Kvenane er eit folk utan land, men har eige flagg. Dei snakkar eit utryddingstrua språk, men mange kan ikkje lese eller skrive det. Det er også uvisst kor mange dei faktisk er.
No held Kristin Nicolaysen på med eit dokumentarprosjekt om det å lære seg kvensk språk og kultur. I hovudrolla er sonen Iver Isak og bestefaren Egil Sundelin.
– Det fall meg ikkje inn å spørje bestefaren før. Men no var tida inne. Dei eldre søskena er litt misunnelege på at attpåklatten Iver Isak får moglegheita til å lære språket.
– Eg byrja å filme då han var fire. I dag er Iver Isak fem og eit halvt år. Det å lære seg eit språk tek tid. Eg reknar med å filme til han blir 10–12 år.
Ho håpar filmprosjektet kan inspirere og leve vidare også etter at dokumentaren er ferdig.
Skriftspråket som forsvann
– Mister vi språket er det eit tap for kvenane, Norge sin kulturarv og Verdsarven, fortel Hilja Huru som er leiaren i Norske kveners forbund.
På grunn av fornorskinga har ikkje skriftspråk blitt tatt vare på. Først i 2005 blei kvensk anerkjent som eige språk i Norge. Lærebøker til grunnskulen blei tilgjengelege i 2012
– Grammatikken er på plass, men vi arbeidar med å få inn ord som ikkje eksisterte for 100 år sidan, seier Huru.
Eit forskingsprosjekt om europeiske minoritetsspråk (ELDIA-prosjektet) har ført opp kvensk som eit av dei mest trua språka i Europa. I ei vurdering frå 2013 kjem det fram at språket står i fare for å døy ut om kort tid.
2017 var kvenane sitt år
– I april 2017 fekk vi eige flagg, sanningskommisjonen blei vedteken, vi fekk støtte til vern av kvenske kuturminner og det er ein større innsats retta mot barn og unge, seier Huru.
Kvenane får sakte men sikkert fleire rettigheiter, men dei har framleis ein veg å gå.
– Vi har til dømes ikkje innverknad på fordelinga av midlane på statsbudsjettet til kvensk språk og kultur, seier Hilja Huru.
Norske myndigheiter anslår at det er mellom 10 000 – 15 000 kvenar i Norge. Baserer ein tala på ei helseundersøking frå 80-talet, meiner forskarar at talet kan vere oppe i 60 000.
– Det er plass til fleire identitetar. Ein kan vere både kvensk, samisk og norsk samstundes, seier Huru.
- Les også: