene sine om at dette var humbug. Etter sinte tilbakemeldinger fra lesere ble artikkelen oppdatert med ordet «aprilsnarr» fire ganger – slik at det i hvert fall ikke skulle være noen tvil lenger.

Aprilspøken til Drammens Tidende i 2008 var også antakelig godt ment, men resultatet ble stygt.

Lederen i Drammen innvandrerråd (en modig mann) ble med på avisas aprilspøkplaner. Han «sto fram» i avisa og ba om at alkoholserveringen i en av bygatene blir stengt på fredager av hensyn til muslimenes fredagsbønn. Aprilsnarren førte til grov rasisme og muslimhets i kommentarfeltet på avisas nettsider.

Men alt i alt mente avisa at spøken var en suksess. De hadde tross alt lurt NRK Buskerud til å melde dette som en nyhet.

Telemarksavisa er en annen avis som rotet seg inn i et veritabelt vepsebol på 1. april. I 2013 fortalte de at tenåringsidolet Justin Bieber også tok en tur innom Skagerak Arena i Skien i forbindelse med sine konserter i Telenor Arena. Men dedikerte «beliebers» i grenlandsområdet gikk inn i kollektivt sjokk da det ble kjent at dette bare var tull.

Konsertarrangør Atomic gikk hardt ut mot Telemarksavisa og advarte mot de ekstreme konsekvensene det kunne få når man gjorde fansen lei seg og fortvilet. Nyhetsredaktøren valgte å fjerne saken etter å ha fått bekymringsmeldinger om konsekvensene.

I spøken ble det lovt bort Bieber-billetter til dem som møtte opp ved avisas lokaler på formiddagen 1. april. Men det ble nok bare et fattigmanns plaster på såret for de slukørede, unge jentene at de i stedet fikk utdelt gratis T-skjorter av avisas medarbeidere.

Uten sammenligning for øvrig: Like før andre verdenskrig hostet Romsdals Budstikke opp en aprilsnarr som heller ikke skulle stå seg spesielt godt. 1. april 1938 diktet de opp at selveste Adolf Hitler var på en snarvisitt i Molde.

Avisas utskremte reporter diktet opp dette sitatet:

– Det er nu engang min force å være der hvor ingen venter mig – samt å gjøre det ingen tiltror mig, «fortalte» Hitler til Romsdals Budstikke.

Hitler fortalte at turen nå skulle gå videre til Ålesund. Og han kunne berolige leserne med at det nok ikke ville bli noen krig, bare andre land var fornuftige og gjorde som han ville.

To år senere bombet han Molde i fillebiter.

Tvangskastrerte schæfere

Langt snillere er noen av aprilspøkene som NRK Dagsrevyen har laget opp igjennom årene. Men det er vanskelig å forstå at noen i det hele tatt kan ha gått på dem. Som denne, med at USAs president George H. W. Bush (altså senior) var på et hemmelig besøk i Bergen i 1992 for å skrive under på en vennskapsby-avtale.

Eller denne, fra 2004, om at Riksantikvaren fredet bomstasjonene, og at bompengene ville gå til å vedlikeholde dem. Frps Øystein Hedstrøm spilte villig med:

– Bilistene som lenge har trodd at de skulle slippe å betale bompenger den dagen veistrekningen var nedbetalt, blir nå skuffet, sa han.

Og håpte kanskje innerst inne at en del seere ikke fikk med seg at dette var en aprilspøk.

Kanskje klarte Dagsrevyen i det minste å få det til å gå litt kaldt nedover ryggen på de mange norske eierne av schæferhunder. På grunn av paring mellom ulv og schæfer i grensetraktene mot Sverige fryktet nå myndighetene at det skulle oppstå en farlig blandingsrase. Derfor måtte alle schæfere i grensefylkene i Norge nå tvangskastreres, inkludert Rex, som vi møter i reportasjen fra 2000.

Dyretemaer er en gjenganger, og Nordlys hadde en aprilspøk i 1992 som førte med seg et par surmulende debattinnlegg i etterkant. Avisa fortalte at regionsykehuset i Tromsø – noe overraskende – var i besittelse av flere hundre levende forsøksdyr, og at de tok opp for mye plass.

– Vi kan ikke drive noen zoologisk hage. Vi har ikke engang plass til alle pasientene våre, sa sykehusets ledelse.

De fortalte at dyrene nå måtte gis bort – eller avlives. Den rikholdige samlingen inkluderte flere perserkatter, tre silkeaper og sjimpansen «Erlend», som var avbildet på luftetur ved Prestvannet på Tromsøya.

Men alt var selvsagt bare jug.

Neste dag kunne Nordlys fortelle at flere hadde meldt seg for å overta de uønskede forsøksdyrene. Forsvaret ba om å få overta en pitbullterrier for å omskolere den til lavinehund, og «Erlend» var ønsket til en filminnspilling.

Hjerteskjærende nok var det også en liten gutt som ble ekstremt skuffet da han innså at det ikke ble gitt bort noen papegøyer. Kort tid i forveien hadde han mistet sin egen fugl.

Slitsomme festspill

En av de aller beste aprilspøkene i norsk presse i moderne tid ble laget av Harstad Tidende. 1. april 2011 lagde de sak på at en mann hadde sendt inn bilder av seg selv til avisa sammen med tre ulike nyfødte barn – og tre ulike mødre.

Han forklarte det med at dette var resultatet av at han hadde møtt tre ulike damer under Festspillene i byen noen måneder tidligere.

– Det var hektiske dager og ditto netter, om du skjønner, sa Knut Gaasvik, som også er hans ordentlige navn, til avisa.

Han sa også at alle mødrene syntes dette var litt spesielt, men at de hadde dannet en forening som skulle opptre som en samlet gruppe overfor ham.

Samme dag som saken sto på trykk – og gikk sin seiersgang landet rundt – ble han intervjuet av NRK:

– Jeg fikk telefon litt over åtte i morges av en kompis som var på besøk hos meg i går kveld. Han var helt forferdet over det som hadde skjedd. Jeg har to barn med to forskjellige fra før av, og at jeg nå skulle ha fem med fem forskjellige ... Det var ti minutter med monolog fra hans side, før han endelig forsto at det var en spøk, sa han.

Gaasvik hadde i det minste advart sin mor og sine barn på åtte og femten år før saken sto på trykk.

Kilder: Adresseavisen, Nordlys, Aftenposten, Nettavisen, Bergens Tidende, Møre, TV 2, Drammens Tidende, Journalisten, Telemarksavisa, VG, Romsdals Budstikke, NRK, NRK og Harstad Tidende.

Endring 02.04.2021: I første versjon av saken skrev vi at Nettavisen tok et endelig farvel med aprilsnarrer i 2019. Det riktige er at Nettavisen varslet at de ikke ville lage noen spøker det året. Men i 2021 valgte de å lage en ny.

Anbefalt videre lesning: