Se Bidens klimamøte: Ber verdenslederne ta grep

Hopp til innhold

Torsdag ble det kjent at USA forsterker klimamålene sine.

Amerikanerne skal kutte 50–52 prosent i sine utslipp innen 2030, sammenlignet med nivået i 2005. Dette er dobbelt så mye som det forrige målet.

Det nye målet ble kunngjort av president Joe Biden under hans digitale klimamøte, der 40 av verdens rikeste land deltar.

– Sammen skal vi klare å halvere klimagassutslippene våre. Og dette skal vi som en nasjon klare før tiåret er omme, sa Biden.

Under talen understreket Biden at USA skal satse stort millioner av nye arbeidsplasser innen grønn industri.

Det var i januar den nybakte presidenten inviterte til klimamøtet – et slags vorspiel før klimatoppmøtet som skal holdes i Glasgow i november.

Men det var ikke akkurat festlig stemning over Bidens tale, som ga tydelig beskjed til de verdens stats- og regjeringsledere om å ta større klimaansvar.

– USA står for under 15 prosent av verdens totale utslipp. Jeg tror dere alle vet at ingen nasjon klarer denne kampen alene. Alle, og spesielt dere som representerer verdens største økonomier: Nå må dere ta grep. Vi har virkelig ikke noe valg. Vi må få dette gjort.

I løpet av de to kommende dagene vil også temaer som økonomisk hjelp til utviklingsland, klimatilpasning og restaurering av natur stå på agendaen.

Kina med på laget

Også Kinas president Xi Jinping er med i det digitale rommet.

Det var knyttet forventninger til at han muligens ville annonsere et forsterket klimamål, men presidenten gjentok Kinas mål om at utslippene skal slutte å øke innen 2030, og at landet skal være karbonnøytralt innen 2060. Kina er det landet i verden som står for de høyeste klimagassutslippene.

Les også: Kina og USA samarbeider om klima: – Et lyspunkt i en ellers mørk verden

Venter «ren energi-boom»

Landene som er invitert til det todagers lange klimamøtet står samlet for 80 prosent av verdens utslipp.

Norge, med statsminister Erna Solberg, er blant navnene på gjestelisten. Hun er glad for at USA har tatt på seg den grønne ledertrøyen.

– Vi ser nå at flere av de andre landene begynner å komme med forsterkede klimamål som et resultat av amerikansk lederskap. Dette gir en positiv driv frem mot Glasgow til høsten, sier Solberg.

Burde kutte mer

SVs Lars Haltbrekken er ikke like imponert.

– Erna Solberg må gi Joe Biden en real tupp i rumpa. Dette er et svakt mål, som knapt gjør at vi holder oss innenfor tograders oppvarming. Vi forventer mye mer fra verdens største forurenser enn dette, sier han.

Haltbrekken viser til amerikanske miljøorganisasjoner som mener USA burde kutte 70 prosent.

Flere pekte under dagens møte på at klimakampen må skje på en retteferdig måte. Land som Bangladesh, Indonesia og Sør-Afrika ba om at utviklingsland må få tilstrekkelig finansiering fra de rikere landene, som historisk sett har stått for de høyeste utslippene.

Se nederst i saken for å se de ulike landenes klimagassutslipp og klimamål.

Flere land forsterker klimamålene sine

Alle medlemslandene i Parisavtalen skal lage en nasjonal plan for hvordan og hvor mye de skal kutte i sine utslipp. Planen skal fornyes og forbedres hvert femte år.

Flere land har meldt inn sine klimamål, og flere benyttet anledningen til å annonsere dette i forkant av Bidens klimamøte – selv om fristen etter Parisavtalen gikk ut for ett år siden.

Japan varslet torsdag at de vil kutte 46 prosent innen 2030. Mens Storbritannia forpliktet seg tidligere denne uken til 78 prosent kutt innen 2035.

Norges mål er 50–55 prosent kutt i samarbeid med EU innen 2030. Dette ble meldt inn januar i fjor.

Men over hundre land har fortsatt ikke meldt sine nasjonale mål etter fristen.

En rapport fra FNs klimakonvensjon i februar viser at klimamålene som så langt var meldt inn bare er nok til å kutte ett prosent av verdens utslipp innen 2030.

Skal verden nå 1,5-gradersmålet, blir det derfor avgjørende hva som gjøres de neste ti årene.

NRK forklarer

Hva skjer i Glasgow?

Regelverket i Parisavtalen kan endres

Det ble kalt en internasjonal seier da FN-landene i 2015 sluttet seg til Parisavtalen, som skal jobbe for at verden ikke blir varmere enn 1,5 grader.

Selv om medlemslandene har en regelbok å forholde seg til, er det fortsatt uenighet rundt temaer som regnskapsføring av utslipp og frivillige markedsmekanismer.

Hvordan skal verden tilpasse seg klimaendringene?

Såkalt klimatilpasning blir viktig i Glasgow. Landene skal bli enige om globale mål for dette, og ikke minst hvordan dette skal finansieres. Sistnevnte er ventet å bli betent.

Hvordan skal de rike hjelpe de fattige?

Det er verdens største og rikeste land som står bak de største klimagassutslippene, og klimaendringene går hardt utover sårbare land som sliter med å tilpasse seg.

Hvilke land som kan dekke utgifter og hjelpe med klimaskader i fattige land blir derfor viktig i Glasgow.

Bedre klimaløsninger

Medlemslandene skal se på gapet mellom innrapporterte klimamål og forpliktelser, og hva som faktisk må til for å klare 1,5-gradersmålet. Foreløpig er dette gapet stort.

Få flere med på laget

Flere ikke-statlige aktører og andre grupper mangler representasjon under klimatoppmøtene. Det skal sees nærmere på hvordan disse kan inkluderes bredere.

USA tar roret

Etter at Biden overtok nøkkelen til Det hvite hus, har han lovet at USA skal bli ledende i verdens klimakamp.

Biden melde USA inn i Parisavtalen i igjen, etter at forgjengeren Donald Trump trakk landet ut av avtalen. Den nye presidenten har også lovet at USA skal få 100 prosent fornybar energi, og bli klimanøytral innen 2050.

I dag har kun Kina høyere klimagassutslipp enn USA. Men historisk sett er det USA som har sluppet ut mest. Landet står for 15 prosent av verdens totale utslipp.

Selv om Trump ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, gikk utslippene likevel ned da han regjerte. Stengte kullkraftverk, pandemien, vekst i fornybar energi og elbiler, og mindre metanutslipp fra olje- og gassindustrien er blant årsakene.

Les også: USA leverer på klima, tross president Trump

Dette slipper landene ut og dette er klimamålene

Kina
- Utslipp: Kina står for 26 prosent av det globale utslippet.
- Kina passerte USA som landet med størst utslipp av CO₂ fra fossil energi og industri alene i 2006. I 2020 sto Kina med 10,4 milliarder tonn CO₂ for 30 prosent av utslippene i verden, ifølge foreløpige estimater fra Global Carbon Project.
- Mål: Statsminister Xi Jinping kunngjorde i september i fjor at Kina har som mål å bli karbonnøytrale innen 2060, og at utslippstoppen skal være i 2030. Dette gjentok presidenten i sin åpningstale til klimatoppmøtet 22. april. Mange forventet og håpet på mer ambisiøse klimamål.
- Som del av planen om utslippskutt, skal Kinas forbruk av kullkraft reduseres de kommende årene, lovet han.
- I en felles uttalelse sist helg, skrev Kina og USA at de «forplikter seg til å samarbeide med hverandre og andre land for å håndtere klimakrisen».
- Det er første gang Kina bruker ordet «klimakrise» i offisiell sammenheng om klimaendringene.
USA
- Utslipp: Står for 12, 7 prosent av det globale utslippet.
- USAs CO₂-utslipp alene har vist en nedgående trend siden 2007, og utslippene falt i snitt 0,7 prosent hvert år mellom 2010-2019. En viktig årsak er at kullkraft erstattes med strøm, gass, sol og vind.
- Både innbyggere i Kina og Europa har langt lavere utslipp enn gjennomsnittsamerikaneren. CO₂-utslippene per innbygger i USA er med 16,1 tonn mer enn dobbelt så høye som Kina og EU.
- Mål: Joe Biden har meldt USA inn i Parisavtalen igjen, etter at Donald Trump trakk landet fra avtalen. Like før Bidens møte ble det kjent at USA vil kutte utslippene med 50-52 prosent innen 2030.
- Fra før har USA lovet å kutte utslippene med 26-28 prosent fra 2005-nivå og har i likhet med EU et mål om å være klimanøytral innen 2050.
- En rekke miljøorganisasjoner forventer at det nye målet vil være 50 prosent, skriver The Guardian.
India
- Utslipp: India bidrar til et utslipp på 7,08 prosent av det globale utslippet.
- Som det tredje største utslippslandet etter USA og Kina er verden avhengig av India for å nå de globale klimamålene.
- Utslippene av CO₂ i landet økte sterkt i tiåret mellom 2010 og 2019, med 5,1 prosent per år i snitt, ifølge nettavisen Energi og Klima. Økningen i utslipp fra kull har vært særlig sterk.
- Koronapandemien sørget for en nedgang i utslippene i 2020 på rundt 7 prosent, til 2,4 milliarder tonn.
- I gjennomsnitt slipper en innbygger i India ut 1,9 tonn CO₂ i gjennomsnitt, mens til sammenligning har Qatar et utslipp på 38,6 tonn per innbygger i 2019.
- Mål: India har som mål å kutte utslippene med mellom 30 og 35 prosent innen 2030, målt mot 2005-nivået.
EU (27 land)
- Utslipp: Står for 7, 52 prosent av det globale utslippet.
- CO₂-utslippene alene falt i gjennomsnitt med 1,4 prosent per år i EU mellom 2010 og 2019. Kraftsektoren har bidratt mest til utslippskuttene.
- Det er store forskjeller mellom EU-land når det kommer til utslipp per innbygger. Luxembourg topper listen med 15, 9 tonn CO₂ per innbygger, mens Malta slipper ut minst 3,5 tonn per innbygger.
- Mål: EU lover nå å kutte utslippene av klimagasser med minst 55 prosent innen 2030, målt mot nivået i 1990. Dette har EU-parlamentet og EU-kommisjonen forhandlet om i måneder.
- Men mange i parlamentet ønsket seg et mer ambisiøst mål, et kutt på minst 60 prosent innen 2030.
- EU har i likhet med USA et mål om å være klimanøytrale innen 2050.
Russland
- Utslipp: Russland står for 5, 36 prosent av det globale utslippet og er det fjerde største utslippslandet etter Kina, USA, og India.
- Mål: Russland har et mål om at utslippene i 2030 skal være 33 prosent lavere enn i 1990.
- Men utslippsnivåene i Sovjetunionen i 1990 var massive, blant annet fra industri og kraftverk. Dermed er ikke klimamålene så ambisiøse som de ser ut som, og åpner for at landet kan øke sine totale utslipp og likevel oppnå klimamålene.
- Det ble kjent i mars at russiske og amerikanske myndigheter gjenopptok klimaforhandlinger, og skal ha blitt enige om samarbeide om skog og atomkraft i Arktis.
Japan
- Utslipp: Står for 2, 5 prosent av det globale utslippet.
- Mål: Japan planlegger å kutte sine klimagassutslipp med 46 prosent innen 2030, sier landets statsminister Yoshihide Suga før klimatoppmøtet torsdag.
- Det ble kjent i oktober i fjor at Japan vil bringe den totale mengden klimagassutslipp til netto null innen 2050.
- Statsministeren ønsker en større satsning på fornybar energi og ny batteriteknologi. Han har gjort det klart at Japan må fortsette å bruke atomkraft.
- I april møttes han og Biden ved Det hvite hus. Da opplyste Biden at han og Suga er enig om behovet for ambisiøse klimaforpliktelser, og at begge landene skal kunngjøre nye mål som skal oppnås innen 2030.
Brasil
- Utslipp: Står for 2,19 prosent av det globale utslippet.
- Mål: Brasil har forpliktet seg til å redusere utslippene med 37 prosent innen 2025, og 43 prosent innen 2030 målt mot 2005-nivå.
- I flere måneder har det pågått samtaler mellom USA og regjeringen til Brasil, ifølge nyhetsbyrået Reuters. USAs mål er å få Brasil til å stanse avskogingen i Amazonas i bytte mot økonomisk støtte.
Storbritannia
- Utslipp: Står for 0, 95 prosent av verdens utslipp.
- Mål: Storbritannia har forsøkt å gå foran med et godt eksempel og statsminister Boris Johnson lovet tirsdag et kutt i utslippene på hele på 78 prosent innen 2035 – målt i forhold til nivået i 1990.
- Storbritannia har de siste årene satset hardt på vindkraft produsert i grunne havområder, kombinert med gass importert fra Norge. CO₂-utslippene fra gasskraften er lavere enn fra kullet som britene er i ferd med å fase ut.