NRK Meny
Normal

– Våre standpunkt er spiselige for veldig mange

– Vi kan snakke med alt og alle, sier Erik Solheim. Når tiden mot en ny klimaavtale er i ferd med å renne ut, har verdens forhandlere hentet inn en nordmann for å lete etter de gode kompromissene.

Erik Solheim

Erik Solheim reiser til Sør-Afrika for å finne kompromiss i arbeidet mot en ny klimaavtale.

Foto: Margrethe Miljeteig / NRK

I dag reiser han til Sør-Afrika for å megle mellom noen sterke motsetninger.

Erik Solheim, Norges miljø- og utviklingsminister, er satt inn for å lede arbeidet med en mulig videreføring av Kyotoprotokollen i en ny klimaavtale. Frem mot, og under FNs klimaforhandlinger, COP17, i Durban i Sør-Afrika - håper han at flere land kan lire på kravene for å nå en enighet på et viktig punkt i samtalene.

Om ett år går verdens eneste klimaavtale ut på dato. Det er foreløpig lite som tyder på at de 193 landene under FN vil komme fram til en enighet før den tid.

Les også: Norge skal lede arbeid for ny klimaavtale
Les: Norge og Australia forlenger frister for å redde klimaforhandlingene

En videreføring av Kyoto i en ny avtale er et område hvor Norge har fått stor tillit til å prøve å finne kompromisser, det skal vi jobbe med - og jeg tror vi skal lykkes med det

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim

– Ett ord: kompromiss

– Min infallsvinkel kan oppsummeres i ett ord: kompromiss. Det må finnes en løsning som alle kan godta, sier Erik Solheim til NRK.no.

Det ser likevel vanskelig ut.

For å bli med i en ny avtale ønsker utviklingslandene sterkt å videreføre Kyotoprotokollen, som de aller fleste industriland har underskrevet, med unntak av USA.

Japan, Russland og Canada er blant dem som er sterkt i mot. Også finnes blokken som kan se for seg en videreføring, bare de største utslippskjempene blir en del av avtalen.

Kina, som er blitt betegnet som et u-land, har nå verdens største utslipp av klimagasser, og mange mener at de derfor bær være en naturlig del av fremtidige kuttforpliktelser.

Problemet ligger likevel i at mange u-land, deriblant også India, mener de bør ha rett til utslippene de har, uten begrensninger - på lik linje med det de industrialiserte landene hadde da de bygget seg opp sine store økonomier for flere tiår siden.

Solheim forteller at Norge er satt inn som «megler» på dette området, fordi «vi har standpunkter som er spiselige for veldig mange.

– Vi er villige til å videreføre Kyotoavtalen, men vi har også stor forståelse for EUs synspunkt - nemlig at det gir ikke mening å videreføre Kyoto med mindre USA og Kina også forplikter seg til utslippskutt i årene fremover. Vi har forståelse for utviklingslandenes syn her, og vi kan snakke med alt og alle.

Arbeider med enkeltområder

Under toppmøtet i København i 2009 var det enorme forventninger til at det danske formannsskapet skulle få til en enighet som kunne føre fram til en ny internasjonal avtale på klimaområdet. Isteden førte samtalene i Danmark til store splittelser mellom utviklingsland og industrialiserte land.

Les også: Her er løftene fra København
Les: Ikke færre floker etter Tianjin

Under klimatoppmøtet i Cancun i Mexico i fjor vinter ble det derfor like mye fokus på å forene partene, som å komme seg videre i samtalene om en ny avtale.

Les: Solheim gir opp Mexico-avtale
Les mer: - Gud har vært i Mexico

Landene ser ut til å ha moderate forventninger til at en ny avtale skal komme på plass før Kyotoprotokollen utløper om ett år. Isteden arbeides det med enkeltområder der det er større enighet - og som man til slutt kan skrive inn i en endelig avtale.

Solheim håper å få landene med på å videreføre flere av mekanismene som ligger inn under Kyoto-protokollen.

– Det viktige er selvfølgelig å beholde alle de institusjonene og alt byggverket som ligger i Kyotoavtalen, for vi trenger ikke mindre sånt - vi trenger mer. Vi må ikke fjerne det vi har, men tvert om bruke det som en grunnmur for å bygge flere etasjer i det huset, sier Solheim.

Det er ikke Norge som er i kjernen av motsetningene. Motsetningene ligger i ytterkantene - de landene, som for eksempel Japan, som sier at de er skeptiske til en ny forpliktelsesperiode - og utviklingslandene som sier at det må vi ha. Norge kan bidra til å snakke med dem alle sammen

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Video Erik Solheim tror enkeltbeslutninger vil lede fram til full klimaavtale

VIDEO: Solheim skal lede arbeidet med å finne kompromiss til hvordan man kan få Kyoto-protokollen inn i en ny klimaavtale.

– Må både få høna til å legge egg, og eggene til å vokse opp

Solheim er en evig optimist når det kommer til klimaarbeidet, men understreker at den ene, og altomspennende klimaavtalen som mange venter på, ikke kommer i nærmeste framtid.

– Det vi ikke må glemme er at, mens forhandlingene jo er veldig vanskelig - så skjer det utrolig mye positivt ute i virkeligheten, og det er jo til syvende og sist det viktigste.

Han viser til Kina som er verdensledende på både sol- og vindenergi, men som likevel er tilbakeholdne med å skulle underlegge seg et internasjonalt regelverk.

– Sør-Korea gjør også en hel masse på hjemmebane, Australia får nå et kvotesystem som de presser gjennom parlamentet med snau overvekt - men de får det til. Og i Tyskland har forbundskansler Merkel nå gjort beslutninger som betyr en dramatisk tysk satsning på fornybar energi.

– Så hvorfor jobber man så intenst i FN, hvis alle beslutningene skjer utenfor dette forumet?

– Vi trenger både en forpliktende, internasjonal avtale - som jeg ikke tror kommer én gang i et «big bang», men som kommer til å komme skritt for skritt. Men vi trenger samtidig at folk gjør ting ute. Disse tingene henger sammen, for jo mer vi får til i en internasjonal avtale, jo større press blir det på landene for å få til ting hjemme, for eksempel å utvikle teknologi.

Jo mere land utvikler teknologi, jo lettere vil det være for dem å forplikte seg til en internasjonal avtale. Så her er det litt som med høna og egget - hva kommer først? Vi må gjøre begge deler - både få høna til å legge egg, og eggene til å vokse opp

Erik Solheim om klimaforhandlingene

– Masse har skjedd, men ikke nok

Solheim understreker at FN er det ene stedet hvor en internasjonal klimaavtale kan finne sted - og for at det skal skje må flere beslutninger på plass.

– Det er tatt en hel masse enkeltbeslutninger, sammen med ting enkeltland gjør hjemme. Men det må bygge opp til at vi på et tidspunkt får mer omfattende internasjonale avtaler. For det er det som er situasjonen - en hel masse har skjedd, men ikke nok har skjedd. Det er dette «nok» vi må legge på, år for år.

Les: – Her har alle veto

Les også: Statsledere boikotter en klimaavtale fra Sør-Afrika

Hva har skjedd med temperaturen på kloden? Hvorfor har det skjedd? Og hva kan vi gjøre med det? Det er 137 år siden vi fikk de første globale temperaturmålingene. Fysiker Bjørn Samset holder festkveld for klimanerder og gir oss hele fortellingen om hvordan klimaet har endret seg, på 137 minutter. Med på festen er Selda Ekiz og Torkild Jemterud. De kommer til å lage bråk.