Høyesterettstapet sjokkerer i flere leire: – Reindriftsloven kan kastes en viss plass

Etter at dommen falt i Høyesterett i dag og Jovsset Ánte Sara ble dømt til å slakte ned flokken sin til 75 dyr, mener Berit Marie P.E. Eira at det ikke er nødvendig å spare på ordene.

Hun mener dommen viser at reindriften ikke har lov til å styre seg selv.

– Det første jeg tenkte var at reindriftsloven kan kastes en viss plass.

– Spesielt om man tenker på lovens formålsparagraf om selvstyre i reindrifta. Det er tydelig at denne paragrafen ikke gjelder og da bør staten fjerne den fra reindriftsloven. Nå holder de reindriftssamene for narr, tordner Berit Marie P.E. Eira.

Eira er sametingsråd, sitter i styret til Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), og hun sitter i Reindriftsstyret.

Ung mann mot statsapparatet

Den unge reindriftsutøveren Jovsset Ánte Sara (25) gikk til sak mot staten, etter at Landbruks- og matdepartementet hadde vedtatt at reindriftssamen måtte halvere reintallet sitt fra 150 til 75 rein.

Noe Sara mente han ikke kunne leve av. Først fikk Sara medhold i tingretten, noe staten anket.

Deretter gikk turen til lagmannsretten. Også her vant han.

Både tingretten og lagmannsretten la til grunn at å redusere til kun 75 reinsdyr er det samme som å tvinge Sara til å avvikle driften.

Staten anket til Høyesterett. I dag falt dommen.

Høyesterett er uenig med de to rettsinstansene.

I dommen slås det fast at departementets bestemmelse om reduksjon er til det beste for reindriftsutøvere i sin helhet. Samisk selvbestemmelsesrett mener Høyesterett er oppfylt ved at både Sametinget og NRL har blitt konsultert i prosessen.

Da Sara fikk sin egen siidaandel, altså sin egen reinflokk, hadde han 71 dyr. Høyesterett mener han ikke var kunne forvente å utvikle til en stor flokk, og skriver: «Da han kom inn som andelsleder, var reintallet i distriktet allerede for høyt.»

Høyesterett konkluderer med at departementets krav om å redusere reintallet sørger for en bærekraftig utvikling i reindriften.

Dermed mener Høyesterett at staten ikke bryter med Saras rett til å utøve sin kultur, slik advokaten hans hevdet.

NRK har foreløpig ikke lyktes å få kommentar fra Jovsset Ánte Sara.

– Hverken Sametinget eller reindrifta har sluttet seg til loven

Leder for reindriftens eget landsforbund er overrasket over dommen.

– For jeg synes at både tingretten og lagmannsretten har vurdert Sp artikkel 27 såpass grundig at jeg hadde forventet meg medhold i Høyesterett, NRL-leder Ellinor Marita Jåma.

I FNs menneskerettserklæring sier den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 (Sp art. 27) at minoriteter skal kunne utøve og dyrke sin kultur.

Derfor synes Jåma det er merkelig at Høyesterett ikke har tatt Sametinget og reindriftens mening til grunn.

– Det er veldig spesielt at Høyesterett gir legitimitet til reindriftsloven, som hverken Sametinget eller NRL har sluttet seg til, sier Jåma.

Hun tror dommen vil ha store konsekvenser. Unge mennesker i etableringsfasen har ingen beskyttelse i reindriftsloven slik den er i dag, mener hun.

Sametingspresidenten: – Latt meg berøre av Jovsset Ante

Sametingspresident Aili Keskitalo har også sendt sin støtteerklæring til reindriftssamen.

– Jovsset Ante er en ung barnefar som over flere år har måttet kjempe for sin rett til å leve av reindrift. Å vinne både i tingretten og lagmannsretten, for så å tape i Høyesterett, må være en tung belastning for han, sier Keskitalo i en pressemelding.

Hun sier at Sametinget har satt av 500 000 kroner til gjennomgang av reindriftsloven.

– Jeg har flere ganger latt meg berøre av å se han koftekledd i rettssalen, ung, rakrygget og med håp for framtiden, men samtidig prisgitt et rettssystem som er bygd på andres rettsforståelse, sier Keskitalo.

Staten: – Næringa har stor grad av selvstyre

Saras advokat Trond P. Biti mener dommen viser at Høyesterett ikke har tro på at samer vet hva som er best for dem selv.

– Jeg trodde virkelig at vi hadde kommet lenger. Høyesterett ser ikke ut til å vise at samer kan bestemme over sine egne skjebner, sier advokat Biti.

Det er ikke regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl enig i. Han mener det var viktig å få fastslått at bestemmelsen om reduksjon kan anvendes slik den er skrevet.

– Staten er uenig i at reindrifta ikke vet best, og viser til at næringa har fått stor grad av selvstyre i dagens reindriftslov. Regelen om forholdsmessig reduksjon er en midlertidig nødløsning som sikrer at det samlede reintallet ikke blir høyere enn det naturen tåler, skriver Jahr Dahl til NRK.