Fem år siden Parisavtalen: Dette er status i verdens kamp mot klimakrisen

For nøyaktig fem år siden ble Parisavtalen banket gjennom til vill jubel på klimatoppmøte i den franske hovedstated. Nesten alle verdens land hadde blitt enige om å jobbe sammen for å begrense opphetingen av kloden til godt under to grader. Aller helst ikke mer enn 1,5 grad. Forventningene var skyhøye. Kunne denne avtalen stoppe jorda fra å bli farlig varm?

Ikke så langt, skal vi tro FNs generalsekretær António Guterres. I dag ledet han Climate Ambition Summit 2020.

I velkomsttalen sin sa han blant annet:

– Fem år etter Parisavtalen går det fortsatt ikke riktig vei. I Paris var løftet å begrense temperaturstigningen til så nær 1,5 grader som mulig. Men forpliktelsene som ble gjort i Paris er langt fra nok. Og selv ikke disse forpliktelsene blir fulgt opp.

Guterres sa at CO₂-nivåene på kloden er skyhøye og at kloden står i foran en temperaturøkning på 3 grader innen utgangen av vårt århundre hvis verdens land ikke endrer kurs.

– Er det noen som fortsatt kan nekte for at vi står overfor en dramatisk krise? Derfor ber jeg alle verdens ledere om å erklære klimakrise i sitt land til vi har nådd klimanøytralitet, sa Guterres.

Skjerper målene

En rekke land og områder har i år skjerpet sine mål for utslippskutt, som de ifølge Parisavtalen skal gjøre hvert femte år. 126 land har lovet å bli klimanøytrale, det vil si at de ikke skal slippe ut mer klimagasser enn det som kan bli fjernet fra atmosfæren.

Dette er noen av de mest omtalte planene:

• EU vil kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, sammenlignet med 1990. De vil bli klimanøytrale innen 2050.
• Storbritannia vil kutte 68 prosent av utslipp inn 2030, sammenlignet med 1990. De vil bli klimanøytrale innen 2050.
• Kina vil bli klimanøytrale innen 2060. Landet står i dag for over en fjerdedel av verdens totale utslipp.
• Påtroppende president Joe Biden lover i sin klimaplan at USA skal ha 100 prosent fornybar energi og bli klimanøytrale innen 2050. USA er landet som har sluppet ut mest klimagasser gjennom historien.

Om alle land faktisk gjennomfører kuttene de lover, kan det begrense oppvarmingen av jorda til 2,1 grader innen utgangen av århundret, ifølge en analyse av Climate Action Tracker. Det betyr at det kan være mulig for verden å stoppe de verste konsekvensene av klimaendringene.

En nedgang i globale utslipp ser ut til å være innen rekkevidde, ifølge NewClimate Institute. Rapporten Climate Change Performance Index 2021 har undersøkt 57 land. I over halvparten har utslippene falt siden 2015.

Forskningsdirektør Glen Peters ved Cicero tror også 2019 kan vise seg å være det året i historien med høyest utslipp. Altså at verden nå har nådd utslippstoppen.

Opptil 90 land kan komme med nye mål

Landenes klimamål må meldes inn offisielt til FN ifølge Parisavtalen. Så langt har 19 land gjort dette, blant dem Norge.

• Regjeringen skrur opp klimamålene: Skal kutte minst 50 prosent

I disse dager skulle Storbritannia ledet årets klimatoppmøte i Glasgow. Det ble utsatt på grunn av koronapandemien.

Britene arrangere i dag isteden det digitale toppmøtet Climate Ambition Summit, blant annet for å legge press på flere land til å melde inn sine klimamål. Her er det ventet at mellom 70 og 90 land vil si noe om sine oppdaterte planer.

– Selv om klimatoppmøtet i Glasgow måtte utsettes har 2020 fortsatt vært et viktig år for klimakampen. Covid-19 har vært en stor påkjenning og har bydd på uventede utfordringer, men Storbritannias klimaplaner har på ingen måte blitt satt på vent, sier Richard Wood, Storbritannias ambassadør til Norge.

– Climate Ambition Summit blir en viktig arena for å forsterke felles engasjement og fremme nye forpliktelser under Parisavtalen for en grønnere, mer motstandsdyktig og bærekraftig fremtid, legger han til.

Er det nok?

Fire av de fem varmeste årene som er målt noensinne har kommet etter Parisavtalen ble signert.

Selv om utslippene har gått ned med 7 prosent i år som følge av koronapandemien, har det kun bremset den globale oppvarmingen med 0.01 prosent.

Globalt har utslippene økt litt siden 2015, viser Climate Change Performance Index 2021. Ifølge rapporten er det fortsatt ingen land som er på vei mot 1,5-gradersmålet i avtalen. Av landene Climate Action Tracker har analysert, er det kun Marokkos planer de har vurdert til å være forenelige med 1,5-gradersmålet.

Ett viktig spørsmål er om kriseplanene som verdens land har satt i gang for å komme seg etter koronaen vil gi økte eller reduserte utslipp.

– Svaret er fortsatt uklart. Men det er fortsatt mulig å forme kriseplanene og sette i gang mange gode tiltak, sier professor Niklas Höhne ved NewClimate Institute.

Flere land har også gitt uttrykk for at de ikke har planer om å skjerpe sine klimamål i år. Blant dem er Brasil, Russland og Australia.

I tillegg planlegger verdens land å produsere 120 prosent mer fossil energi innen 2030 enn det som ville vært forenelig med å begrense oppvarmingen til 1,5 grad, ifølge Production Gap Report 2020.