Å kjøre langdistanseløp betyr mangel på søvn. Når kjørerne ankommer sjekkpunkt, skal hundene stelles før kjørerne selv kan spise.
Da er det få timer som gjenstår til å sove. Slik er det i seks dager mens løpet pågår.
– Jeg har kjørt hundespann inne i store kjøpesentre, vært livredd for unger som kommer flyvende og vært bombesikker på at dette går ikke bra. Jeg har stoppet og sett Vigeland-skulpturer med hundespannet, der alt har vært blandet i hverandre, og kjørt på motorvei med hundespann – alt sammen selvsagt i hallusinasjoner. Det er spennende, men også litt skremmende, forteller Kjetil Backen, som har kjørt både Finnmarksløpet og Iditarod flere ganger.
– Tror du det noen gang har vært farlig å presse seg så hardt?
– Jeg tror ikke Finmarksløpet er noen foryngelseskur. Men farlig? Det er farlig å kjøre bil også. Nei, dette gir livsglede, og da er det ikke farlig, mener Backen.
Vanlig, men ikke farlig
Backen får støtte fra søvnforsker Oddgeir Friborg fra Universitetet i Tromsø. Friborg mener at hallusinasjonene hundekjørerne opplever er så absurde at det ikke er noen tvil om at det ikke er virkelighet, og på den måten er det ikke farlig at de oppstår.
– Så vidt jeg vet er det ikke noen som har tatt noe skade av det, så det er nok strengt talt ikke så mye å bekymre seg for, sier søvneksperten.
Når man har sovet for lite, vil man oppleve en enorm trøtthetsfølelse, men også at det blir vanskelig å konsentrere seg. Forskeren forteller at søvn er en biologisk styrt prosess der nervekjerner i hjernen bidrar til at søvn reguleres i et mønster.
– Hvis de er ute og kjører på morgenkvisten, i tre-fire tiden på morgenen, så er de ekstremt trøtte. Det er den vanskeligste tiden, forteller Friborg.
– Kan man lære seg å kjøre på med for lite søvn, eller er det noe man har i seg?
– Hvis man får mindre søvn enn kroppen trenger, vil det bygge seg opp et søvnpress og et underskudd som må hentes inn på et tidspunkt. Her er det nok store forskjeller mellom kjørerne i hvor stort søvnbehov de har, sier forskeren.