NRK Meny
Normal

Russland stopper snøkrabbefangst fra nyttår

Fram til nå har snøkrabben vært «fritt vilt» for norske og russiske fartøy i Smutthullet. Nå vil russerne tvinge fram reguleringsplaner for Barentshavets nye gull.

Snøkrabbe

I Barentshavet vokser bestanden av snøkrabbe eksplosjonsartet. Om få år kan krabben gi grunnlag for en milliardindustri. Fisket er allerede i gang, men på feil side av grenselinjen mot Russland.

Foto: Ksenia Novikova / NRK

– Russland har bestemt at de ikke skal tillate fangst etter snøkrabbe, verken fra norske eller russiske fartøy, sier assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet, Arne Røksund.

Det ble klart under årets møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i Moss. På møtet bestemmes totalkvotene og tilgang til hverandres økonomiske soner i Barentshavet.

Arne Røksund

Russland har bestemt at de ikke tillater fangst av snøkrabbe, verken fra norske eller russiske fartøy, fra 01.01.2017, sier assisterende departementsråd i Nærings- og fiskeridepartementet, Arne Røksund.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Det siste året har Norge hatt tilgang til også den russiske delen av det 67.000 kvadratkilometer store Smutthullet i Barentshavet for å fange snøkrabbe. Dette er internasjonalt farvann, eller «åpent hav» fordi de økonomiske sonene ikke kan gå lenger ut i havet enn 200 nautiske mil.

Mesteparten av Smutthullet ligger på russisk side, og her befinner det seg enorme mengder med snøkrabbe. Men nå blir det altså full fangststopp på russisk kontinentalsokkel.

Årsaken er at det ikke finnes reguleringer for denne typen fangst, sier Røksund.

– De ønsker å få en forvaltningsplan og de tekniske reguleringene på plass. Hva slags redskap kan du fangste med, hva slags line kan du bruke. Det er mange spørsmål de ønsker avklart før de fortsetter med fisket, sier han.

Snøkrabbe

Ett av spenningsmomentene under årets kvoteforhandlinger med Russland var om det ble åpnet for fri fangst av snøkrabben i Smutthullet også neste år.

Foto: Einar M. Nilssen / UiT

Høy prioritet på løsning

Beregninger fra Havforskningsinstituttet viser at det er fullt forsvarlig å ta ut mellom 50.000 og 75.000 tonn de kommende ti årene. Når bestanden er fullt utviklet, kan det årlige uttaket bli så høyt som 150.000 tonn. Det antas at snøkrabben kan gi grunnlag for en milliardindustri på sikt.

Men et regelverk må til, og det har både Norge og Russland høyt fokus på nå, sier leder i Norges Råfiskarlag, Kjell Ingebrigtsen.

– Jeg regner med det blir en ordning når vi kommer inn i 2017. Det blir sikkert jobbet litt ekstra med dette nå, Ingebrigtsen.

Lederen i Norges Fiskarlag, Kjell Ingebrigtsen

Leder i Norges Råfiskarlag, Kjell Ingebrigtsen, sier det er mindre snøkrabbe på norsk side. Hovedbestanden befinner seg på russisk side, men den brer seg vestover, og blir stadig større.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

Han poengterer at snøkrabben er en stor og viktig ressurs i Barentshavet, men at avgjørelsen fra Russland har størst betydning for russiske fiskere per i dag.

– Den er størst belastning for russiske fiskere. Vi har en gjensidig forståelse av at det er viktig å ha fokus på spørsmålene og regelverk sier Ingebrigtsen.

– Midlertidig

Det ble bestemt at når forvaltningsplan og tekniske reguleringer er på plass, skal Norge gjenoppta diskusjonene om gjensidig tilgang til hverandres soner, sier Arne Røksund.

– Så vi håper og tror at dette er et midlertidig opphold.

Fiskeridirektoratet jobber med forvaltningsplan for snøkrabben, sier rådgiver i Fiskeridirektoratet, Guro Gjelsvik.

– Vi har utarbeidet en strategi for framtidig forvaltning av snøkrabbe, og den ligger nå hos departementet, sier Gjelsvik.