NRK Meny
Normal

Dropper aprilsnarr etter «fake news»-frykt

Bergens Tidende kutter den årlige aprilspøken. Debatten rundt falske nyheter gjør at mediene er redde for å gamble med sin troverdighet.

Avisene dropper aprilsnarr

Det har vært en årviss tradisjon i pressen at man har lurt inn en tullenyhet på 1. april for å lure og more leserne, lytterne og seerne.

Det er i år 67 år siden en av de best kjente aprilspøkene sto på trykk i Aftenposten, hvor folk ble lokket til Vinmonopolet med tomme spann og bøtter for å få nesten gratis vin (se flere aprilspøker lenger ned i saken).

Kutter aprilspøken

Denne tradisjonen er nå under kraftig press, og flere nyhetshus har de siste årene droppet den. Verken NRK Nyheter, Dagbladet, Aftenposten eller VG publiserer aprilspøker lengre.

Ett av nyhetshusene som nå også legger ned 1. april-spøken er Bergens Tidende.

– Vi lager mye munter og morsom journalistikk i BT gjennom et år, men kravet er at det skal være sant. 1. april-spøk er en morsom tradisjon i norsk presse, men i det klimaet vi er i nå med spredning av falske nyheter blir det feil av oss som lever av troverdighet å levere falske nyheter bare fordi kalenderen sier 1. april, sier sjefredaktør Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende.

– Dårlig timing

Ansvarlig redaktør Kristin Monstad i Drammens Tidende går samme vei.

– 1. april-spøken er en morsom og litt rar tradisjon. Men jeg mener vi skal være forsiktig med å lure folk siden troverdigheten er vår viktigste kapital. Det som står i Drammens Tidende skal være sant, sier hun.

Hun sier at det er langt viktigere hva de gjør de 364 andre dagene i året.

– Men timingen kunne ikke vært dårligere enn nå med å komme med en halvdårlig aprilspøk, sier hun.

– Er mediene skyggeredde og selvhøytidelige?

– Jeg tror vi skal glede og engasjere leserne uten å ha aprilspøken. De som har interesse av det får lete med lys og lykte i andre medier, men de finner dem ikke i Drammens Tidende i år.

Fortsetter med aprilsnarr

Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk

Så lenge Vebjørn Selbekk er redaktør i Dagen kommer de til å trykke en tullenyhet 1. april hvert år.

Foto: Nesvold, Jon Olav / NTB scanpix

Vebjørn Selbekk i avisen Dagen nekter å følge strømmen i denne saken, og insisterer på at de skal ha en årlig aprilspøk så lenge han er sjefredaktør.

– Vi skriver om så alvorlige og tunge ting hele året ellers at det er viktig å ha en sak som bare er tull og tøys, sier Selbekk.

– Bør man ikke unngå dem i tider hvor mediers troverdighet er så viktig?

– Jeg skjønner argumentasjonen, men for å unngå dette må mediene opplyse etterpå om at det var en spøk. Dessuten er de beste aprilspøkene i avisene saker hvor leserne responderer og interagerer, og selv finner ut at det var en aprilspøk. Men det er viktig å unngå å lage saker som kan leve videre på internett og forveksles som ekte nyheter.

Komiker Per Inge Torkelsen syns det er trist hvis aprilsnarr forsvinner fra media.

– Fake news er jeg redd selvfølgelig, men fake news på 1. april må ikke forsvinne, for det er humor og det er livsglede. Fake news må ikke få drepe den gleden på 1. april, sier Torkelsen

NRK-sak oppsummerer aprilsnarrene for 28 år siden.
I 2016 hadde NRK Super aprilsnarr om innføring av 18-årsgrense på å kjøpe godteri
USAs president George Bush på lynvisitt til Bergen for å underskrive vennskapsbyavtale var NRKs aprilsnarr i 1992