NRK Meny
Normal

Vil ta Finnmarksløpet «tilbake» til villmarka

Finnmarksløpet skal bli villere og lengre, og etablerer i et nytt sjekkpunkt i villmarka. Profilerte hundekjørere vil ta sporten tilbake til røttene, og vekk fra sponsorer, bobiler og handlerteam.

Oppsummering19

Etter 500 kilometer over vidda må kjørerne i år i større grad klare seg og hundene sjøl. Ved sjekkpunkt Ellentjern må de lage mat på bål og sove i lavvo. Resten av løypa er det store bobiler med hjelpeapparat som følger kjørerne og preger det drøyt 1000 kilometer lange hundeløpet.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

Mer enn 1500 hunder med kjørere, flere tusen publikummere, og en og annen kjendis. Speakeranlegg med store høyttalere og et stort medieoppbud. Det skal merkes når et hundeløp på Finnmarksløpets størrelse starter.

Men det siste året har flere av de store, og en rekke av de mindre løpene, valgt å se i motsatt retning: De har lagt enkelte sjekkpunkter bort fra sirkuset.

I år etablerer Finnmarksløpet for første gang et villmarkssjekkpunkt, et sted der kjørerne stanser for stell og hvile, midt i villmarka i Øvre Pasvik.

Det skjer etter at Europas lengste hundeløp Finnmarksløpet har måttet tåle en rekke kritiske spørsmål om dyrevelferd, og der flere profilerte hundekjørere og har bedt om at om at sporten dreier seg lengre vekk fra sponsorer, store handlerteam, medier, og tut og kjør.

Alaska husky

I en rapport fra mattilsynet etter Finnmarksløpet i 2014 fikk ledelsen skarp kritikk for dårlig dyrevelferd og manglende journalføring.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Det er jo en veldig kontrast. Du står på sleden og kjører kanskje ti mil alene med hundene, og så kommer du inn i en bytilværelse for å hvile. Det er jo et antiklimaks, forteller Arne Liakleiv.

– Tilbake til røttene

Arne er en av kjørerne som ønsker seg tilbake til naturen. Sammen med kona skal han i år være vertskap for Finnmarksløpet, når de for første gang legger sjekkpunktet halvvegs i løpet til en tømmerkoie inne i villmarka ved Ellentjern.

– Det er ikke noe strøm hos oss, det er ikke lyskastere, og ingen larm eller lyd. Kjørerne vil bli møtt med et bål der folk lager mat. Kjørerene får halm til hundene og må hente vann i elva. Og så får de hvile i en lavvo, sier Arne Liakleiv.

Selv har Arne deltatt i Finnmarksløpet sju ganger. De siste gangene har han hvilt med hundene ute i sporet, og er glad for utviklingen han mener å se i sporten, der løp oftere legger ruta utenfor hjelpe- og følgeapparatet.

– Først og fremst er det å føre litt av Finnmarksløpet tilbake til røttene, for det var jo kun villmarkssjekkpunkt før. Det å kunne klare seg sjøl med kun det du har i sleden er sentralt. Slik det har utviklet seg har det jo blitt et sirkus som ruller gjennom Finnmark med handlere og bobiler og alt det der, sier Arne Liakleiv.

Arne Liakleiv i Pasvik

Arne Liakleiv driver til daglig hundekjøring med turister i Pasvik gjennom vintersesongen, sammen med kona Marit. I år der de ansvalige for sjekkpunktet ved Ellentjern.

Foto: Randulf Valle / www.randulfvalle.no

Ber om mindre stress på sjekkpunkt

Sirkuset Arne Liakleiv refererer til har uten tvil vokst. Det er egne team som følger hver av kjørerne, og de sponsede bobilene har blitt vanligere og større. I tillegg kommer spørsmålene om dyrevelferd.

Fra arrangørsiden bekrefter Fnnmarksløpets Trond Anton Andersen at det er flere i miljøet som mener det samme som Arne Liakleiv.

– En del kjørere har ønsket at man skal tilbake til røttene. Noen mener også at det blir bedre dyrevelferd og mindre stress under denne typen enklere forhold, sier Andersen.

Under evalueringsmøtet etter Finnmarksløpet i fjor tok sjefsveterinær Hanna Fredriksen bladet fra munnen. Hun sa at det på tross av at de fleste hundekjørere tar svært godt vare på hundene sine, er det en del kjørere som ikke ivaretar sine firbente lagkamerater godt nok.

Sjefsveterinæren skal også ha bedt hver enkelt hundekjører gå i seg selv og tenke over hvordan man hadde kjørt årets løp.

Finnmarksløpet 2008

Finnmarksløpet har mer publikum, større premier og mer presse enn før. Her fra et av sjekkpunktene tilbake i 2008.

Foto: Geir Skjalman/Finnmarksløpet

Når årets utgave av løpet går av stabelen, med villmarkssjekkpunktet i Pasvik på plass, betyr det at løpet blir rundt åtte mil lengre, og at flere oppgaver vil være opp til kjøreren selv.

– Det er noen som mener at ved å forlenge løpet vil du få en større ro i starten. Veldig mange spann har blitt kjørt for hardt i starten, det er en kjensgjerning, sier Trond Anton Andersen i arrangørkomiteen.

Et lengre og mer krevende løp betyr at man må tenke mer som kjørerne i verdens lengste hundeløp, Iditarod i Alaska, tror Andersen.

– Man er nødt til å kjøre roligere i starten og det kan igjen indirekte gi en bedre dyrevelferd, sier han.

Ønsker løp som er likt for alle

Og kanskje er det også derfor flere av løpene trekker sjekkpunktene lengre ut i naturen, og vekk fra tjas og mas.

«Lillesøster» Femundløpet var inne på tanken i år. 2-dagersløpet Mush Synnfjell i Torpa i Oppland, med primus motor Thomas Wærner, har gjort det de tre siste; de har overlatt kjørerne til seg selv og naturen og i større grad holdt sirkuset borte fra sjekkpunkt.

– Det var en av tingene jeg hadde veldig lyst til med Mush Synnfjell. Jeg ville at løpet skulle være for kjørerne og uten handlere. Et løp der du starter med det du skal ha med hele veien og det er det, forteller Thomas Wærner.

Thomas Wærner

Thomas Wærner vant Finnmarksløpet foran blant andre Inger Marie Haaland i 2013. I år blir han ikke å se i Finnmark, da han prioriterer drømmen om å kjøre verdens lengste hundeløp Iditarod i Alaska.

Foto: Knut-Sverre Horn

Han er mer enn fornøyd med at storebror Finnmarksløpet gjør det han kaller å følge etter løpet han leder. Selv er han nå på vei for å oppfylle en 20 år gammel drøm, når han for første gang tar bikkjene med til Iditarod i Alaska.

– Sjekkpunktene der kan være en myr og et vannhull bare. Da har du kun tre depotbager å forholde deg til, og der er oftest heller ingen steder å sove. Jeg synes det er en mer riktig måte å kjøre langdistanse hundekjøring på. Når starten har gått stiller alle helt likt, sier Thomas Wærner.

– Vil bevise at de kan god dyrevelferd

For arrangørene av Europas lengste hundeløp, Finnmarksløpet, er villmarkssjekkpunktet på Ellentjern i år en prøve. Mens noen kjørere er begeistret, skal det være andre kjørere som mener det er tullete å legge et sjekkpunkt i villmarka. Noen mener sponsorer, handlerteam og mediene i stor grad har vært med på å gjøre sporten til det den er i dag.

Thomas Wærner

Thomas Wærner under Finnmarksløpet i 2013.

Foto: Knut-Sverre Horn

– Jeg håper og tror at det vi får se i 2015 er god dyrevelferd fra start til slutt. Jeg tror det er hundekjørere som er veldig ivrig på å bevise at dette er noe de kan og gjør skikkelig, sier Trond Anton Andersen i løpsledelsen.

Om det blir flere hundekjørere som sover i skogen fremover, og flere villmarkssjekkpunkt, vil Andersen enda ikke si.

– Det jeg håper man får se der inne er ro og fred og idyll. Og kanskje skjer det samme ved Ellentjern som vi ser på korte Mush Synnfjell, at kjørerne igjen blir sittende rundt bålet og snakke sammen undervegs i konkurransen.

Finnmarksløpet er i gang fra 7. mars. Da går starten i Alta. Sjekkpunkt Ellentjern vil være tilgejngelig for publikum som er villig til å gå et par kilometer på ski fra veien ved Vaggetemi Øvre Pasvik.

Følg Finnmarksløpet på NRK.no/Finnmark