– Vi er åtte ansatte i sesongen og har hendene fulle, forteller Toini Karlsen og viser rundt på krabbemottaket i Billefjord.
Fra en liten brygge inne i Porsangerfjorden omsetter Karlsens familiebedrift kongekrabbe for 45 millioner kroner i året.
Markedet i Asia, USA og Canada skal ha best mulig kvalitet. Det nyter Billefjord godt av. Den nye fraktruta fra Lakselv gjør at levende krabbe havner i Asia etter bare 17 timer.
En næring i vekst
Krabbemottaket i Billefjord er ett av rundt 20 krabbemottak i Finnmark. De fleste finner man på små og utdøende plasser.
I Billefjord virker effekten av krabbemottaket åpenbar. Etter at krabben kom, økte omsetningen på lokalbutikken med 30 prosent. Den nedleggingstruede skolen har også i år åpnet dørene for elever, mens husene i Billefjord igjen er salgbare.
Fremtiden virker lys for næringen, og i fjor økte Norges eksport av kongekrabbe med 45 prosent. Eksporten av levende kongekrabber økte med 90 prosent.
Kongekrabben var i mange år utskjelt og forhatt, men nå kan ikke markedet få nok av den.
Valgte krabber over turister
– Det krever mer energi å tjene penger på turisme enn på krabbe, sier Håkon Karlsen.
Karlsens familiebedrift ble unnfanget litt lenger ut i Porsangerfjorden, på det gamle handelsstedet Repvåg, hvor Karlsen-familien egentlig drev med turisme.
Karlsen angrer ikke på å ha skiftet beite, og mener krabben har større betydning for lokalsamfunn enn turisme.
– Det er krabben som gjør at bosettingen opprettholdes på mange småplasser, og det er krabben vi kan takke for at inntjeningen har økt for veldig mange fiskere. Det har igjen skapt ny rekruttering og tilflytting.
Karlsen tror kongekrabben har fått Finnmark inn i en god spiral og gleder seg over utviklingen.
– Dette er et Finnmarksprodukt som ikke finnes andre plasser i Norge, sier Karlsen stolt.