Naturvernforbundet: Flere sier nei til vindmøller

Tommy Uleberg takket nei til 140.000 kroner i året for å slippe vindmøller på tomta. Stadig flere gjør det samme, mener Naturvernforbundet.

grunneier/vindmøller

SIER NEI: Tommy Uleberg ønsker ikke vindmøller på tomta han eier i Setesdalen. Det til tross for at han kan få 140.000 kroner i året som kompensasjon. – Naturen er ikke til salgs, sier han.

Foto: Christina Cantero / Per Kristian Johansen / NRK

– Naturen er ikke til salgs. Den kan ikke måles i penger, mener grunneieren fra Evje.

Den siste tiden er det flere som har blitt skeptiske, mener i Naturvernforbundet. Siden januar har organisasjonen fått nesten 800 nye medlemmer nasjonalt. Massemobiliseringen mot nye vindturbiner i Norge er noe av årsaken til medlemsveksten, mener fagsjef Arnodd Håpnes.

– Flere begynner å innse konsekvensene av utbyggingen. Det er en stor bekymring rundt omkring i landet, helt fra kysten i sør til Finnmark, sier han.

– Handler om kunnskap

Utbyggingen av vindkraftverk i Norge er større enn noensinne. Da er det naturlig at motstanden øker, mener førsteamanuensis Mikaela Vasstrøm ved Universitetet i Agder.

Hun forsker på hvorfor vindkraft møter mye motstand i Norge. Prosjektet går over flere år og resultatene er ikke klare. Fra før av finnes det lite forskning på området.

– Men vi ser er at meningsutvekslingen i mediene har økt, og da særlig antall nyhetssaker som går på motstand, sier hun.

Peder Johan Pedersen

BEKYMRET: Peder Johan Pedersen i Agder Naturvernforbund mener vindturbiner skaper altfor store ødeleggelser i naturen til at de kan bygges.

Foto: Christina Cantero / NRK

Vindkraftselskapet Fred. Olsen Renewables er uenige med Naturvernforbundet, og opplever grunneiere som stort sett positive.

– Det jeg synes er toneangivende, er de grunneiere som har høy grad av kompetanse. Da er det større grad av positivitet, sier selskapets representant Kjell Rune Nakkestad.

Grunneiere Evje

PROTESTERER: Knut Petter Wikstøl (t.v.) og Tommy Uleberg fra Evje er to av grunneierne i bygda som har blitt kontaktet av Fred Olsen Renewables, selskapet som ser på muligheten for vindkraftverk i området.

Foto: Christina Cantero / NRK

9000 fotballbaner

I Agder har Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE) gitt grønt lys til vindkraftanlegg som til sammen utgjør 75 kvadratkilometer.

Det er det samme som drøyt 9000 fotballbaner og mer enn dobbelt så stort som Tromøy, den største øya på Sørlandet.

I Setesdalen er vindkraftselskap i gang med planer om å bygge oppimot 200 nye vindturbiner. Selskapene er helt i startfasen og eventuelle utbygginger ligger flere år fram i tid.

NVE utredning vindkraft

STORE OMRÅDER: I Agder-fylkene har NVE merket av relativt store områder som egnet for utbygging av vindkraft. NVE er i en utredningsprosess og presiserer at områdene vil bli mindre i en endelig rapport som legges fram 1. april.

Foto: Norges vassdrag- og energidirektorat

Massemobilisering

Naturvernforbundet er i utgangspunktet ikke motstandere av vindkraft, men mener større hensyn til naturen må tas:

– Naturødeleggende vindkraft er ikke svaret på klimakrisen, sier fagsjefen.

Han tror mye av årsaken til den økte motstanden blant grunneiere er at inngrepene i omgivelsene større enn hva mange hadde sett for seg.

– Det er så mye mer omfattende inngrep enn man tror. Det er flere mil med ny vei som blir bygget i hvert område. Dette foregår i hverdagsnaturen til folk over hele landet og det har ført til en massemobilisering.

Myndighetene utreder vindkraft på halve Norges landareal. Saken splitter miljøbevegelsen. Er utbyggingen en nødvendig del av det grønne skiftet eller rasering av norsk natur? Og blir vindkraftkommunene lurt? 
Programleder: Mathias Nylenna

Myndighetene utreder vindkraft på halve Norges landareal. Saken splitter miljøbevegelsen. Er utbyggingen en nødvendig del av det grønne skiftet eller rasering av norsk natur? Og blir vindkraftkommunene lurt? Programleder: Mathias Nylenna