Fire sjokk på ti dager: – Et vendepunkt for oljeindustrien

En rapport fra «oljeindustriens venner», en dom i Nederland og to generalforsamlinger i USA. – Det er nå vi begynner å ta klimakrisen som en krise, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt.

Havet utenfor Kypros i det østlige Middelhavet er ett av områdene der oljegiganter som ExxonMobil har gjort store funn de siste årene.

Havet utenfor Kypros i det østlige Middelhavet er ett av områdene der oljegiganter som ExxonMobil har gjort store funn de siste årene.

Foto: Petros Karadjias / AP

For fem år siden var klimaaktivister henvist til å vifte med plakater utenfor generalforsamlingene til oljeselskapene. I beste fall fikk de fremmet forslag som ble nedstemt, med stor margin, skriver Bloomberg.

I løpet av noen få dager i mai har oljeverdenen endret seg radikalt.

– Det som har skjedd er en game changer eller veiskille, sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Saltvedt, til NRK.

De store ordene skyldes fire hendelser i oljeverdenen:

  • Det internasjonale energibyrået (IEA) sa i en rapport 18. mai at det bør bli slutt på å lete etter olje og gass. – Det at dette kommer fra olje- og gassektorens «venner» tror jeg vil endre diskusjonen ganske mye, sa forskningsdirektør Glen Peters ved Cicero til NRK.
  • Oljeselskapet Shell ble i Nederland dømt til å kutte karbonutslippene sine i kampen mot klimaendringer. I dommen fra 26. mai heter det at Shell må kutte utslippene med 45 prosent innen 2030.
  • Oljegiganten ExxonMobil fikk på generalforsamlingen 26. mai valgt inn to klimaaktivister i styret, skriver Bloomberg. De ble valgt inn til tross for kraftig motstand fra styreformann og administrerende direktør i ExxonMobil, Darren Woods.
  • I oljeselskapet Chevron stemte et stort flertall (61 prosent) av aksjonærene 26. mai mot styret og gikk inn for at selskapet skal redusere utslippene. Det gjelder også for utslipp som kommer fra dem som kjøper olje og gass fra selskapet, skriver Bloomberg. Chevron er USA nest største oljeselskap.
Styreformann og administrerende direktør i ExxonMobil, Darren Woods

Styreformann og administrerende direktør i ExxonMobil, Darren Woods, jobbet aktivt mot valget av de nye styremedlemmene, men fikk flertallet mot seg.

Foto: Brendan McDermid / Reuters

– Et ydmykende nederlag for Exxon

Aktivistfondet Engine No. 1 ble dannet for seks måneder siden og hadde bare 0,02 prosent av aksjene i ExxonMobil.

Likevel klarte gruppen å påføre oljegiganten det Bloomberg kaller «et ydmykende nederlag for Exxon».

Saltvedt sier at ExxonMobil er et av selskapene som har strittet lengst mot klimaendringene.

– De har ikke ønsket å ta del i omstillingen og de nye energiformene som skal kutte utslippene, sier hun.

Teodor Sveen-Nilsen, finansanalytiker i Sparebank1 Markets

Analytiker Teodor Sveen Nilsen i Sparebank 1 Markets er skeptisk til de umiddelbare virkningene av de siste dagenes hendelser.

Foto: Johan Sættem / NRK

Analytiker Teodor Sveen Nilsen i Sparebank 1 Markets sier at IEA-rapporten er et bestillingsverk fra FN.

Selv om klimaaktivistene bare hadde 0,02 av aksjene, fikk de støtte av storeiere som pensjonsfond i USA og verdens største investeringsfond, Blackrock.

Saltvedt mener at det er interessant at et fond som Blackrock nå begynner å stemme for tiltak som gjør at man må ta hensyn til klima.

Blackrock bestyrer totalt over 72.000 milliarder kroner, mer enn seks ganger verdien på det norske oljefondet.

Det som skjedde med ExxonMobil og Chevron viser ifølge Saltvedt at vi er på vei inn i en ny æra.

Investoraktivistene har jobbet mye for seg selv i lang tid. De senere årene er det flere og flere som har støttet dem.

– Nå har de flertall og har fått disse sakene gjennom. Det er et gjennombrudd, sier hun.

På vippepunktet

Sjefsanalytiker i Nordea, Thina Margrethe Saltvedt

– Klimakampen har flyttet seg fra å være i de tradisjonelle klimaorganisasjonene til styrerommene. Det er veldig interessant., sier sjefanalytiker i Nordea, Thina Margrethe Saltvedt.

Foto: Privat

– Vi er på vippepunktet. Når det nå kommer gjennom i styrerommene viser det at det er nå vi begynner å ta klimakrisen som en krise.

IEA-rapporten og de andre hendelsene kan bidra til at det blir vanskeligere for oljeselskapene å skaffe penger til å betale nye prosjekter.

Flere banker har sagt at de ikke lenger vil låne ut penger til nye prosjekter innen fossilt brennstoff. Andre banker setter opp rentene på nye lån til oljebransjen.

– For oljeselskapene betyr dette at de må ha en langt raskere omstilling enn hva de tidligere har planlagt – de har rett og slett ikke noe valg. De må skru opp tempoet på omstillingen, sier Saltvedt.

– Mange bekker små

Analytiker Teodor Sveen Nilsen mener at verden går mot lavere CO₂-utslipp og lavere oljeutslipp.

Derfor vil alle sånne rapporter og synspunkter fra aksjonærer være med på å vri oljeselskapenes investeringer bort fra olje, men han er skeptisk til de umiddelbare virkningene av de siste dagenes hendelser.

– Symboleffekten er nok større enn den reelle effekten på kort sikt, men mange bekker små gjør en stor å, sier han.

Thina Saltvedt trekker spesielt frem IEA-rapporten og sier at den er sensasjonell og setter en ny æra.

– Den er blitt brukt som bibelen av energi- og finansmarkedene og politikere. IEA-rapporten er det man har lent seg på ved valg av strategier. Så når de gjør denne helomvendingen, er det klart at det blir lagt merke til, sier hun.

Nilsen peker på at IEA-rapporten er et bestillingsverk fra FN i forkant av klimatoppmøtet i Glasgow i november om hva som skal til for å nå 1,5 gradersmålet.

– IEA har ikke tatt noen stilling til sannsynligheten for at dette vil skje, men sier noe om hva som må til for nå 1,5 gradersmålet, sier han.

Den franske oljegiganten la fredag frem en ny stragegi (og en ny logo) for å gjøre selskapet mer klimavennlig frem mot år 2050.

Den franske oljegiganten la fredag frem en ny strategi (og en ny logo) for å gjøre selskapet mer klimavennlig frem mot år 2050.

Foto: CHRISTOPHE ARCHAMBAULT / AFP

Tilbud- og etterspørsel

Nilsen viser til at oljemarkedet består av en etterspørsels- og en tilbudsside. Han mener at det er lettere å gjøre noe med tilbudssiden enn etterspørselsessiden.

Det kan føre til at verden vil ønske langt mer olje enn det som tilbys, dersom man reduserer investeringene for raskt.

– Slutter man å investere i nye felt, vil det føre til et fall i verdens oljeproduksjon på 4–6 prosent i året. Hvis man slutter å investere i felt som allerede er i produksjon, kommer verdens oljeproduksjon til å falle med 15–20 prosent i året. Det er fall som er dramatisk større enn man klarer å redusere etterspørselen med på kort sikt, sier Nilsen.

Selv om ikke Saltvedt er direkte uenig med Nilsen, mener hun at etterspørselen vil falle fremover.

– Hvis de ikke ønsker å omstille seg, må de bygge med aktiviteten i tråd med nedgangen i oljeetterspørselen – hvis ikke kan de i verste fall gå konkurs. Arbeidsplasser, kapital og teknologi kan da gå tapt, sier hun.

SISTE NYTT

Siste nytt