Derfor vant staten over Jovsset Ánte Sara

For at reindriften som helhet skal kunne vokse på lang sikt, kan ikke enkelte reindriftsutøvere skjermes fra å måtte redusere flokken sin. Det slo Høyesterett fast i dommen mot Jovsset Ánte Sara.

Jovsset Ánte Utsi i Høyesterett desember 2017

Jovsset Ánte Sara i høyesterett. Sara og hans advokat Trond Pedersen Biti kommer til å ta saken videre til menneskerettighetsdomstolen.

Foto: Frode Grønmo / NRK

Torsdag ble det kjent at den 25 år gamle reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara tapte sin sak mot staten i Høyesterett.

Han er dermed pålagt å redusere reinflokken sin til 75 rein, etter et vedtak fra Landbruks- og matdepartementet, datert 10. mars 2014.

Sara har hele tiden hevdet at en slik reduksjon vil kunne føre til tvangsavvikling av driften, fordi det blir for lite lønnsomt.

Reineier Jovsset Ánte Sara og adv. Trond Biti i retten

Jovsset Ánte Sara vant den første runden i retten mot staten.

Foto: Nils Henrik Måsø

Reduksjon skal forhindre overbeite

Til grunn for sin avgjørelse har Høyesterett vurdert Saras individuelle interesse opp mot reindriftsutøvernes interesse som gruppe.

De peker på det som ligger bak bestemmelsen i reindriftsloven av 2007 – at en reduksjon av reintall har vært nødvendig i en vanskelig ressurssituasjon og for å forhindre overbeite.

I bestemmelsen ble det lagt til grunn at det skulle være likebehandling i form av forholdsmessig reduksjon av reintall, men også at reindistriktene selv kunne utarbeide reduksjonsplaner.

Fálá reindistrikt, som Sara tilhører, hadde overtall av rein allerede da han overtok sin reinflokk i 2010. Likevel klarte ikke distriktet å utarbeide en enstemmig reduksjonsplan, og staten måtte dermed gripe inn overfor de enkelte andelseierne.

Selv om Saras flokk var liten, på 150 rein, ville ikke staten å skjerme denne, fordi det kunne gi en uheldig næringsstruktur. Dette slo altså Høyesterett fast at var en riktig avgjørelse, i motsetning til tingretten og lagmannsretten.

Den forholdsmesige reintallsreduksjonen ivaretar reindriftssamenes interesse som gruppe. Reguleringen rammer alle og slik at utøvere med størst flokk må redusere med flest dyr. Ordningen fremstår som saklig, rimelig og nødvendig for å ivareta reindriftssamene som gruppe.

Utdrag fra høyesterettsdommen
Jon Georg Dale

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er fornøyd over dommen i høyesterett. – Høyesterettsdommen bekrefter at loven og den politikken som er ført for å sikre en økologisk bærekraftig reindrift, ikke strider mot folkeretten.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Bærekraftig forvaltning

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er fornøyd med at staten har vunnet saken i Høyesterett.

– Dommen betyr at vi også i fortsettelsen kan forvalte denne næringen på en økologisk bærekraftig måte, sier han.

Dale er ikke enig i at en reduksjon av flokken til Sara betyr at han må avvikle driften.

– De vil fortsatt kunne være med i reindriften, og de vil også kunne øke flokken når forholdene tillater det. Enten ved at beitene blir bedre og tåler et større beitetrykk enn i dag, eller ved at utøverne tar i bruk mulighetene det interne selvstyret gir til å omfordele reintallene.

Trond Aarseth

Trond Aarseth i reindriftsavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark.

Foto: Harry Johansen / NRK

– Forvaltningen på rett spor

Direktør for reindriftsavdelinga hos Fylkesmannen i Finnmark, Trond Aarseth, mener dommen viser at forvaltningen er på rett spor.

– Denne dommen betyr egentlig bare at man kan fortsette slik man har gjort. Men det ville ha hatt store konsekvenser hvis staten ikke fikk medhold. Det hadde medført usikkerhet både hos forvaltningen og i næringen.

Advokat Biti er totalt uenig i begrunnelsen til Høyesterett.

– Jeg trodde virkelig at vi hadde kommet lenger. Høyesterett ser ikke ut til å vise at samer kan bestemme over sine egne skjebner.