Nasjonal kjemper Miljøpartiet De Grønne (MDG) for å bikke over den berømmelige sperregrensen. I den nyeste meningsmålingen Norstat har gjort for NRK, har partiet en oppslutning på 3,7 prosent nasjonalt.
Men de går ned i 13 av 19 valgdistrikter og får lite drahjelp fra distriktene.
Det er ikke så rart, synes 18 år gamle Othilie Lunsæter fra Elverum.
Meningsmåling juni 2021 for Hedmark
– Politikken passer ikke her
18-åringen føler ikke at det er i partiet som fremmer klimasaker mest hun hører hjemme. Hun mener politikken deres passer til Oslo, ikke distriktene.
– De prater mye om å stoppe biltrafikken. Det går jo ikke i Elverum for eksempel, det går ikke så ofte busser her, sier hun.
Både hun og venninnene Eline Rustad Østmoe og Solveig Lund Christiansen er førstegangsvelgere i år.
De er sikre på at de skal stemme, men det blir neppe MDG. Det til tross for at alle tre nevner klimasaken som en sak som er viktig for dem.
– Det blir litt for mye. Man kan jo være opptatt av miljø uten å slutte å spise kjøtt og kjøre bil, sier Eline Rustad Østmoe.
«Kaffe-latte-drikkende folk på Grünerløkka stemmer MDG»
Peter Egge Langsæther er valgforsker ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Han sier det er viktig for folk å føle identitet til partiet man stemmer på.
Langsæther mener MDG må jobbe med å skifte partibildet mange har av dem, dersom de skal lykkes i distriktene.
– Det er noe med det bildet som man anekdotisk kjenner til fra bygda, at det er «kaffe-latte-drikkende folk på Grünerløkka som stemmer MDG». Om man føler stor sosial avstand til partiet så er jo det en utfordring.
Han trekker fram at i de fleste europeiske landene er det høyt utdannede folk fra de største byene, fleste kvinner, som stemmer på grønne partier. Men både i Tyskland, Østerrike og Sveits har partiene blitt viktige over tid.
– En av grunnene til at MDG har hatt problemer med å komme inn på Stortinget her hjemme er fordi norske velgere har hatt flere «ganske grønne» alternativer å velge blant, sier han og trekker fram SV og Venstre.
Når ikke fram med forskjellene
I meningsmålingen er det bare 900 personer i Hedmark som svarer at de vil stemme på MDG. Det tilsvarer 0,9 prosent.
Toppkandidat Jon Lurås, innser at sjansen for en stortingsplass er minimal.
– Jeg regner med jeg fortsetter som lokalpolitiker. Men håper veldig at MDG kommer over sperregrensa, sier han.
Førstekandidat for Oppland MDG Karina Ødegård har drøyt 2000 velgere bak seg. Hun og Lurås er enige om at partiet sliter med å få fram at det er forskjeller på bypolitikken og distriktspolitikken deres.
MDG i Oslo vil fjerne dieselbilene, men dem sier ikke førstekandidatene ute i distriktene nei til.
Jon Lurås har sjøl kjørt dieselbil fram til i forrige uke. En bil han hadde hatt i flere år og ville bruke til den ikke kunne kjøres mer.
Ute i distriktene vet de lokale politikerne også at det ikke alltid er så enkelt å ta kollektivtransport.
– Vi er jo for at folk skal kunne kjøre bil på bygda, sier Karina Ødegård.
Og da må også vegene være kjørbare, supplerer Lurås. Men de ser ikke behov for å bruke milliarder av kroner på motorveger mellom byene.
Sliter med ulv
Lurås tror også mye av årsaken til at MDG gjør det dårlig i Hedmark handler om rovdyr.
– Det er forskjell på å bo i Oslo og i Løten når vi snakker om ulv.
Selv er han er enig med moderpartiet i at vi skal ha ulv i Norge, men mener streifulv fra Sverige, som gjør stor skade, bør kunne skytes.
Det samme gjelder andre rovdyr som gjør stor skade.
For 18-åringene NRK møter i Elverum, som har flere ulveflokker i sin kommune, er ikke ulvesaken avgjørende. De begynner å bli lei hele debatten.
– Jeg skjønner jo at det er et problem for dem som blir direkte berørt av det, men det er ikke noe jeg tenker så mye på for det rammer ikke meg direkte, sier Solveig Lund Christiansen.
Tror partiet kan vokse
Valgforsker Langsæther ønsker ikke å spå framtiden, men tror MDG kan bli større i Norge dersom for eksempel klima og miljø blir viktige politiske saker.
– Det ligger det jo også an til å bli i årene som kommer, ettersom den grønne omstillingen må skje, sier han.
Men det avhenger også av hva de andre partiene gjør.
– Dersom Norge fortsetter å pumpe opp olje og bygge nye motorveger så kan det hende det kommer en reaksjon på det. Men ganske mange ting på klaffe på en gang for at MDG skal kunne bli et stort parti i Norge, sier han.