Oljevern

Jacob West har fått båten sin spesialdesignet for kystnær oljevernberedskap.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Oljefangerne

Fiskebåtskipper Jacob West i Finnmark kan oppleve å bli vekket midt på natten. Fordi han og andre fiskebåteiere må ut i båtene sine for å stoppe et stort oljeflak som driver mot kystlinjen. Hvor godt rustet er de egentlig?

Eirik Hind Sveen

Et sted langs finnmarkskysten sitter en fugl i fjæra og spiser popcorn. Det har vært mye vær, vind og store bølger, og mengder med popcorn har drevet i land.

Fuglen er fornøyd nå, for magen fylles med popcorn. Når den er ferdig å spise, strekker den litt på vingene før den letter og flyr utover fjorden. Der nede i sjøen, under fuglen, er det mer popcorn på vei inn mot land, masse popcorn. Nye fugler kommer til for å fylle magene sine.

Fikk en idé

Oljevern

Fiskebåten «Polarstjerna» er dimensjonert for oljevern. Her ligger den til kai i Honningsvåg.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

I Honningsvåg er det springflo. Skipper Jacob West tar tak i metallet og drar seg opp den bratte broen til «Polarstjerna». Det er høst og West har akkurat fått seg en ny båt.

– Dette er en såkalt flerbruksbåt på 50 fot, forteller han.

– En prototyp på det som vi tror blir neste generasjons fiskebåt. Den har større og bedre kapasitet, og er utstyrt med flere funksjoner. Sidepropellene er større. Skroget er breiere og høyere – mer volum, sier West.

Fiskebåten som West eier sammen med en annen skipper er designet og dimensjonert for også å kunne benyttes til et annet formål enn å fange fisk.

Ideen kom for seks-syv år siden. West var selv med å klekke det hele ut. Før ble det leid inn slepebåter og større fiskebåter til oljevernøvelser. Men ombord i disse var det ikke folk som var trent. De måtte trenes opp hver eneste gang.

– Vi så at det ble brukt folk fra landsiden som ikke hadde maritim erfaring og som ikke ble kurset. Vi så svakhetene med dette, forteller West.

Derfor kom ideen: Hvorfor ikke heller bruke lokale fiskere? Fiskerne er lokalkjente, har den rette kompetansen til sjøs og kjenner kystlinja og strømforholdene.

Men å bruke fiskere hadde også sine utfordringer. Fiskebåtene var ikke designet for oljevern, og har sine begrensninger. Likevel, etter en møysommelig prosess overfor Sjøfartsdirektoratet, fikk fiskenæringen tillatelse til å slepe oljevernutstyr og dermed delta i beredskapen.

Oljevern

Arne Myrseth er brannsjef i Hammerfest, og ledet en IUA-øvelse i april som måtte stanses på grunn av det han omtaler som en frisk bris.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Det er en del ting her i Finnmark vi ikke helt rår med. Været, naturen og avstandene. Dette er forhold som gjør at vi noen gang møter på kvist.

Arne R. Myrseth, øvelsesleder i IUA-Vestfinnmark

Et pilotprosjekt

Tidligere i år ankom Goliat-plattformen Finnmark. 178 millioner fat olje forventes å hentes opp i havområdene 85 kilometer nordvest for Hammerfest.

Dersom ulykken skulle skje, er det etablert tre barrierer rundt Goliat. Den første barrieren er ute til havs. Den består av store, havgående fartøyer designet for oljevern med havgående lenser. Skipene har også kapasitet til å samle opp olje.

Fiskebåtene utgjør neste skanse, den såkalte «kystnære beredskapen», som skal forsøke å samle olje dersom den passerer første hinder.

I dag er det omtrent 30 fiskefartøy i Finnmark som er i beredskap dersom en ulykke skulle skje på Goliat. De er drillet og kurset i oljevern. Over 100 fiskere skal være i stand til å mobilisere på maks 48 timer.

Dette startet som et pilotprosjekt rundt Goliat, men er nå på vei til å bli eksportert.

– Beredskapen rundt Goliat er man nå i ferd med å etablere også andre steder langs norskekysten, bekrefter kommunikasjonsdirektør i oljeselskapet ENI, Andreas Wulff.

Oljelense

En av NOFOs mange oljelenser.

Foto: NRK

Selv om Wulff er fornøyd med beredskapen rundt Goliat, har norsk oljevernberedskap blitt kraftig kritisert av miljøvernorganisasjoner. Denne våren ble en oljevernøvelse i Hasvik i Finnmark stoppet på grunn av det øvelsesleder Arne R. Myrseth ved IUA-Vestfinnmark omtalte som «en frisk bris». Utstyret holdt ikke mål.

IUA-Vestfinnmark er for ordens skyld ikke en del av NOFOs Goliat-beredskap, men mange er likevel bekymret for Finnmarks sårbare kyst dersom en virkelig ulykke skulle inntreffe.

Noen måneder etter øvelsen i Hasvik, parkerer Arne R. Myrseth bilen sin ved et utsiktspunkt mot Polarbasen i Hammerfest. Her er forsyningen for olje- og gassindustrien.

Myrseth mener oljevernberedskapen med årene er blitt bedre, men at utsyret fortsatt kan bli langt bedre.

– Det er en del ting her i Finnmark vi ikke helt rår med. Været, naturen og avstandene. Dette er forhold som gjør at vi noen gang møter på kvist, sier han.

Oljevernøvelse

Norterminals oljevernøvelse i Ropelvbukt utenfor Kirkenes tidligere denne uka.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

«Popcorn observert»

Tilbake til fjærsteinene et sted langs Finnmarkskysten spiser fortsatt fuglene popcorn.

Utenfor fjæra er fjorden full av fiskebåter. Men denne dagen er de ikke ute for å fange fisk, men for å samle sammen popcornet som ligger i havet.

Fuglene kan være glade for at fiskerne der ute i fjorden bare øver seg, og at det ikke er en ekte situasjon som har oppstått. I Norge er det ikke lov til å bruke ekte olje under oljevernøvelser. Derfor brukes i stedet popcorn som øvelsesmaterie.

Under øvelsen slippes det ut en kubikk popcorn i slengen. Så er det opp til fiskerne i båtene å vurdere situasjonen, tenke på strømmen, vindretningen og bølgene.

Over sambandet i styrhuset hører de de en stemme som forteller i hvilke områder det er observert popcorn. Så begynner mannskapene å posisjonere seg inn mot flaket, og leter etter den delen hvor den tykkeste materien popcorn ligger.

Det fiskerne ikke klarer å samle med oljelensene oppløses enten i vannet eller driver inn til fjærsteinene og blir til mat. Hadde det vært ekte olje som kom i land hadde ikke denne dagen vært like fin for fuglene.

Individualister

Oljevern

Jacob West bor til daglig i Hammerfest. Her er han en del av beredskapsstyrken til NOFO sammen med en gruppe andre båter i finnmarksbyen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Jacob West har vært med siden første oljevernøvelse. Han har sett utviklingen underveis. Hvordan fiskerne gradvis har blitt flinkere til å samle sammen popcornet.

– Fiskebåteiere og skippere er sterke personligheter. Å få dem til å jobbe i lag å dra i samme retning har vært den største utfordringen, sier han.

Denne opplevelsen hadde også NOFO, Norsk oljevernforening for operatørselskap.

– Fiskeren er en individualist som er vant til å jobbe alene. Å få dem til å jobbe sammen i grupper var utrolig viktig, sier Hilmar Gerhardsen, leder av NOFO i Hammerfest.

Når lenser og annet utstyr ble tildelt for å samle sammen popcorn, fartet fiskerne rundt på vill popcornjakt og prøvde heller å bli «beste båt» enn å få på plass et organisert samarbeid.

For at fiskere skal kunne delta i oljevernet må de gjennom et kurs. Slike kurs avholder Nordkapp Maritime Fagskole. Også de opplevde en utfordring med å få i gang et lagarbeid.

Når det ble spennende under øvelser og mye «action», hendte det at fiskerne glemte alt annet.

Men dette var før. Nå har tidene forandret seg, forteller skipper og lærer ved skolen, Jan Edvardsen.

– Slike tilstander er det ikke lenger. Tvert imot går det veldig fint nå, med tanke på kommunikasjon og prosedyrer. Man har fått orden på dette med korte beskjeder, ordrer som skal gis, hvor det skal seiles samt andre forhold, forteller han.

MS Finnmarkfisk

Ombord i MS Finnmarksfisk er skipper Edvardsen (f.v.) med sine kolleger, kursutvikler Ove Bentzen og studieleder Sturla J. Nilsen.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Landpåslag av olje

Ytterst på en odde i Honningsvåg, administrasjonssenteret i Nordkapp kommune, ligger et flytende klasserom: Den 36 år gamle fiskebåten «MS Finnmarksfisk». For snart ti år siden ble den en del av studiemiljøet rundt Nordkapp Maritime Fagskole.

Jan Edvardsen spaserer engasjert rundt på dekk.

– I dette karet har vi fisken, og her skyller vi den! Der bløgges det og her har vi sløykaret, forteller han.

Men båten brukes til mer enn å utdanne elever. Flere ganger i året ryddes kar og kontainere, og bommen heves. Slik at dekket blir tomt. Da skal MS Finnmarksfisk ut til et sted langs finnmarkskysten for å samle popcorn.

10 års erfaring med oljevernberedskap, opplæring og kursing i oljevern kan skolen skilte med. Faktisk var skolen først i verden til å ta i bruk simulator for oljeoppsamling i mørke.

Ombord i Finnmarksfisk tar Edvardsen seg en kopp av en annen sort veske, kaffe, med sine kollegaer, kursutvikler Ove Bentsen og studieleder Sturla J. Nilsen.

Da oljen kom til Finnmark kunne det endt med at oljenæringen og fiskerinæringen hadde blitt stående som to motpoler. I stedet ble de enige om å spille på lag. Det førte til at de individualistiske fiskerne, utenom å lære seg å samarbeide med hverandre, også måtte venne seg til å samarbeide med en helt annen næring: oljen.

– «If you can't beet them, join them». Nå er fiskerne med på laget. De vet hva slags skade oljen kan gjøre og hva man skal gjøre for å forhindre skade, sier Ove Bentsen.

Han kaster blikket ut mot fjorden. Noen kilometer unna fra der MS Finnmarksfisk ligger til trygt til kai, ligger det store åpne havet. Der tankere med mer enn 80 000 tonn olje passerer.

Tanken på at trafikksentralen i Vardø en gang kaller dem opp, har slått gutta ombord i MS Finnmarksfisk. Tanken om den dagen dekket på båten må ryddes og styrkene mobiliseres. Når fuglene langs kysten ikke får spise popcorn, selv om fiskebåtene tauer ut oljelensene sine. Den dagen fuglene heller bør holde seg unna fjæra.

Når det som ikke skal skje likevel skjer, og det viktigste næringsgrunnlaget for folkene som bor i honningsvågssamfunnet og store deler av kysten, fisken, trues.

Se video! Jacob West har fått båten sin designet og dimensjonert for olje. Tidligere denne uka lå den til kai i Honningsvåg. I Hammerfest viser NOFO frem oljelenser i sitt depot.

Se video! Jacob West har fått båten sin designet og dimensjonert for olje. Tidligere denne uka lå den til kai i Honningsvåg. I Hammerfest viser NOFO frem oljelenser i sitt depot.

Svakheter med utstyret

Spørsmålet mange stiller: Vil beredskapen stoppe oljen som driver mot land?

Oljelensene kan ikke fjerne olje, men skal samle den og holde den borte fra sårbare områder. Men utstyret har sine svakheter. Lensene er effektive i godt vær, og når strømmen er svak, I dårlig vær, som når det er vinter og stiv kuling i Finnmark, er de bortimot ubrukelige.

Oljen kan lett gå både over og under lensene, og det trenger ikke å være storm i Finnmark før det begynner å bli vanskelig å håndtere dem. Slik er det på oljevernøvelse, og slik vil det også være i en virkelig situasjon.

– Fra én til to meters bølger, så er det problematisk å håndtere lensene, forteller Bentsen.

I tillegg er lensene sårbar i kulde, og fryser lett til når det blir kulde og når bølgene slår mot dem og levner frost fra sjøvann. En øvelse i Porsanger i februar i år måtte programmeres om. Da var det storm og det ble det målt mellom 15 og 18 minusgrader. Slik det ofte er langs finnmarkskysten om vinteren.

Ingen ting fungerte i Porsanger, forteller skipper Edvardsen.

– Dessverre, når det blir slik frost, så fryser utstyret. Det er ingen utstyr som tåler slik frost. Da har vi et problem, sier han.

Samtidig som fagfolkene ved Nordkapp Maritime ser at mye av utstyret ikke fungerer berømmer de NOFO, Norsk oljevernforening for operatørselskap, for å være lydhøre overfor tilbakemeldingene de får og for at utstyret med årene bare har blitt bedre og bedre.

NOFO

Hilmar Gerhardsen, kontorlederen i Hammerfest (t.h.) sammen med beredskapssjef Henning Lysgaard på depotet i Hammerfest.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

Spiser opp oljen

NOFO har sitt kontor i Nord-Norge på Polarbasen i Hammerfest. Det er mandag, og offshore-båtene i beredskapens fremste linje har vært på øvelse og lensene har akkurat blir returnert til depotet.

En stor lense er rullet ut fra den ene veggen til den andre.

– Nå holder gutta på med en reparasjon og gjennomgang av lensesystemene, forteller Hilmar Gerhardsen, NOFO-lederen.

I dag har han fått besøk fra Stavanger. Beredskapssjef Henning Lysgård har tatt turen.

NOFO opererer de tre barrierene med beredskap som oljen må passere før den eventuelt når kysten. Det går med mye popcorn. I Finnmark pågår NOFO-øvelser gjennom hele året slik at beredskapen skal være best mulig forberedt dersom ulykken skulle skje.

Fugl tilsølt i olje fra Mexicogolfen.

Det er dyrene som må betale den største prisen ved større oljeutslipp. En fugl tilsølt i olje fra Mexicogolfen etter det katastrofale Deepwater Horizon-utslippet i 2010.

Foto: Charlie Riedel / Ap

Også ENI er fornøyd. Operatørselskapet sier at det med Goliat-beredskapen er innført nye prinsipper for oljevern på norsk sokkel og det er brukt store ressurser for å bygge noe av det mest moderne innen oljevern i Norge.

Både ENI og NOFO mener at dersom været er så dårlig at oljevernutstyret ikke fungerer, så vil oljen blandes ned i havet og spises opp av mikroorganismer. Da kan fuglene på land være trygge, og heller vente på neste popcornøvelse.

Men finnes det en mellomfase, der været er litt for dårlig til at lensene kan stoppe oljen, men litt for bra til at den brytes ned i havet? Henning Lysgård svarer slik:

– Ved all menneskelig aktivitet er det knytta en viss risiko for utslippp, men denne risikoen er lav.

– Det er et skjæringspunkt her der naturen tar over. Den naturlige dispergeringen starter nedbrytningen, og da er det ikke noe olje for lensene å samle opp, sier han.

Tilbake på bryggen i Honningsvåg er det en mann som er langt ifra like skråsikker. Roger Hansen er fiskebåtskipper og deltar i NOFOs oljevernberedskap. Han er også leder av Fiskarlaget Nord i Finnmark.

– Når det er kuling, østavind og strømmen går imot, er det ingenting vi kan gjøre, sier han.

– Er det slik at når været er så dårlig at lensene ikke fungerer, er været også slik oljen blandes naturlig ut i vannet?

– Nei.

– Hvorfor det?

– Vi har potensiale til å forbedre oljelensene til å bli mye bedre. Den dagen vi mener å ha oppfunnet den optimale oljelensen blir jeg bekymret. Da har vi spilt fallitt. Vi må alltid etterstrebe å utvikle kompetanse og utstyr til det bedre, sier Hansen.

Også Hansen venter i disse tider på en ny båt, en 50-foting dimensjonert for kystnær oljevernberedskap, med blant annet infrarødt kamera og oljeradar for å kunne operere i mørket.

Oljevern

Roger Hansen, leder av fiskarlaget i Finnmark, deltar i NOFOs oljevernberedskap.

Foto: Eirik Hind Sveen / NRK

– Fiskerne styrket beredskapen

Et steinkast unna Hansen, ombord på MS Finnmarksfisk, tømmer skipper Edvardsen i seg koppens siste kaffetår.

– Du skal bare se. Dersom det enten skjer en ulykke fra Goliat med nordvest storm eller ved sydvest storm. Da har vi motstrøm, og klarer ikke å samle opp så mye olje. Da havner oljen på land – uansett, sier han.

Likevel forteller fiskerne NRK snakket med i denne reportasjen, blant dem skipper Edvardsen, at det å få delta i beredskapen og lære om olje og oljevern har gjort dem tryggere med tanke på sikkerheten til sin egen næring, fisken, midt i en oljesone.

De er også trygge på oljevernkompetansen sin, og både håper og tror at også fuglene ikke vil få i seg farligere materier enn popcorn også i fremtiden.

Roger Hansen, fiskarlag-lederen, velger imidlertid å kontre. Han mener at det heller er oljenæringen som bør føle seg trygg på grunn av samarbeidet med fiskerne.

– Jeg vil spørre: Hvor viktig er det for oljeselskapene og NOFO og ha slike som meg og de øvrige fiskerne og vår erfaring og kompetanse i den kystnære oljevernberedskapen?

– Svaret er at beredskapen hadde vært vesentlig dårligere om de ikke hadde spilt på lag med fiskerne og mulighetene som ligger med å videreutvikle dette samarbeidet, sier han.

Strendene er tomme for popcorn nå. Fuglene strekker på vingene. De flyr.