Fant humor i alvoret

Når Ken André Ottesen (45) ser lokalavis-saker som dette:

Så tenker han: «Norge er verdens beste land å bo i.»

Ottesen er VG-journalist og har vunnet flere priser for forsider han har komponert for Norges største avis. Men han har også 18 års erfaring som journalist i mindre aviser. Og han er «fra landet», sier han.

– 12.-generasjons, innavla totning.

Det er stolthet i stemmen. Han elsker «landet», lokalsamfunnet, lokalaviser.

– Og vanlige folk.

På fritida drifter han instagramkontoen BAdesKen. En vennskapelig nyhets-harselas med morsomme, underfundige og rare saker – primært fra norske lokalaviser. Det finnes 270 av dem. Det er nok å ta av.

Humorkontoen har over 200.000 følgere og mange millioner ukentlige visninger.

Ken André Ottesen har bygget seg opp et lokalavis-diggende tysterkorps fra hele landet. Det pågår en landsomfattende leteaksjon etter humor i pressen 24 timer i døgnet – og de finner noe – hele tiden:

– Jeg får over 1000 tips om saker hver eneste dag. Og jeg svarer dem alle, sier Ottesen.
– Hvordan får du tid til det?
– Jeg vet egentlig ikke.

Han bruker mye tid på internettsysselen. Opp mot seks timer om dagen. Ved siden av full jobb i VG og pendling mellom Bergen og Oslo – og tekstforfatterjobb. Og bokskriving. Han er en av dem.

Pandemi + humor = ?

Da koronapandemien ble til voldsomt alvor i Norge 12. mars, og alle ble bedt om å holde seg hjemme og unna hverandre, ble Ottesen sittende med en undrende rynke i panna. Finnes det moro i nyhetsbildet nå?

– Først tenkte jeg at BAdesKen skulle få en pause til dette var over. At situasjonen rett og slett var for alvorlig til å spøke med. Landet var i dyp krise.

Så dukket denne godbiten fra Avisa Valdres opp i tipsboksen:

– Som om det ikke er vanskelig nok å lykkes i Etnedal fra før.

Det kriblet i fingra. Ottesen tenkte og resonnerte: «Legene trengs – søppeltømmerne trengs – vaskepersonalet trengs – butikkansatte trengs. Og pokker, de lo vel under 2. verdenskrig og svartedauden også? Vi trenger vel humor òg?»

– Hele premisset for humor er at folk klarer å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må klare å ha medfølelse med folk som ligger i respirator og dør – og respekt for deres pårørende, samtidig som vi klarer å le av det som skjer rundt oss.

Han bestemte seg for å fortsette.

Noe av det mest påfallende Ottesen så i starten av krisa var lokalavisenes frykt for å bli forbigått: «Tenk om den største nyhetssaken i moderne tid bare passerer oss? Tenk om ingen i bygda får korona? Tenk om det bare er de store avisene som får skrive om dette?».

– Det ble bygget forventninger. Som i denne saken fra avisen Raumnes:

– Det er klart det nærmer seg Nes. Det er en verdensomspennende pandemi!

En annen godbit han falt for:

– Det er nesten så man aner journalistens skuffede fingre fare over tastaturet. 'Og den er negativ.'

Nærmest suksess, derimot, synes han Harstad Tidende var.

– Der kunne man ane at noe stort var på gang allerede i tittelen.

– Hvis du lukker øynene, kan du høre lokalavisen falle på målstreken, sier Ottesen.

Ja visst fantes det humor i korona-Norge! Men alle likte ikke alt. Ottesen fikk noen tilbakemeldinger fra folk som ikke syntes det passa seg å fjolle med korona-saker, men det var få.

Og det er jo alltid noen som reagerer.

– Jeg bestemte meg for ikke å høre på noen. Det er alltid noen som finner fram krenkekrakken.

I løpet av den første uka av «de strengeste tiltak og restriksjoner Norge hadde sett siden krigen», hadde Ken André Ottesens lokalnytt-fjolling 10 millioner visninger på BAdesKen.

– Folk var hjemme, og folk var på internett. Det var helt tydelig.

Ved første øyekast på BAdesKens «skakke» lokalsaker kan det kanskje se ut som et tilfeldig sammenraska utvalg, men det er ikke det, skal vi tro Ottesen. Han har klare kjøreregler.

Si unnskyld om du gjør feil.

– Det er noe vi i pressen ikke er gode nok på, og som irriterer meg med min egen yrkesgruppe. Alle gjør feil. Det viktigste er at de rettes opp, sier Ottesen.

Som i denne notisen fra Vikebladet:

– Klasse!

Flere regler: Ikke vær ondsinnet, ikke ha det moro på bekostning av døde mennesker, folk i krise og tragedier. Ikke le av hvordan folk ser ut. Ha respekt for lokalaviser, lokalsamfunn og genuint engasjement. Og bruk oppmerksomheten til noe nyttig.

– Jeg føler ofte en slags plikt til å ha et godt budskap i bunn. Det er mitt hjertebarn – at vi nordmenn skal få klage på ting, og vi skal få være sure og gretne – men vi må ha to tanker i huet på en gang. Det er ikke sikkert det er en menneskerett at kommunen skal fylle hullet i veien, om du skjønner hva jeg mener?

Ken André Ottesen mener vi ofte glemmer betydningen av ordene vi bruker. Hvor kraftige de egentlig er. Var dette egentlig tortur?

– Det er selvsagt irriterende å måtte høre på kirkeklokker en hel time, men er det ren tortur? Stikker noen nåler inn under neglene dine? Setter de strøm på testiklene dine? Binder de deg fast på en planke og senker deg ned i et badekar? Lar de deg henge etter tomlene fra taket i flere uker? Det finnes ganske mange mennesker i verden som skulle gitt hva som helst for å høre kirkeklokker ringe en hel time.

Gamle helter sto fram

Det har skjedd mye trist under koronakrisen, men det har også skjedd en del fint. Ottesen snakker med beundring om alle som har stilt opp i en helt ny og utfordrende hverdag. Lærere, hjemmekontorister, kommunestyrer som har holdt videomøter der halvparten av ansiktene på skjermen er opp ned. Det krever iherdighet.

Men det er spesielt de eldre som har fått hans selverklærte, mørke journalisthjerte til å smelte.

– Mennesker som har levd et langt liv har dødd i denne perioden, i visshet om at ingen fikk lov å komme i begravelsen.

Det var også landets eldre som engasjerte aller mest på BAdesKen:

– Jeg vet ikke hva Reidar spilte. Jeg vet ikke hva Reidun tenkte. Men det var første gang i livet jeg fikk tårer i øynene av trekkspill på en god måte.

Selv om det var de eldre som døde, var det fra dem håpet kom, tenker Ottesen. Og retning.

– Det var de som ba folk skjerpe seg. Som Inger Marie og Kjell fra Gjøvik:

Og 91 år gamle Torbjørg fra Gudbrandsdalen:

– Men altså. I de vanligste sakene du deler på BAdesKen er det latter og baluba. Disse sakene om de eldre er mer i «nååhh»-kategorien. Hjertevarme, ikke humor per se? Har du utvidet rammen litt?

– Ja, kanskje. Og jeg skal være forsiktig med å trå utenfor hva folk forventer. Men det var en dugnad og vi må heie på dem som bidrar. Og jeg ble veldig grepet av disse gamle folka og den stoiske roa deres.

Han var ikke alene. Over 22.000 nordmenn ga Reidar som spilte trekkspill for kona Reidun et hjerte. Mange tusen kommenterte og delte bildet.

I gamle dager var sosialiseringsprosessen noe som gikk fra generasjon til generasjonen – men nå er den opplæringa brutt opp litt, synes Ottesen. Det kommer så mye nytt hele tiden.

– Barna lærer pappa PC. Det er et rollebytte. På mange måter fint, på andre måter trist. For eldre har så mye livsvisdom vi kunne fått med oss om vi hadde tatt oss tid.

Nå blir det bok

9. september kommer boka «Norske mann i hus og hytte», med politisperrebånd over hytte på bokomslaget. Hvordan vi klarte oss igjennom koronakrisens første fase – sett igjennom lokalavis-gjøgler-øya til Ken Andre Ottesen og BAdesKen. Det blir en slags dokumentar.

– Hvorfor bok?

– Det har vært så mye gøy. Jeg tror vi kommer til å le voldsomt av mye av det som har skjedd om 20 år.

Hytteforbudet, «hatet» mot hytteeierne, mot joggerne, mot folk som hamstret dopapir.

– Det var vel en periode der at nazister var på åttendeplass av folk vi hata i Norge. Det var en slags felles hjernekollaps, sier Ottesen og ler.

Boka er delt opp i temaer og skal servere øyeblikksbilder av hvordan Norge og nordmenn takla den nye hverdagen. Det blir tidslinje, hvem vi hata når, når nye ord som «Hosteskam», «vinchat» og «søringkarantene» kom inn i språket. Små og store saker fra den nye hverdagen – i hele landet.

Det blir nok anledning til å le og riste på huet – og kanskje kjenne litt på flauhet. Det er sikkert mange av oss som har hatt en eller annen reaksjon eller refleks i løpet av unntakstilstanden som kanskje ikke tåler etterpåklokskapens lys like godt.

– Men instagram-kontoen fortsetter, også etter koronaen og den nye boka?

– Ja. BAdesKen er en hyllest til Norges lokalaviser, og den fortsetter. Ytre kokohøyre tror det går til helvete med mainstream-media, men det gjør ikke det. Det går veldig bra, faktisk. Med alle lokale, regionale og riksmedier. De kan ta det helt rolig.

• Denne saken er delvis basert på radioprogrammet Sommer i P2 der Ken André Ottesen var gjest. Du kan høre det her. (Anbefales!)

Se Ottesen som gjest hos Lindmo:

Anbefalt videre lesning: