Prosjektleder for MAREANO i Kartverket, Hanne Hodnesdal.
Foto: KartverketGjennom det såkalte MAREANO-programmet har forskere fra blant annet Havforskningsinstituttet, NGU og Kartverket kartlagt både dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene utenfor den norske kystlinjen.
Prosjektet kom i gang for ti år siden, og resulterte i boka «Til bunns i Barentshavet», som oppsummerte høydepunktene etter fem års drift. Men boka var på norsk, og mange fra ulike forskningsmiljøer etterlyste en engelsk utgave.
Nå er en ny bok klar, og den nettopp på engelsk. «The Norwegian Sea Floor» beskriver havbunnen fra grensen mot Russland i nord til Storegga og Mørebankene i sør.
– Dette er en bok som samler opp høydepunktene fra de ti årene hvor MAREANO-programmet har kartlagt norske havområder, sier prosjektleder for MAREANO i Kartverket, Hanne Hodnesdal.
Fant skipsvrak fra 1. verdenskrig
Programmet kartlegger havbunnen, og ikke det man finner i vannmassene. Mange av oppdagelsene som er gjort dreier seg derfor ikke om store arter av sjøpattedyr – men heller små arter som lever nede i sedimentene.
– Mange av de nye artene vi har funnet er innenfor det som kalles børstemark-klassen. Det er også funnet flere nye korallrev samt spennende geologi og terrengdetaljer. Vi har også funnet skipsvrak fra 1. og 2. verdenskrig i Barentshavet.
– Kan denne kartleggingen knyttes opp mot forberedelser av oljevirksomhet?
– I Norge har vi noe som heter forvaltningsplaner for havområdene. Disse forvaltningsplanene sier noe om hva Norge ønsker å bruke havområdene til. Vi har store havområder, og det er mye nyttig og interessant å bruke dem til – blant annet petroleumsaktivitet, men også fiskeri, transport og andre ting.
Internasjonal interesse
Det er ingen land som har hatt en tilsvarende omfattende kartlegging av havbunnen. Mange utenlandske forskere har derfor vært interessert i å få vite om programmet og resultatene det frembringer.
– De som jobber med prosjektet er også internasjonalt aktive, og presenterer resultatene på ulike konferanser i utlandet. Også i politiske kretser opplever man stor interesse fra utlandet.
Havområdene i Nord-Norge har vært et prioritert område i prosjektet.
– Arbeidet vårt har vist at det er mye vi ikke vet om havbunnen. Uten kunnskap er det også vanskelig å bestemme seg for hvordan havet skal brukes, og det er bakgrunnen for at man satte i gang dette programmet.
- Les:
