Grønne bygg roper etter flere som ham

Regjeringen vil at nye bygg skal ha moderne løsninger for energieffektivisering. Det handler om automatiserte og høyteknologiske anlegg for lys, varme, ventilasjon, solavskjerming og kjøling. Kort sagt nye, grønne og smarte bygg.

– Smarte løsninger gir brukerne bedre komfort i bygget, det gir lavere driftskostnader og kutter utslippene av CO2, sier administrerende direktør Karoline Nystrølm i Schneider Electric Norge.

Selskapet hennes tilbyr slike løsninger i stor skala, men det er ett stort problem: Mangel på kompetent arbeidskraft gjør at en rekke prosjekter er i fare.

LES: Timo (18) kalles maskinførernes Messi – nå har han fem sertifikater

Forsinkelser

– Vi savner fagkompetanse innen IT for å sette opp disse systemene, men også med tanke på sikkerhet. Vi vil jo ikke at noen bryter seg inn i det vi kaller «hjernen» til disse byggene, sier Nystrøm.

Nystrøm sier store prestisjeprosjekter som Rikshospitalet, Drammen sykehus og regjeringskvartalet kan bli forsinket som en følge av mangelen på arbeidskraft.

– Det skaper forsinkelser i leveranser og drift av høyteknologiske bygg, men påvirker også Norges evne til grønn omstilling - sett i lys av at 40 prosent av norske utslipp kommer fra bygg, sier hun og fortsetter:

– Det er ikke bare store prosjekter som kan rammes av dette, også mindre prosjekter ute i kommunene, som skoler og barnehager, framholder hun.

SAVNER FLERE: Solberg mener en må gjøre noe med utdanningssnobberiet i Norge

Trenger folk

Espen Granås har nettopp den bakgrunnen som Nystrøm etterlyser. Han har fagbrev i byggautomasjon, solid IT-kompetanse og er nå leder for teknikerne i Schneider Electric.

– Før gikk vi rundt og skrudde på ting manuelt. Nå gjør vi det aller meste fra en PC. Vi forklarer anlegget hva det skal gjøre, og så går det av seg selv. Dersom det blir for varmt eller for kaldt eller noe er feil, så får vi beskjed om det.

De blir ofte sett på som vaktmestere, men kan like gjerne kalles dataeksperter. For i takt med at faget har forandret seg, er det stadig mer krevende å få tak i de rette folkene.

– Det gjelder både folk med automatikerbakgrunn, men også folk med god IT-forståelse. Det må vi bruke mye tid på selv, for å få fram, sier han.

Schneider Electric har det siste året ansatt tre nyutdannede lærlinger og tre teknikere i avdelingen for byggautomasjon. Behovet var egentlig det dobbelte, men selskapet valgte også å «holde igjen» fordi opplæringen i etterkant krever så store ressurser.

Etterlyser politikerne

I tillegg til at det utdannes for få med rett bakgrunn, trenger de nyansatte ofte omfattende opplæring - trass i at de kommer rett fra skolebenken.

– Vi får nyutdannede som må etterutdannes med en gang, sier Karoline Nystrøm.

Nå etterlyser Schneider-direktøren kraftigere innsats fra regjeringen.

– Politikerne lytter, men gjør ikke nok. De må få opp farta med tanke på å få teknologikompetanse inn i skolene, sier hun.

I NHOs ferskeste kompetansebarometer oppgir hver fjerde medlemsbedrift at de i stor grad mangler IKT-kompetanse. Adminstrerende direktør Ove Guttormsen i arbeidsgiverorganisasjonen Nelfo er godt kjent med problemstillingen som Schneider trekker opp.

– Vi opplever kraftig vekst i etterspørselen etter kompetanse innen automatisering og digitalisering. Dette er nøkkelkunnskap for det grønne skiftet, sier han til NRK.

Nye læreplaner

Partene i arbeidslivet har medvirket i å utarbeide nye læreplaner som det fra i høst skal undervises i. Læreplanene som er del av den såkalte fagfornyelsen, omfatter blant annet utdanningsprogrammet Elektro og datateknologi og Teknologi- og industrifag.

– Vi har tro på at de nye læreplanene vil svare opp mye av det behovet bedriftene har, sier Guttormsen i Nelfo.

Statssekretær Anja Johansen (V) i Kunnskapsdepartementet har også tro på bedring framover, men erkjenner at behovet er stort.

– Vi vet at vi kommer til å mangle flere titalls tusen fagarbeidere på ulike felt framover. Men selv om det er grunn til bekymring, er det også mange grunner til å tenke at vi kommer til å få det til, sier hun.

Johansen trekker her fram samarbeidet med næringslivet og arbeidstakerorganisjonene samt fullføringsreformen, som gir alle elever rett til å fullføre videregående skole, og retten til rekvalifisering, altså et fagbrev nummer to.