Kraftige utslippskutt under koronakrisen: Ikke nok til å nå klimamål

7,6 prosent nedgang i klimagassutslipp hvert eneste år. Det må til dersom klimaet ikke skal bli mer enn 1,5 grader varmere. Men selv med koronakrise klarer vi det ikke i 2020.

New Delhi er vanligvis en av verdens mest forurensede byer. Nå er det blå himmel over krigsmonumentet.

NEW DELHI: Bilder viser hvordan luftforurensingen i den indiske hovedstaden har gått ned under koronatiltakene. Også utslipp av klimagasser som CO2 har gått ned under krisen.

Foto: ADNAN ABIDI / REUTERS

Tirsdag skrev NRK om den første store studien av hvordan korona-tiltakene har påvirket CO₂-utslippene.

Mens verden har stått stille under koronakrisen, har utslippene noen dager vært hele 17 prosent lavere enn vanlig.

Og for hele 2020 har forskerne beregnet at utslippene vil falle mellom 4 og 7 prosent, avhengig av hvor lenge tiltakene varer, og hvor raskt økonomien henter seg inn igjen.

Dermed dukker følgende spørsmål opp: Kan koronakrisen være det som får utslippskurven til å snu for godt?

Bare hvis politikerne gjør drastiske grep, er svaret fra miljøbevegelsen. Men koronakrisen alene er ikke nok til å få oss helt dit vi trenger å være.

7,6 prosent årlig

Hvor mye er egentlig 4–7 prosent mindre utslipp? Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre (FIVH) hender setter tallet i perspektiv:

– Med de klimakuttene som skjer i år, så nærmer vi oss det nivået som vi ifølge FN må være på i år. Så det viser at det er mulig. Samtidig viser koronakrisen oss hvilken enorme oppgave vi står overfor.

Anja Bakken Riise, leiar i Framtiden i våre hender.

Anja Bakken Riise, leder i Fremtiden i våre hender

Foto: Hans Ivar Moss Kolseth / NRK

Klimamålet hun referer til, er det verden satte seg i Parisavtalen, om å jobbe for at kloden ikke skal bli mer enn 1,5-grader varmere.

For å få til det, må utslippene halveres innen 2030. Det igjen betyr at de globale utslippene må ned med 7,6 prosent hvert år, ifølge FNs miljøprogram.

Krever mer enn personlig innsats

Men nå frykter flere at politikerne skal kopiere innsatsen som ble gjort for å hjelpe verden ut av finanskrisen i 2008. Utslippene stupte under krisen, men spratt rett opp igjen etterpå.

– Den gang valgte lederne våre å styrke fossilindustrien for å hjelpe økonomien. Det vil være et stort svik av politikerne om de lar det samme skje igjen, sier generalsekretær i Greenpeace, Frode Pleym.

– Det kan ikke avhenge av hva du eller jeg velger å gjøre om utslippene skal fortsette nedover. Det er Stortinget og regjering som må sørge for permanente, strukturelle grep, fortsetter Pleym.

Frode Pleym, generalsekretær i Greenpeace

Frode Pleym, generalsekretær i Greenpeace

Foto: Johanna Hanno / Johanna Hanno

WWF: Koronakrisen viser at folk kan endre vaner

Klimaforskerne i studien er raske til å understreke at lavere utslipp under koronakrisen bare er midlertidig, og ikke vil bidra til å kjøle ned klimaet. Til det trengs det tiltak som gir varig effekt.

Karoline Andaur i Verdens naturfond WWF mener forskningen illustrerer at det ikke er nok at du og jeg jobber hjemmefra. Det må politisk vilje til, påpeker hun.

Generalsekretær i WWF Karoline Andaur.

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.

Foto: Ivan Tostrup / WWF Verdens naturfond

– Jeg håper koronakrisen viser politikerne at folk kan endre vaner, slik at de tør å sette i gang de omfattende endringene som er nødvendige for å legge om til et utslippsfritt samfunn.

Andaur viser til en undersøkelse fra Opinion som viser at én av tre ønsker samme politiske handlekraft i klimakrisen som koronakrisen.

Stille grønne krav

Koronakrisen har også fått klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til å reflektere over hva som er politisk mulig.

I Dagsrevyen tirsdag sa han at koronakrisen kan gi oss inspirasjon til hvordan vi kan løse klimakrisen.

– Er du overrasket over at utslippskuttene ikke har vært enda større under koronakrisen?

– Nei, egentlig ikke så veldig, svarte Rotevatn.

Han viste til at flere deler av samfunnet ikke har stått like stille som fly- og biltrafikken: Landbruket, oljeplattformene, industrien, anleggsmaskinene.

Sveinung Rotevatn

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V)

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– Det at «Ola nordmann» lar dieselbilen stå fordi han ikke drar på jobb, gjør at det blir litt mindre utslipp.

Det som bekymrer klimaministeren er om koronakrisen gjør at «Ola nordmann» ikke tar seg råd til å investere i ny utslippsfri teknologi. Nå håper han at verden, og hans egen regjering, skal klare å stille klimakrav i tiltakspakkene som skal stimulere norsk økonomi.

– Nå har vi jo en gylden mulighet til å investere grønt. Det er ambisjonen vår å få til det. Og det håper vi at alle regjeringer i verden også gjør, sier Rotevatn.