En framtid i utkanten

– Det er alfa og omega med fast jobb, men faste stillinger vokser ikke på trær i bygda, sier Mats Andersen.

Å jobbe med mennesker er det han foretrekker. Barna er fulle av energi og har mye å gi. I barnehagen i Kvalsund er det aktivitet fra tidlig om morgenen til sent på ettermiddagen. Både inne og ute. Turer med barna ut i den urørte finnmarksnaturen, i fjæra, til elva eller på fjellet.

Og nettopp det, naturen, med fjellturer, fiske og skuterkjøring, er en viktig årsak til at Mats foretrekker å bo i Finnmark. At han vil forlate hjemkommunen Stavanger med 132.000 innbyggere til fordel for Kvalsund kommune – med bare 1000.

I nord er folk er mer pratsomme, smilende, hjelpsomme og mye lettere å komme innpå enn folk sør i landet, synes han.

– Selv om jeg er født og oppvokst i byen, tror jeg innerst inne at jeg ikke er noe bymenneske. Jeg gikk lei av storbyen, sier Mats.

Flytter fra Kvalsund

Nå ønsker han å etablere seg i bygda. Å få kjæreste, kjøpe hus og få fast jobb.

– Får jeg fast jobb i Kvalsund, ser jeg for seg at det er her jeg blir å leve hele livet, sier han.

Men det er ikke alle som vil bo i Kvalsund. Siden 70-tallet er befolkningen i kommunen nærmest halvert. Som i mange andre finnmarkskommuner flytter de unge bort for å gå på skole og ta utdanning, og mange kommer ikke tilbake.

Mats er et eksempel på det motsatte, på en som vil klore seg fast i Kvalsund. Men siden han for to år siden flyttet til kommunen, har det vært vanskelig for ham å få det han vi ha mer en noe annet: fast jobb. Mats ser det er mye vikarjobber i bygda. Både på Coop-en, på sykehjemmet og i barnehagen.

– Men får jeg ikke fast jobb, må jeg være villig til å flytte på meg. Kanskje flytter jeg tilbake til Stavanger, sier han.

Dersom Mats flytter tilbake til Stavanger, flytter han kanskje til en større kommune enn han reiste fra. I forrige uke signerte kommunene Finnøy, Rennesøy og Stavanger en intensjonsavtale om kommunesammenslåing.

Mens Stavanger vil være et naturlig kommunesenter, er situasjonen helt annerledes for Kvalsund.

Kommunen har to intensjonsavtaler om sammenslåing, der nabokommunen Hammerfest er et naturlig kommunesenter, i begge avtalene.

Innen 1. juli må norske kommuner ha bestemt seg om de frivillig vil slå seg sammen med andre kommuner. Regjeringen vil nemlig at Norges 428 kommuner skal bli til rundt 100.

– Fjerner engasjementet

For Kvalsund frister naboen Hammerfest, som har høye inntekter gjennom petroleumsnæringen. Men på Høgskolen i Hedmark sitter en professor som mener at Kvalsund ikke nødvendigvis er tjent med å la seg lede inn i fristelse:

– Jeg tror ikke det vil være positivt, sier Bjarne Jensen.

Han har forsket på kommunesektoren og selv vært rådmann i Bergen og Kristiansand. Jensen mener at dersom målet er å sikre arbeidsplasser, kan små kommuner, som Kvalsund, bli tapere ved sammenslåinger.

– I utgangspunktet er det vanskelig med utvikling av arbeidsplasser, men i dag har du en gruppe personer som jobber for Kvalsund kommune, og for å få til ting der, sier han.

– Lokalpolitikernes engasjement vil ha en mye mindre innflytelse i en storkommune. Du har ikke lenger en ordfører eller en rådmann som jobber for Kvalsund, men man vil være avhengig av det engasjementet som man får til i den nye storkommunen, sier Jensen.

Rådmann er for øvrig én arbeidsplass som Kvalsund kan komme til å miste ved en sammenslåing med Hammerfest, og ordfører en annen.

På rådhuset i Kvalsund sitter han, ordføreren Terje Wikstrøm (Ap). Han har det litt rotete på skrivebordet i dag, men sånn er det jo for en «busy man», som han spøkefullt kaller seg.

Om ikke lenge må han uansett pakke rotet sitt, for kan det hende at kontoret han nå sitter på blir et rom i et skolebygg eller på et oppvekstsenter. Det er viktig med gjenbruk av arealet, mener Wikstrøm, og det å ta vare på arbeidsplasser.

Snart er det folkeavstemning om kommunesammenslåing i Kvalsund, og selv er Wikstrøm tilhenger av et ekteskap med Hammerfest.

– Fagmiljøene må bli større. Det tror jeg er en av Kvalsund sine utfordringer. Ting går i et ganske raskt tempo i dag, og vi klarer ikke godt nok å følge opp de ulike sakene innenfor tekniske sider, planlegging og det å tenke strategisk. Der vil det være en fordel å ha et større fagmiljø med Hammerfest, sier han.

– Negativ spiral

I Kvalsund er mange av arbeidsplassene i dag i kommunal sektor, som for eksempel i barnehagen der Mats Andersen jobber.

Bjarne Jensen mener at fagmiljøene, som ordføreren snakker om, vil bli sentralisert til det store kommunesenteret dersom kommunen slås sammen med naboen.

Kompetansearbeidsplasser forsvinner, kanskje ikke med det samme, men innen relativt kort tid. En negativ spiral rammer de minste:

– Forsvinner kommunehuset, vil de få inndirekte invirkning på andre ting, som den lokale sparebanken, biblioteket, Nav-kontoret og frisøren, sier Jensen.

Han støttes også til en grad av en rapport utarbeidet av Proba Samfunnsanalyse for Kommunal- og regionaldepartementet i 2013.

Rapporten konkluderte blant annet med at en stor del av veksten i kommunale arbeidsplasser i sammenslåtte kommuner, kommer der det nye kommunesenteret ligger. I så fall er det Hammerfest, og ikke Kvalsund, som får arbeidsplasser.

Ordfører Wikstrøm i Kvalsund er likevel ikke redd for at Kvalsund vil bli ribbet:

– Ingen ting er hamret inn i fjellet til uminnelige tider med en intensjonsavtale, men i avtalene er vi enige om at skolestruktur, barnehagestruktur og helsestruktur må bestå som i dag. Dette er en forutsetning gjennom det politiske forhandlingene vi har hatt, sier han.

Ordføreren mener også Kvalsund står overfor spennende tider med tanke på private arbeidsplasser. Blant annet har selskapet Nussir planer om å begynne gruvedrift i kommunen.

Mats Andersen, som helst vil jobbe i det offentlige, har ikke tenkt at en sammenslåing med Hammerfest kan føre til at jobbmarkedet hans i Kvalsund blir enda trangere:

– Det kan være bedre økonomisk for Kvalsund om kommunen slås sammen med Hammerfest. At det blir brukt mer penger på skoler og på barnehager – litt mer penger i budsjettet, sier han.

Svakere befolkningsvekst

I Finnmark er det kun 7 av 19 kommuner som arbeider med, eller har ferdige, intensjonsavtaler for kommunesammenslåing før regjeringens frist 1. juli.

Frivillig sammenslåing skal da også norske kommuner være tjent med. Regjeringens nye inntektssystem gir mer i statlige overføringer til kommuner som frivillig slår seg sammen enn til kommuner som sier nei.

Men mange politikere i Finnmark har påpekt at fylket er både stort og større enn stort. I areal er Finnmark større enn Danmark, men fylket kan etter regjeringens kommunereform få kun fem eller seks kommuner. Til sammenligning førte Danmarks kommunereform for ni år siden til at 275 kommuner ble til 98.

Rapporten til Proba Samfunnsanalyse, den som konkluderte med at mange arbeidsplasser gikk til det nye kommunesenteret, tok for seg kommuner både nord og sør i landet som hadde slått seg sammen. Her ble det også slått fast at i de fleste sammenslåtte kommuner hadde befolkningsveksten vært svakere enn i andre kommuner som lignet, men som ikke hadde slått seg sammen.

Professor Bjarne Jensen mener at kommunereformen i realiteten styrker byene og svekker distriktene i Norge:

– Alle indikatorer vi har indikerer at vi i dag har en veldig bra kommunestruktur i Norge. Noe av det viktige med denne strukturen, er at den bidrar til å opprettholde en spredt bosetting i landet. Mange av bygdebyene våre er avhengige av et kommunesenter, med kommunale tjenester, sier han.

Men ikke alle er like negativ som Jensen til omfattende sammenslåinger. Ekspertutvalget som regjeringen oppnevnte i 2014, konkluderte med at ingen norske kommuner bør ha mindre enn 15 000 innbyggere for å være robuste og gi gode tjenester til innbyggerne.

I dag har Norges minste kommune, Utsira i Rogaland, kun 200 innbyggere. Dette er kun en femtedel av innbyggertallet i Finnmarks aller minste kommuner, blant dem Kvalsund.

Kvalsundværing

Kvalsund er så lite at her kjenner de fleste hverandre. Ordfører Terje Wikstrøm er for eksempel fotballtreneren til Mats Andersen i Kvalsund IL i 5. divisjon.

Ingen av dem er redde for at dersom kommunenavnet i fremtiden blir Hammerfest, vil det ta fra dem følelsen av å være fra Kvalsund.

– Om kommunen i framtiden skulle få et annet navn, vil Kvalsund-samfunnet fortsatt bestå. Jeg vil fortsatt kalle meg kvalsundværing, sier ordføreren.

Også Mats føler seg som en Kvalsund-væring. Valget av Kvalsund er nemlig ikke tilfeldig. Selv om han er vokst opp i Stavanger, er moren fra Kvalsund. Som barn tilbragte Mats mange ferier i finnmarkskommunen, og bodde også en periode i Kvalsund.

Nå har ikke Mats lenger noen slektninger i bygda, slik han en gang hadde, men det er likevel i Kvalsund han vil ha livet sitt.

Med utsikt mot elva som deler bygda i to, har han leid seg ei leilighet. Her bor han sammen med blandingshunden Evelyn, som fornøyd svinser rundt i stua. Får Mats en dag fast jobb, blir også han mer fornøyd.

Da kan framtiden starte.

• Dette kan bli Norges største kommunesammenslåing
• Sanner lover å ta vare på det samiske
• Her er ordførernes harde dom over kommunereformen
• De små kommunene er vinnerne i nytt inntektssystem
• «Inneklemte» kommuner kan bli slått sammen mot sin vilje