NRK Meny
Normal

– De jobber 90 timer i uka og er villige til å pine seg selv

Hva skiller de aller beste hundekjørerne fra de nest beste?

Sigrid Ekran

KUNSTEN Å LESE EN HUND: De beste hundekjørene ser med en gang hva en hund trenger. Sigrid Ekran har fått pris for beste hundestell i Finnmarksløpet og flere andre løp hun har deltatt i.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

NRK har stilt spørsmålet til to veteraner som nå følger Finnmarksløpet fra sidelinja: Hans-Petter Dalby og Kjetil Backen. Fra diskusjonen med de to har vi sammenfattet disse ni punktene:

1. Enorm innsats i forberedelsene

Kjetil Backen: – Hundekjøringen er spisset voldsomt siden 2000. De beste hundekjørerne bruker sikkert 90 timer i uka på å trene og stelle hunder og å organisere alt det andre.

Hans Petter Dalby: – De som ligger fremst har holdt på i mange år, og avlet fram hunder som passer dem og deres kjørestil.

Backen: – De har også mange gode hunder å velge mellom.

Hans Petter Dalby

Hans-Petter Dalby: – Som hundekjører må du ta deg i nakken og presse deg selv.

Foto: Knut-Sverre Horn

2. Lang erfaring

Backen: – Det er en erfaringssport. Nesten alle kjørerne i teten har kjørt Finnmarksløpet mange ganger. De beste er normalt 45 år eller eldre. De har ro underveis, kan tenke selv og kjøre sitt eget løp, uten å la seg rive med av alt annet som skjer rundt dem eller bli usikre. De vet at de må betale dyrt på neste etappe hvis de gjør feil valg.

Dalby: – Det handler om kontakt med hundene. Det er ikke juniorer oppe og pusher i teten; det er erfarne seniorer som har gjort dette i mange, mange år.

Kjetil Backen

Kjetil Backen: Hundekjøreren er psykolog, kokk, massør og fysioterapeut. Han er alt.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

3. Stor kunnskap om hunder

Backen: – Å hvile riktig og nok i forhold til hvordan man kjører er hovednøkkelen. Bikkjene blir slitne, men de synes det er gøy hvis hundekjøreren gjør jobben sin: Han er psykolog, kokk, massør og fysioterapeut. Han er alt. Han er sjefen også.

Dalby: – Du må lese hundene, se om du må stoppe og gi dem litt mat for å holde energinivået oppe. På sjekkpunktet må du unngå å ta med en hund videre som du kanskje må ta i sleden senere. Alt dette krever erfaring som skiller de beste, fra de nest beste.

Backen: – 100-mila er også et VM i det å ta vare på en hund. En glad hund springer alltid fortere.

4. Terping på alle rutiner og detaljer

Dalby: – Det er så mange detaljer som skal på plass. De smører beleggene som om det skulle vært langrennsski. Hvis du glir 0,5 kilometer i timen raskere enn konkurrentene, er det en halvtime spart på en etappe på ti mil.

Backen: – De beste trener på rask gjennomføring av rutinene med fôring og stell på sjekkpunktet. Hundene forholder seg til deg som sjef, og hviler ikke ordentlig før du går. Kan man bruke 20–30 minutter på et godt hundestell, kan man gå fra spannet og la dem få hvile halvannen time.

5. Lederevner

Backen: – Hundekjøreren er sjefen som bygger gjensidig tillit og respekt med spannet. Hvis spannet føler noe annet, sier de nei.

Dalby: – Erfaring som hundekjører er et meget sterkt punkt på en CV. En hundekjører har lederegenskaper, kan sette sammen et team, se hvilke individer som passer sammen, vurdere utfordringer, gi ansvar. Jeg mener næringslivet har mye å lære av de beste hundekjørerne.

6. Tekniske kjøreferdigheter

Dalby: – Du må være veldig på hugget for å se an løypa, bremse der du må bremse, holde en stram tråd så det ikke blir kjøring i rykk og napp. Det er knallhardt når du begynner å duppe av og fokus ikke er på hundespannet.

7. Viljestyrke

Dalby: – Du må være utrolig dedikert og tåle å ha det vondt. Tåle psykiske svingninger. Jeg husker fra egne løp: Det ene øyeblikket tror jeg at jeg skal vinne, i det neste har jeg lyst til å pakke sammen og dra hjem.

Backen: – Viljestyrke er noe du trener på. Det å kjøre mange løp gir deg erfaring. De fleste hundekjørere står og slumrer på sleden og begynner å hallusinere. Nå i slutten av løpet kutter man ned på hvile. Da er det bare vilje. Pur vilje. Når du blir for trøtt, handler det om å kle av seg så du får kjølt kroppen til du hakker tenner for ikke å sovne. Det er bare å pine og plage seg selv.

8. Evne til å passe på seg selv

Dalby: – Hvis ikke du er «oppe», har du ikke den energien som kreves for å gi til hundene. Jeg vet om hundekjørere som har kjørt på operamints og ballerinakjeks. Det holder ikke til mål på et så langt løp. Her må du drikke før du blir tørst og spise før du blir sulten for å holde energinivået ditt oppe.

9. Dristighet

Backen: – Hvis du kjører for å vinne, må du tørre å balansere på kniveggen. Du må utfordre deg selv og hundene. Fallhøyden kan være stor, men de som nå ligger an til å gjøre et bra Finnmarksløp har såpass mye erfaring at det skal mye til før det går galt.

Harald Tunheim

Harald Tunheim har vunnet fem Finnmarksløp. I år har han likevel kommet inn til sjekkpunkt med en hund i sleden to ganger.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK