Sover stående på hundesleden i Europas lengste hundeløp

Under Finnmarksløpet blir det lite søvn på kjørerne, som ofte sovner på hundesleden. Hundekjører Dag Broch forteller at han både sover og hallusinerer underveis i løpet.

Dag Broch

Dag Broch på sjekkpunktet i Tana.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Det blir lite søvn for kjørerne under Finnmarksløpet. Til tross for flere obligatoriske hviler, er det lange etapper som gjør det lett å sovne underveis.

– Akkurat nå kjennes det helt fint. Man blir etter hvert garva og klarer seg med kun to timer søvn i døgnet. Det er perioden mellom fire og seks om morgenen som er den verste, sier hundekjører Dag Broch.

Umulig å holde øynene åpne

Broch er nå på sjekkpunktet i Tana, som er hans hjemmebane. Han har ved flere anledninger sovnet på sleden underveis i løpet.

– Hvis jeg står på sleden i perioden mellom fire og seks, så sovner jeg rett og slett. Det er helt umulig å holde øynene åpne. Så begynner jeg å hallusinere. Men jeg har fått meg en teknikk som gjør at jeg ikke faller av selv om jeg sovner, sier han.

Dag Broch på sjekkpunktet i Tana

Dag Broch bor til daglig i Tana. Han liker å være på sjekkpunktet til hjemplassen. – Man treffer mange kjentfolk her. Så har jeg hørt at barnehagen til min datter skal komme innom sjekkpunktet her, så da må jeg ut å hilse på, sier han.

Foto: Inghild Eriksen/NRK

Hallusinerer

Han forteller at det er store deler av løpet han sliter med å huske om han har kjørt.

Det er å hallusinere er heller ikke uvanlig for kjøreren i Finnmarksløpet. Hundekjørerne blir forbikjørt av røde Ferrarier på fjellet, ser skyskrapere rundt seg og blir livredd for flygende barn. Men hallusinasjonene er ikke farlige, sier søvnforsker Oddgeir Friborg.

– Jeg har kjørt hundespann inne i store kjøpesentre, vært livredd for unger som kommer flyvende og vært bombesikker på at dette går ikke bra. Jeg har stoppet og sett Vigeland-skulpturer med hundespannet, der alt har vært blandet i hverandre, og kjørt på motorvei med hundespann – alt sammen selvsagt i hallusinasjoner. Det er spennende, men også litt skremmende, forteller Kjetil Backen, som har kjørt både Finnmarksløpet og Iditarod flere ganger.

Broch hadde sin første hallusinasjon inn til sjekkpunktet i Tana.

– Plutselig ser jeg en stor tre bjelke tvers over løypa som jeg må bøye meg under. Når jeg har bøyd meg og får åpnet øynene så ser jeg at det kun er et skogsbelte i enden av myra som jeg har sett, sier han.

Harald Tunheim

LANGE TIMER PÅ SLEDEN: Det å være trøtt er en stor utfordring for hundekjørerne. Her ser vi Harald Tunheim ankomme Ellentjern under fjorårets Finnmarksløp.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK