Fra fyrstikker og taubane til offshoresuksess

Industrieventyret på Gjøvik begynte egentlig for over hundre år sida. Oldefar var verksmester på Hurdal verk, og bestefar Harald Bakke starta et stort verksted i Oslo. Ingeniørinteressen lå visst i blodet.

Men lite ante de om suksessen den yngre Harald Bakke skulle oppleve.

– Nå er det jeg som er seniorkonsulent og syvende far i huset. Det er veldig moro, sier Harald Bakke (69).

Familiebedriften EAB Engineering har nylig inngått kontrakter med Egypt for 100 millioner kroner, og leverer utstyr til gassproduksjon på 1000 meters dyp i Middelhavet.

Begynte på fyrstikkmaskinfabrikk

I dag er det tøffe tider i olje- og gassbransjen. Hele 6 prosent av arbeidsstokken i de oljerelaterte bedriftene ventes å miste arbeidet i løpet av 2016, spår NHO.

Men disse dystre tallene var nok ikke i Even Bakkes tanker da han var ferdig utdanna ingeniør på midten av 1930-tallet.

Vi har fulgt historien til bedriften Even A. Bakke - senere EAB Engineering.

Oslo, 1936: Even Bakke er ferdig utdanna sivilingeniør i Trondheim. Han starter ved familiebedriften Akerselven maskinverksted i Oslo. Den blir en stor bedrift med 120 ansatte på det meste.

– Men etter krigen ville far ut av denne familiebedriften. Han fikk en overingeniørjobb på Breiskallen like sør for Gjøvik hvor det var etablert en fyrstikkmaskinfabrikk. Den het Scandinavian Match Machinery. Der holdt han på i ett år. Da gikk eieren konkurs, forteller sønnen Harald.

I mellomtiden bygger foreldrene et hus på Gjøvik.

Gjøvik, 1950-tallet: Even etablerer seg med kontor i huset sitt. Han kaller bedriften "Siv.ing. Even A. Bakke". Hans spesialfelt blir taubaner, som det ble bygget mye av på 50 og 60-tallet.

– Televerket og Forsvaret trengte radiostasjoner på annenhver fjelltopp. Vi prosjekterte ca. 55 taubaner, men det var stort sett ikke for turister, men mest for anleggsvirksomhet, forteller Harald.

Se video av fjellheisen i Filmavisen i 1961:

Helikopter på den tiden hadde lite løftekapasitet, og dermed var taubaner løsningen.

– Min far var en pionér, og har gitt et stort bidrag til taubaneteknologi i Norge.

Tromsø, 1961: Fjellheisen for turister i Tromsø ferdigstilles. Det er Even som er konstruktør og som har prosjektert banen.

– I april skal den moderniseres, men den har altså gjort sin tjeneste i flere tiår, sier Harald.

På slutten av 60-tallet blir taubaner i forbindelse med anleggsvirksomhet mindre og mindre aktuelt, delvis fordi helikoptre tar over. Forsvaret tar i bruk satellittkommunikasjon og dermed er det heller ikke så stort behov for radiostasjoner på fjelltopper.

Bunnen faller ut av markedet, og familiebedriften trenger omstilling for å overleve.

Inspirert av bulldoserfører

Hedmarken, 70-tallet: Even får kontakt med en bulldoserfører på Hedmarken. Sammen begynner de utviklingen av en jordbearbeidingsmaskin som skulle plukke stein.

– Dette kom bare litt i gang fordi far døde i 1978. Dette skjedde samtidig med at jeg jobbet innenfor shipping, forteller Harald.

Spørsmålet om overtakelse av familiebedriften blir nå aktuelt.

Gjøvik, 1981: Harald flytter til Gjøvik sammen med familien. Han overtar bedriften etter far Even.

– Jeg overtok bedriften, og vi utviklet maskinen videre. Den veide 33 tonn og vi bygde fire stykker.

Men etter hvert blir det slutt på det offentlig dyrkingsbidraget og maskinen blir for dyr for bøndene. Dermed avslutter Harald prosjektet.

– Vi så etter spesialisering

Gjøvik, 1980-tallet: Harald får nå store prosjekter innen offshore. Dette gjelder håndteringsutstyr om bord på borerigger, laste- og lossesystemer for bulkskip og renseanlegg for aluminiumsindustri.

– Vi skjønte at vi trengte spesialisering innen et felt, og syntes "subsea", undervannsteknologi, var veldig spennende. Norsk kompetanse er jo helt enestående på dette feltet, sier Harald.

Bedriften starter først i det små ved å levere verktøy for undervannsoperasjoner på olje- og gassfelt.

2000: Bedriften utvikler mindre moduler til bruk på havbunnen. Dette er i prinsippet samme teknologi som de har i dag, selv om det er gjort omfattende moderniseringer siden da.

– Vi fikk stadig større kontrakter, men skjønte at vi trengte mer "finansielle muskler" for å betjene dette kresne og krevende markedet, sier Harald.

Han forteller at de derfor inviterte investorer fordi de trenger mer penger. Etter hvert fikk de det internasjonale selskapet One Subsea som moderselskap.

Se TV-reportasje om EAB Engineering i dag:

Gjøvik, 2014: Harald tar det store steget, og selger sine aksjer i familiebedriften til One Subsea.

– Nå overlater jeg roret til andre, og jeg har det veldig bra med det, sier Harald.

Bransjeanalytiker: – Dette er stort

Rystad Energy analyserer olje- og gassmarkedet i Norge og internasjonalt. Visepresident Audun Martinsen sier EAB Engineerings suksess er imponerende.

– Det er svært spesielt. Og det er veldig interessant at en bedrift fra Gjøvik innenfor segmententet "subsea", som det er internasjonal konkurranse rundt, klarer å vinne kontrakter nå hvor oljeprisen er på sitt laveste, sier Martinsen.

– Hva tror du er grunnen til at denne bedriften lykkes?

– EAB har jobbet mye med kompetanse og har hatt tett kontakt med andre servicebedrifter i den industriklyngen i Norge. De har klart å holde seg i de rette prosjektene og de rette samtalene med selskapene. Dermed har de fått innpass i de veldig teknologikrevende miljøene som er rundt om i verden, sier Martinsen.

Han sier EAB også er veldig spesiell fordi de har hatt en voldsom vekst de siste årene med tanke på omsetning. Han tror det kan være en fordel å være en familiebedrift i denne bransjen.

– Det kan være en fordel fordi de kan bruke mer ressurser på å investere i produktutvikling og forskning. Det kan ofte ikke selskaper som er på børs gjøre. Samtidig er de litt mer beskyttet med tanke på hvor mye eierne kan overleve i den nedturen vi er inne i nå, sier Martinsen.

Innlandsindustrien i medvind

I Gjøvikregionen Næringsråd er det også stor glede over suksessen til EAB Engineering.

– Bedriften er en av flere i vårt distrikt som gjør det bra, og sammen med Raufoss Industripark har vi en slagkraftig enhet, sier Kai Henning Glæsrud, som er næringssjef i Gjøvikregionen Næringsråd.

Han sier at gjennom et eget byregion-program satser de nå på at vi skal ha flere bein å stå på.

– Det skjer gjennom industri, der EAB har vært sentral, og ved å satse på IKT, mat og bioenergi, sier Glæsrud.

Også NHO-sjef i Innlandet, Åge Skinstad sier innlandsindustrien klarer seg godt.

– Industrien som baserer seg på eksport tjener på lav kronekurs, sier Skinstad.

Familiebedriften snart historie

Harald Bakke har lang erfaring. Han er kritisk til omfanget av den offentlige støtten til gründervirksomhet.

– Det er bedre og mer realistisk å utvikle eksisterende bedrifter enn å kaste penger etter folk som har en eller annen vill idé. Det er av og til gode ideer som fortjener støtte og som blir til flotte bedrifter, men det er også altfor mange som ikke skjønner hvilket løft det er å etablere et nytt firma, sier Bakke.

Bedriften til familien Bakke på Gjøvik er snart historie. Harald har tre sønner som alle er ingeniører, men ingen har blitt med i familiebedriften.

– Det er litt synd at familiebedrifter blir kjøpt opp av store konsern. Men slik er det med interessant teknologi og kompetanse. Dette er en bedrift som har jobbet lenge mot olje og gass, sier bransjesjef i Norsk Industri, Runar Rugtvedt.

Harald synes det er helt greit at andre nå overtar.

– Jeg er faktisk ikke vemodig. Jeg er heller stolt av at det har gått så bra. Det er morsomt at EAB er så anerkjent, og flott at moderselskapet har valgt å la oss få beholde navnet, sier Harald.