Wictor (25) mestra ikke skolen – endte med utdanningspris

På grunnskolen fikk han bekrefta alt han ikke fikk til. Praktisk undervisning ble redningen.

Wictor Østvand Jensen

TILBAKE: Det er ti år siden Wictor Østvand Jensen gikk ut fra Elverum ungdomsskole uten å ha følt han lyktes på skolen. Den første mestringsfølelsen kom da han starta på yrkesfag.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

Wictor Østvand Jensen er tilbake i skolegården på Elverum ungdomsskole ti år etter han slet seg gjennom årene der.

Han hata skolen fordi han ikke fiksa de teoretiske fagene.

– Med dårlig mestring mister man jo motivasjonen etter hvert, sier han.

Han skulle ønske han visste det han vet nå da han gikk på ungdomsskolen.

Framtidsutsiktene til videre utdanning så mørke ut, helt til fag ble knytta til praksis.

Da øyna han håp.

Målt i de teoretiske fagene

Allerede i tredjeklasse merka Wictor at han lå etter i matte. Han fikk det ikke til.

Selv om han hadde gode lærere, forsvant motivasjonen for matte og etter hvert i flere av de andre teoretiske fagene.

Det var veldig resultatbasert. Man skulle måles i de ulike fagene.

Wictor Østvand Jensen

– Jeg tror man må introdusere barna mye tidligere for at det finnes andre måter å lære på enn å kun måles i det teoretiske, sier 25-åringen.

Han mener praktiske og kreative ferdigheter ikke blir verdsatt nok i grunnskolen.

Han hadde, som andre ungdommer, noen drømmer på ungdomsskolen om hva han skulle bli. Men på ungdomsskolen var det de teoretiske fagene som telte.

– Hele grunnskolen bygger opp elever som skal gå en akademisk søyle, sier han.

Men det passer ikke for alle.

Uansett hva du gjør og hvilken utdanning du velger er det godt nok.

Wictor Østvand Jensen

– Vi har ikke bare behov for gode teoretikere men også veldig gode praktikere, sier Wictor.

Men det synes han det er lite fokus på i grunnskolen, selv om det kunne ha hjulpet på motivasjonen til mange elever.

  • Les hvordan statsministeren reagerte da 19-åring fikk høre hun var for smart for skogbruket:

En åpenbaring på yrkesfag

50 prosent av de som søker på den videregående skolen søker seg til yrkesfag.

Wictor kom inn på TIP (teknologi og industrifag). Og det ble redningen unggutten fra Elverum som var drittlei skolen. Der lærte han på en annen måte med mer praktisk arbeid, og da økte selvtilliten.

– Det førte til en økende motivasjon for de andre fagene som norsk og matte, sier 25-åringen som gikk ut fra videregående med gode karakterer.

To fagbrev ga han en mestring og modning som førte til mer lyst på skole og teoretisk kunnskap.

Så han gikk videre til Fagskolen i Innlandet på maskinteknisk drift.

For to år siden fikk han sammen med tre andre studenter fagforbundet for ledelse og teknikk (FLT) sin utdanningspris.

Prisen fikk de for hovedprosjektet som kan sammenlignes med en bachelor-oppgave.

– Det var en bekreftelse på at man kan jobbe for å mestre også det teoretiske hvis man har motivasjon, sier han.

Det er en feiloppfatning at yrkesfag er en blindveg.

Wictor Østvand Jensen

Nå sitter han som generalsekretær for Organisasjonen for Norske Fagskolestudenter (ONF).

Målet er å hjelpe andre som han.

25-åringen fra Elverum sin historie er den samme som han nå, gjennom jobben i ONF, hører mange andre har erfart.

Få plasser men stort behov

I dag går 300 000 studenter på Universitet eller høgskoler. 40 milliarder kroner går hvert år til akademisk utdanning.

En milliard kroner går til fagskolene der det er 20 000 studieplasser.

På et eller annet tidspunkt har det eneste saliggjørende blitt at man må ha en master eller bachelorgrad, sier Trude Tinnlund.

Hun er LO-sekretær og har ansvar for yrkesfag og fagskolene.

LO-sekretær Trude Tinnlund

NEGLISJERT: LO-sekretær Trude Tinnlund har ansvar for yrkesfag og fagskole. Hun mener behovet for yrkesfaglærte blir neglisjert.

Foto: Pierluca Taranta

Hun viser til at Statistisk sentralbyrå har beregnet at Norge kommer til å mangle 90 000 fagarbeidere om få år.

Det er sjelden etterspørselsbehovet er så neglisjert som når det gjelder yrkesfaglig kompetanse.

Trude Tinnlund, LO sekretær

Behovet for flere med yrkesfaglig bakgrunn er en sak både LO og NHO er enige om.

LO vil ha 100 000 studieplasser i yrkesretta utdanninger som alternativ til flere bachelor og masterstudier ved Universitet og Høgskoler.

Våren 2020 vedtok flertallet på Stortinget opptrapping av studieplasser på fagskolene. Det er ikke gjennomført enda.

– Vi er avhengig av at det blir en jevnere fordeling av penger til fagskoler og akademiske utdanninger, sier Tinnlund.

Det er en blanding av private og offentlige fagskoler.

– Når man får så lite overført av offentlige midler er det jo egenbetaling i en god del av disse utdanningene, sier Trude Tinnlund.

Hun mener det bryter med prinsippet om gratis skolegang. Noe yrkesfagelever opplever allerede på videregående.

Jobber for å hjelpe andre

Wictor visste ikke at det var noe som het Fagskole da han gikk på ungdomsskolen for ti år siden.

Wictor Østvand Jensen

VEGEN VIDERE: For Wictor Østvand Jensen er nå vegen videre åpen. Han har utdanning og jobb. Og er åpen for hva han skal jobbe med videre.

Foto: Anne Kari Løberg / NRK

– Fagbrev og svennebrev er bra nok i seg selv, men jeg skulle ønske jeg visste at det var videre utdanningsmuligheter etterpå.

I ONF jobber han med at flere unge skal få mulighet til den alternative vegen til høyere utdanning enn den akademiske vegen.

Løpet er ikke kjørt på ungdomsskolen, du har fortsatt mange muligheter.

Wictor Østvand Jensen (25)

Hans råd til ungdommene som går på skolen i dag og ikke føler de mestrer det teoretiske er:

– Hvordan det går på ungdomsskolen har betydning for hva du kommer inn på videregående. Men det er ikke hele livet. Det finnes fortsatt mange muligheter, sier han.

25-åringen vet ikke hvor vegen går videre for han selv. Han er åpen for både mer utdanning og å prøve forskjellige yrker.