NRK Meny
Normal

Konkursbo ville slippe eiendomsskatt - politikerne sa nei

Konkursboet etter Sydvaranger gruve ville at kommunen skulle slette et krav om eiendomsskatt på drøyt to millioner kroner. Det ville ikke politikerne.

Sydvaranger gruve i Kirkenes

Sydvaranger gruver AS.

Foto: Amund Trellevik / NRK

Formannskapet i Sør-Varanger har i dag behandla søknaden fra konkursboet til Sydvaranger gruver. Ønsket fra bostyret for den konkursramma gruva om ettergivelse av drøyt to millioner kroner i eiendomsskatt ble imidlertid ikke innfridd. Det var ikke engang diskusjon om saken.

Gruva gikk konkurs i november i fjor og mellom 350 og 400 mennesker ble arbeidsledige.

Politikerne mente det ikke var grunnlag for å imøtekomme søknaden fordi at selv om et selskap går konkurs, kan ikke det medføre at kommunens krav i boet skal slettes.

– Dette vil uthule hele formålet med legalpant for slike krav, og vil kunne føre til at også andre bedrifter som sliter eller går konkurs, vil søke om det samme, heter det i begrunnelsen fra formannskapet. Og der var det ingen uenighet om avgjørelsen.

Til NRK sier ordfører Rune Rafaelsen at Sør-Varanger kommunes krav ikke vil påvirke oppgjøret av konkursboet, og at dette er en prinsippiell sak.

Rune Rafaelsen

Ordfører Rune Rafaelsen i Sør-Varanger

Foto: Tarjei Abelsen / NRK

– Det kan komme andre konkurser der kommunen har krav, og vi kan ikke gi etter for slike krav, sier han.

Rafaelsen mener dog at det naturligvis er et bostyrets jobb å forsøke å få ned gjelda mest mulig, og at det i det perspektivet var helt greit at søknaden kom.

I går ble det dessuten kjent at en av de aktuelle kjøperne til konkursboet, hadde trukket seg.

Hevda det var særlige grunner

I søknaden fra bostyrer Leif Petter Madsen gikk det fram at de søkte kravet sletta fordi gruva er konkurs.

Til Sør-Varanger Avis uttalte bostyreren at loven kunne åpne for at skattekravet kunne slettes når særlige grunner talte for det.

I søknaden til kommunen peker Madsen på at det er lite penger i boet og at det burde være grunn god nok til å slette kravet.

Fryktet konsekvenser

Rådmannen hadde i forkant av møtet innstilt på at kravet ikke skulle slettes, og viste i sin utredning til at også andre bedrifter som går konkurs vil kunne kreve det samme, og at det vil kunne få konksekvenser for innbyggerne i kommunen. Et fritak ville i følge rådmannen kunne gis dersom det dreide seg om allmennyttige formål.

Men boet er representant for kreditorer, og har ikke et allmennnyttig formål,

Kommunen har panterett foran alle andre heftelser bortsett fra lønn til ansatte, og ubetalt eiendomsskatt er på drøyt to millioner kroner.

Saken skal endelig avgjøres i kommunestyret.