Hopp til innhold

Greta Thunberg om Norges klimarykte: – Veldig hyklersk

Klimaaktivisten tror oljeproduserende land som Norge begynner å få panikk. Samtidig ler hun av alle konspirasjonsteoriene om henne.

TV-Greta Thunberg

Thunberg advarer unge klimaaktivister om at koronatrøtte mennesker verden over kanskje ikke vil være så opptatt av klima den nærmeste tiden.

Foto: Alex Board / AP

Thunberg advarer unge klimaaktivister om at koronatrøtte mennesker verden over kanskje ikke vil være så opptatt av klima den nærmeste tiden.

Foto: Alex Board / AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– De skandinaviske landene har et rykte på seg for å være grønne og bærekraftige. Men i realiteten, når du tar med alle utslippene, er ikke det bildet så fint lenger, sier Thunberg til NRK.

Hun mener Norge er et land som skiller seg ut i så måte, fordi det er en stor oljeprodusent.

– Men av forskjellige grunner blir de likevel ikke holdt ansvarlig. For eksempel fordi de sier at oljen blir brent et annet sted. Så det er selvsagt veldig hyklersk på en måte, sier hun.

Klimaaktivisten møter pressen i forbindelse med den nye BBC-dokumentaren «Greta: et år for å forandre verden». Hun sier til NRK at hun tror den fossile energiens tidsalder går mot slutten.

– Den siste tiden har jeg sett tegn på at oljeproduserende land som Norge, Saudi-Arabia og Canada begynner å føle presset, sier Thunberg.

Hun viser til den historiske dommen mot Shell i Nederland forrige uke, hvor oljegiganten ble dømt til å kutte egne utslipp. Hun trekker også frem den nye rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA), som slår fast det ikke er rom for nye olje- og gassfelt om verden skal nå 1,5-gradersmålet.

– Det føles som de (oljeproduserende land journ.anm.) begynner å få panikk og prøver å diskreditere alle som sier noe, og prøver å spre alternativ informasjon, for å kunne fortsette å utvinne og tjene penger, sier Thunberg.

Sweden Climate Thunberg

Thunberg har fortsatt sin klimastreik under pandemien, digitalt og sosialt distansert.

Foto: Fredrik Sandberg / AP

Thunberg har fortsatt sin klimastreik under pandemien, digitalt og sosialt distansert.

Foto: Fredrik Sandberg / AP

Mener klimamål ikke er nok

Det siste året har flere av verdens største utslippsland kommet med nye, ambisiøse klimamål. Blant annet skal USA halvere sine utslipp innen 2030, mens Kina har lovet å bli karbonnøytrale innen 2060 – det vil si, ikke slippe ut mer CO₂ enn de greie å ta ut igjen av lufta.

Thunberg mener målene er vel og bra, men er opptatt av at de ikke er nok.

– Det blir tydeligere og tydeligere at dette ikke er nok hvis vi skal holde oss under 1,5 grad eller til og med to grader, sier hun.

Samtidig ser hun tegn til at stadig flere ser ut til å komme til samme konklusjon.

– Jeg tror flere og flere folk begynner å forstå at det er ikke nok. Og det syns jeg gir mye håp, sier hun.

– For noen år siden kunne man si at vi beveger oss raskt i riktig retning, vi gjør store fremskritt. Men når vi ser tilbake nå, ser vi at det gjør vi faktisk ikke. Akkurat nå opplever vi den nest største økningen i utslipp noensinne.

Frykter koronatrøtthet skal ramme klimasaken

Thunberg forteller at pandemien naturlig nok har påvirket klimaaktivismen. Flere steder i verden har skolestreikerne måtte holde demonstrasjonene sine digitalt.

Australia og New Zealand er blant de få stedene det har vært mulig å samles de siste månedene. Thunberg forteller at hun har blitt rørt av å se bilder fra klimademonstrasjoner derfra.

Men hun advarer unge klimaaktivister om at koronatrøtte mennesker verden over kanskje ikke vil være så opptatt av klima den nærmeste tiden.

– Folk vil ikke ønske å høre dårlige nyheter, de vil bevege seg ut og fokusere på løsninger. Det må vi selvsagt gjøre, men vi må også ta inn over oss realitetene. Så mitt råd vil være: Vær tålmodige. Folk vil kanskje ikke ha lyst til å høre på dere på en stund, men momentet vil snart komme tilbake. Så vi må bare fortsette å jobbe på for å få oppmerksomhet igjen.

A 14 year-old activist participates in a rally demanding climate change action in Sydney

Klimademonstrasjon i Sydney i Australia i mai.

Foto: Loren Elliott / Reuters

Klimademonstrasjon i Sydney i Australia i mai.

Foto: Loren Elliott / Reuters

Thunberg har selv valgt å droppe det store klimatoppmøtet i Glasgow i november. For hun tror ikke alle land vil kunne delta i de viktige forhandlingene på lik linje, blant annet på grunn av skjevfordeling av vaksiner mellom rike og fattige land.

Men hun mener også at det er ting å lære fra verdens respons på pandemien, som det er mulig å ta med seg inn i klimakampen.

– For eksempel av vi faktisk behandlet en krise som en krise. Media kan begynne å behandle en nødssituasjon som en nødssituasjon, sier hun.

– Det viser også hvor avhengige vi er av vitenskapen. Både som en løsning, som når vaksiner ble utviklet på rekordtid. Men også som et varsko.

Ler av konspirasjonsteoriene

I BBC-dokumentaren snakker Thunberg om hvordan det er å få massiv negativ oppmerksomhet, fra alt fra verdensledere til vanlige folk på nett. Hun har også fått med seg de mange konspirasjonsteoriene som florerer om henne.

– Et øyeblikk er jeg en amerikansk agent, neste øyeblikk er jeg en russisk agent. Så en pakistansk agent. Et øyeblikk er jeg kommunist, neste øyeblikk er jeg kapitalist. Det kommer bare fra alle mulige retninger, de prøver alle å bruke meg politisk. Jeg greier ikke følge med på alle konspirasjonsteoriene, det er veldig gøy, sier hun.

Hun sier all oppmerksomheten ikke har påvirket hennes psykiske helse negativt. Klimaaktivismen har hatt motsatt effekt, forteller hun. Å føle at hun utgjør en forskjell ved å gjøre noe hun brenner for har gjort henne mer lykkelig.

– Men det er klart at det blir satt et urimelig press på tenåringer og også barn. Selvsagt vil vi ikke gjøre dette. I en perfekt verden ville det ikke vært bruk for klimaaktivister, spesielt unge klimaaktivister, sier Thunberg.