Video av Andrine som sitter i et kott og skriver en melding på Instagram med teksten: "Faen Andrine bare gjør d. Ingen kommer til å savne dæ uansett"

Trigger Warning

Kottet der Andrine (17) gjemmer seg er så trangt at hun må sitte på kne. Fra mobilen poster hun flere innlegg på den hemmelige Instagram-kontoen sin. Hundrevis av norske jenter i et skjult nettverk kan følge med på meldingene. Om at hun vil dø.

Trigger Warning-banner

NRK har gransket det mørke nettverket på Instagram. Andrine er bare en av jentene der. Minst 15 norske jenter i den lukkede gruppen har på få år tatt sitt eget liv.

Hvit prikk som illustrerer kapittelskille.

Andrine er i en lang periode en av de mest aktive i miljøet, helt inn i sin siste time.

Mellom gråteanfallene enser hun knapt de to voksne som står utenfor kottet. Hun velger heller nettverket, og for å hente mot til det som blir et direktesendt selvmord skriver hun i en av de siste meldingene på Instagram:

Instagram-post fra Andrine der men ser et kott, en stor del av bildet er sladdet.

Sebrapiken: «Alt e sjekka. Sensurert setning med 5 ord. Faen Andrine - d e bare å gjøre d. GJØR D! drit i den ekle følelsen du har i magen den betyr ingenting. Slutt å nøl. E faen ingen som bryr sæ uansett»

Kommentar fra Sensurert: «ANDRINE NEI!! IKKE GJØR DET!»

Kommentar fra Sensurert: «Neeei!!!»

(All sladding av Instagram-poster i denne saken er gjort av NRK)

Endelig er alt klart, skriver hun. I snart 10 måneder har hun bodd på en privat barnevernsinstitusjon. Denne dagen faller de siste brikkene på plass.

Insta-post fra Sebrapiken med selfie av Andrine som ser alvorlig ut

Sebrapiken: «Høre dem leite etter mæ. Æ kan ikke si nokka. Sensurert setning med 5 ord. Så når æ e klar har æ klar bane. Ingen kan stoppe mæ no.»

Hun sender også flere sms’er til ansatte som er på vakt denne sene kvelden i mars 2017. Rett før kl. 22:30 kommer en melding der Andrine tar farvel med mora.

Andrine:Fortell ho at æ beklage at æ ødela livet hennes. Bare fortell ho at ho var den beste mammaen æ nånn gang kunne fått

­

På rommet hennes ligger det også en håndskrevet lapp. «Hade og takk for alt», skriver hun og avslutter med et hjerte.

Brev der det står med håndskrift: Hade og takk for alt" og hjertesymbol. Signer Andrine

De ansatte finner ut hvor Andrine er og forsøker å få henne i tale. Til slutt lover hun å låse opp døra.

Alt ser nå ut til å ordne seg, men på vei ned fra 2. etasje hører de ansatte plutselig et skarpt dunk fra rommet der Andrine er.

Så blir det helt stille.

Personalet løper opp igjen, men får ingen respons. Nødsentralen blir kontaktet, mens de ansatte forsøker å bryte seg inn med et brekkjern.

Bare noen minutter senere er ambulansen på plass, og jenta hentes ut.

Men for Andrine er det for seint.

Etter fire dager i respirator på sykehus dør hun.

I pappesken

Pappesken med Andrines ting har stått i gangen i snart to år. Mamma Heidi fikk den av politiet bare noen uker etter datterens selvmord.

Pappesker står stablet oppå hverandre i en gang

Siden har den stått der. Urørt, men aldri glemt. Nesten hver eneste dag ser hun på den, men tør ikke åpne.

For i esken ligger mobilen fra den kvelden da Andrine døde.

Heidi er redd det er ting på den som hun egentlig ikke orker å se.

   Pappeske med sko på. I bakgrunnen ser man en seng med bamser på.

Etter nesten to år tar hun endelig mot til seg.

Andrines mor Heidi sitter i en stol og ser ned på Andrines telefon.

På mobilen er det to Instagram-kontoer: Den vanlige hun fulgte selv, men også den helt ukjente profilen «Sebrapiken».

Moren til Andrine holder i Andrines mobil og ser på Instagram-kontoen hennes.

Hun logger inn og kjenner kvalmen komme.

Der finner hun en mørk og skremmende verden, full av jenter som Andrine.

Nærbilde av en hånd som holder en mobiltelefon og ser på Andrines lukkede kontro på Instagram.

Det skjulte nettverket

På et skjult nettverk med private og ofte anonyme profiler møtes hundrevis av jenter som sliter psykisk. I dette hemmelige rommet gir de hverandre trøst og støtte, men deler også sine mørkeste tanker.

Men verre enn det: De poster bilder og film av alvorlige spiseforstyrrelser, dype sår etter selvskading, selvmordstanker, forsøk og metoder.

Ofte merker de kontoene med «TW» eller «Trigger Warning» for å advare følgere om innhold som kan påvirke negativt.

Fra mobilen til Andrine får NRK tilgang til disse miljøene. Før hun tok sitt eget liv var hun en av de mest aktive i dette lukkede miljøet.

Fra den skjulte Instagram-kontoen hennes finner vi over 1000 brukere som poster depressive innlegg om selvskading og selvmord.

Nesten 500 av profilene er norske.

En kartlegging av miljøet avdekker at på bare noen få år har minst 15 av de unge jentene tatt sitt eget liv.

Rett etter påske­ferien i år tar en 22-åring i Førde sitt eget liv. Konstanse er også en del av miljøet, med flere selvmords­forsøk bak seg. Før hun dør sletter hun alle profilene sine på sosiale medier.

Bare noen dager tidligere skjer et annet selvmord. Cecilie kan fylle et helt rom med hjertet sitt, men fyller bare et lite hjørne av sofaen, sier vennene om henne. Hun er sykelig tynn og driver med selv­skading. 20-åringen forsøker flere ganger å ta sitt eget liv og går inn og ut av psykiatrien. Påskeaften 2019 tar hun sitt eget liv i Larvik.

Leila Mariell fra Vadsø har lenge slitt med psykiske problemer og selv­skading. Hun er innlagt en rekke ganger og forsøker flere ganger å ta sitt eget liv. På Insta­gram og Twitter har hun mye kontakt med andre som også har det vanskelig. Hun finner mye støtte i miljøet, men ser også at de kan gjøre hverandre sykere. Av følgerne blir hun sett på en som hjelper og støtter andre, men hun klarte ikke å hjelpe seg selv. 24-åringen dør i februar 2019.

I Østfold er ei 17 år gammel jente sammen med en annen jente fra Instagram­miljøet da hun tar sitt eget liv i mai 2018.

Tine har flere skjulte profiler, og er åpen om miljøet hun er en del av. Hun mener det handler om å støtte og hjelpe hverandre og ser kanskje ikke hvor skadelig det kan være for seg selv eller andre. 34-åringen sliter tungt psykisk, har spise­forstyrrelser og driver med alvorlig selv­skading. Tine tar sitt eget liv i oktober 2017.

Meretes store hobby er å sy og strikke. Hun tar barneverns­utdannelse, men sliter psykisk og er inn og ut av institu­sjoner i flere år. Til slutt planlegger Haugesund­jenta sin egen begravelse. I et siste brev til familien skriver hun hva som skal stå på grav­støtten: Tro, håp og kjærlighet. Merete dør i september 2017, 29 år gammel.

«Kjære mamma. Jeg skriver for å si farvel. Elsker deg utrolig mye. Vi møtes igjen».

Avskjeds­brevet ligger i leiligheten til ei 19 år gammel jente i Bergen. Hun har akkurat flyttet for seg selv, men sliter psykisk og skader seg selv. Ønsket om å dø har vært der lenge.Hun tar selvmord i november 2016.

I Rogaland er ei 16 år gammel jente innlagt på psykiatrisk. Hun sliter med spise­forstyrrelser og alvorlig selv­skading. Hun tar sitt eget liv i august 2016.

Anette blir bare 15 år. Jenta i Brønnøy­sund har akkurat fått seg sommerjobb og skal kjøpe motorsykkel for pengene. Om noen uker skal hun begynne på elektronikk­linja på videre­gående. Hun tar sitt eget liv i juli 2016.

I mars 2016 dør Karoline i Bergen. 20-åringen delte mange vonde tanker og ønsker om å ta sitt eget liv i miljøet på Insta­gram.

I februar 2016 tar en annen jente i Bergen sitt eget liv. Camilla blir bare 18 år. «Hvil i fred lille venn» skriver familien i døds­annonsen.

Samme måned dør Marthe, som også var en del av nett­verket. Hun ble mobbet, skader seg selv og forsøker å ta sitt eget liv flere ganger. Marthe blir bare 16 år.

Karianne fikk endelig fred, står det i døds­annonsen fra 2014. Hun var deprimert og drev med selv­skading, men delte ikke sine mørkeste tanker med de nærmeste eller hjelpe­apparatet. I nettverket fikk hun nære venner, men ble bare 15 år gammel. Karianne tok sitt eget liv i Stavanger etter å ha varslet følgerne på Insta­gram om hva hun tenkte å gjøre.

Eline dør i Bærum sommeren 2012, 22 år gammel. Før selv­mordet slet hun lenge med selv­skading og depresjoner. Hun var aktiv på flere blogger i tiden før hun tok sitt eget liv.

Alle disse jentene var en del av psykiatrien eller barnevernet.

De var alle deprimerte eller suicidale.

De var fra hele landet og kjente ofte ikke hverandre utenfor nettverket.

De led av spiseforstyrrelser eller drev med selvskading.

Halvparten av dem var under 20 år da de døde.

NRK har i nettverket sett konkrete eksempler på hvordan metoder for selvskading eller ved selvmordsforsøk sprer seg fra den ene til den andre av medlemmene. Jo verre innleggene fra jentene er, jo mer oppmerksomhet og omsorg får de fra andre.

­­

Hvit prikk som illustrerer kapittelskille.

Andrine

Bare fem år gammel spretter Andrine rundt i søsterens turndrakt, og to år senere møter hun stolt og litt redd på sin første trening. Gjennom hele barne- og ungdoms­skolen er turninga noe hun brenner for, også som instruktør for de yngre barna.

Andrine som barn  i blå turndrakt med armene ut på en bom.

Alle foto: Privat

Andrine som barn står i en hage med blomstrete lys kjole og har plukket bær i en kopp.
Andrine som barn. Smiler og har på seg ansiktsmaling
Andrine på første skoledag.
Andrine sitter på restaurant gliser til kamera og holder kniv og gaffel opp i lufta.
Andrine står på skateboard.
Andrine ligger på stranden med baderinger og svømmebriller.

Andrine vokser opp litt utenfor sentrum av Tromsø, sammen med moren sin og en ni år eldre søster. En helt normal oppvekst, forteller moren, med mye omsorg og kjærlighet.

På skolen er hun plikt­oppfyllende og gjør det godt i de fleste fag. Hun har et vinnende vesen og masse venner. En gledesspreder med så mye humor og humør at hun er savnet hvis hun er borte en dag.

– Andrine var kjempelett å like. Vi flirte så mye i lag, også etter at hun ble syk. Vi kunne si et ord feil, kasta et blikk på hverandre og sprutet ut i latter, forteller Heidi.

Video av Andrine som danser og headbanger etter Coldplay-musikk

Andrine tegner og maler og liker å ha det fint rundt seg. Hun kjører sin egen stil, leken og litt gutteaktig. Når hun sminker seg, er det alltid pent og diskret. Andrine vet hva hun driver med.

Utad fremstår hun både tøff og trygg, men uten at noen vet det har hun alvorlige psykiske problemer.

I februar 2017 poster Andrine et gammelt bilde av seg selv. Det er fra en ferie i Syden, med palmer og blomster i bakgrunnen. Andrine smiler mot kamera, kledd i singlet og shorts.

Instagram-post fra Sebrapiken der man ser et bilde av henne på terrasse smilende og fornøyd.

Sebrapiken: «TB til da æ ikke va syk, men bare ei som syns livet hadde litt mye motgang og hadde holdt på med selvskading i snart et år. Kuttan va ikke særlig dyp og æ va “flink” å gjøre det plass som uansett ikke syntes. Få viste at æ sleit og det va greit sånn. Æ venta på å få plass på Bup, men hadde det noenlunde OK.»

Snart begynner hun å dekke seg til, for under klærne fylles armene hennes av arr og sår.

De første kuttene

Andrines første møte med selv­skading skjer på skolen. Hun er sammen med en venninne når noen eldre jenter viser frem arrene sine. Hun har aldri sett sånne ting før, og i dagboka skriver Andrine at det er «kjempeteit!».

Samtidig er det noe ved denne opplevelsen som fester seg.

14 år gammel begynner Andrine selv å kutte seg. Det skjer etter det hun selv beskriver som «en tung sommerferie». Skjult for alle skjer selv­skadingen stadig oftere, mens kuttene blir dypere og mer alvorlige.

Selv beskriver hun selvskadingen som et «adrenalinkick». En form for mestring som lar henne håndtere vonde og destruktive tanker: «Det føles som å være innestengt i et rom og selvskading er den eneste nødutgangen», forklarer Andrine til en psykolog.

Insta-post fra Sebrapiken der du ser hun har kuttet i beina sine.

Sebrapiken: «Faen så patetisk, jeg klarer ikke… (alvorlig; ansikt)»

Det første selvmordsforsøket

I august 2015 blir Andrine lagt inn på sykehus etter et selvmords­forsøk. Selvmords­faren er ikke overhengende, ifølge legene. Men samtidig advarer de om faren for gjentakelse og at jenta «ved et uhell kan ta sitt eget liv».

Etter selvmordsforsøket forteller Andrine at hun har slitt med angst i mange år. Hun føler seg aldri flink nok og er overbevist om at ingen liker henne. Hun har også store problemer med å regulere følelsene sine, spesielt når livet går henne imot.

Ting de fleste oppfatter som bagateller kan utløse bunnløs sorg og kriser. Selv­skading og selvmords­tankene «kan sees i sammenheng med dette», står det i rapporten fra sykehuset.

Andrine gråter og sier at hun er helt ferdig. Heldig ferdig med livet.

Det er også en annen grunn til at hun skader seg selv. Den avslører Andrine først mange måneder senere.

Den farlige stemmen

Andrine hører en stemme i hodet sitt. Den dukker plutselig opp, og befaler at hun må ta livet av seg.

Tegning av "Dagny". Øynene er revet ut og munnen er sydd igjen med grove sting.

Sammen med «Stemmen» er det også ei lita jente. Andrine kaller henne «Dagny». En tegning fra dagboka viser en figur som ser ut som noe hentet fra en skrekkfilm. Øynene er revet ut og munnen er sydd igjen med grove sting. «Stemmen» har gjort det, og hvis Andrine ikke gjør som «Stemmen» sier, vil det samme skje med henne.

For å ignorere «Stemmen» må Andrine påføre seg selv smerte, forklarer hun. Enten ved å kutte seg selv eller svelge farlige gjenstander.

På sykehuset får Andrine nå behandling. I første omgang samtale­terapi, og senere også medisiner. Etter en stund ansees hun som frisk nok til å skrives ut, men Andrine vil ikke hjem.

Forholdet til familien er svært vanskelig, føler hun. Andrine er nå så syk at hun krever tettere oppfølgingen enn den moren kan gi. Kontakten med faren ble brutt da hun var ti år, og Andrine føler seg bare som en belastning og at ingen bryr seg om henne.

Hun blir værende på sykehuset. Og mens kontakten med den virkelige verden skrumper inn, tar livet på Instagram en stadig større plass.

Den skjulte kontoen

Hun kaller seg «Sebrapiken». Mest sannsynlig henter hun navnet fra ei bok med det samme navnet, om ei jente som også skader seg selv.

Instagrampost fra Sebrapiken med arm som har mange arr og kutt.

Sebrapiken: «Ligg på badegulvet. Vurdere å kutte. Eneste utvei no… Æ klare ikke»

Kommentar fra Sensurert: «Nei ikke!»

Kommentar fra Sensurert: «Ikke!!!!! Hold ut (hjerte)»

I likhet med Andrine er mange av jentene på de skjulte nettverkene tilsynelatende helt vanlige. Fra hele landet og ofte svært unge, noen helt ned i 14-årsalderen. Ofte kjenner de ikke hverandre i det virkelige livet, kun på nettet.

Jentene bruker et eget «stamme­språk», med koder for diagnoser, hva slags selvskading de driver med, hvor mange ganger de har vært innlagt på sykehus eller forsøkt å ta sitt eget liv.

Her finner Andrine endelig et sted hvor hun ikke føler seg alene. Fra miljøet får hun støtte og forståelse fra andre som har det som henne, og som forstår hvordan hun har det.

Men mest av alt har hun funnet et fellesskap hvor syke jenter utveksler negative tanker og erfaringer. I en verden uten voksne deler de tips og råd om selv­skading og selvmords­forsøk.

Andrine blir snart en de fleste kjenner til i det hemmelige miljøet.

Overføres til barnevernet

De neste månedene er Andrine mer eller mindre sammenhengende innlagt på flere forskjellige institusjoner.

På flere av stedene ser det tilsyne­latende ut til å gå bra, i hvert fall i starten. Jenta virker positiv og glad, hun følger behandlingen og viser flere ganger klare tegn på bedring.

Så kommer nedturene, brått og stadig verre. Selvskadingen skjer hyppigere og tar nye former. Andrine begynner å svelge skadelige gjenstander, og kuttene finner nye steder på kroppen hennes.

I februar 2016 er Andrine så dårlig at hun overføres til barnevernet, og i mai får hun plass på den private barnevernsinstitusjonen «Jentespranget».

Her blir hun de siste månedene av sitt unge liv.

En ny start

Jentespranget ligger på Stord, mellom Haugesund og Bergen. En avdeling for svært syke jenter, som ofte trenger tilsyn døgnet rundt.

Her får Andrine et hus for seg selv, med to ansatte som til enhver tid følger opp bare henne.

Instragram post fra Sebrapiken av en tak og vegg med lyslenker.

Blei seriøst forelska i lyslenka»

Hun får en ny behandlingsplan og går jevnlig til psykolog. Hun begynner så smått å tenke på framtida, og går på skole når hun er i form til det. For å få tankene vekk fra det vonde, fylles dagene nå med aktiviteter. Andrine skal lære å ta ansvar for sitt eget liv, og må vaske klær og holde orden på huset selv.

Hun begynner å trene, og som en del av behandlingen begynner Andrine med hesteterapi.

Instagram-post fra Sebrapiken der hun koser med en brun hest.

Sebrapiken: «Kjempe kos på hesteassistert terapi (hjerte) (hjerte)»

Men utover sommeren faller hun plutselig inn i lange og tunge perioder. Spesielt om kvelden øker tankene om selvskading og selvmord, melder de ansatte.

Andrine har tilgang til både mobil og nett, også om natten. I løpet av to måneder poster hun over 1500 innlegg. Mange ganger hver dag legger hun ut private meldinger og mye av det hun poster er bilder av selvskading og tanker om å ta sitt eget liv.

På Jentespranget merker de at hun er svært aktiv på nettet. I en risikovurdering skriver de ansatte:

I løpet av oppholdet er Andrine på flere møter om hvor skadelig dette miljøet kan være for henne, men tar det ikke til seg.

Instagram-post der Sebrapiken viser fingeren.

Sebrapiken: «Meg og Sensurert (fagansvarlig) snakker om “selvskadings Instagram” (fjes; opp-ned)»

De ansatte har ikke rett til å ta fra henne mobilen, men når de foreslår å inndra den for en periode, bruker Andrine selvskadingen som pressmiddel for å beholde den.

Siden Andrine er frivillig innlagt på institusjonen, har personalet bare begrensede muligheter til å bruke tvang mot henne.

You snitch, you die

Som Sebrapiken er Andrine «trygg». Mange merker også profilene sine slik. I miljøet betyr det å følge en uskrevet regel om at ingenting i nettverket skal vises eller fortelles om til andre. Det er taushetsplikt og regelen er enkel: «You snitch, you die!». Gjør du ikke det, kan du bli blokkert og utestengt av andre.

Noen mener at denne regelen også gjelder dersom det står om liv eller død for jentene.

Men Andrine vil ikke følge regelen hvis noen forsøker å ta sitt eget liv. En gang ringer hun en institusjon i Nord-Norge og forteller personalet at en av jentene der er i ferd med å ta selvmord.

Smittefare på nettet

I august 2016 ser Andrine at en nær venninne i Insta-miljøet har tatt livet av seg. Hun tar det svært tungt, og selvmordet påvirker henne tydelig. De to neste månedene er hun innlagt seks ganger etter overdoser og selvmordsforsøk. I den samme perioden må hun sy nesten 200 sting.

Så blir hun sendt til sykehus i Bergen. Hun har store indre skader etter å ha svelget farlige gjenstander, og må opereres. Etter operasjonen skjer et nytt selvmords­forsøk på syke­huset, og Andrine er en hårsbredd fra å dø.

Instagram-post av et vindu i en dør der man ser inn på et rom med sykehussenger.

Sebrapiken: «Skremme meg hvor dårlig psyken min tåler narkose og så sterk beroligende jeg fikk i dag (ender med at man sovner veldig tungt og blir bedøvet). Hver gang jeg kommer litt til bevissthet er det alltid noen som holder meg nede, holder meg fast eller holder meg tilbake. Alltid. Jeg gråter og skriker at jeg vil dø. Prøver å stikke av osv osv. Det skjer ikke bare en gang, men gjentatte ganger. Sikkert et tegn på at jeg burde slutte med denne dritten»

Kommentar fra Sensurert: «E her for deg (to hjerter)»

Kommentar fra Sensurert: «Så slutt og aldri gjør det igjen! Hold fast ved tanken på at du virkelig IKKE vil gjøre dette mot deg selv igjen (lilla hjerte)»

Nå ber Jentespranget om hjelp. Til barnevernet i Tromsø skriver de at «Vi må søke å holde jenta i live etter beste evne», men at det er vanskelig med de rammene de har nå. I en periode leier de inn ekstra personell for å ta seg av Andrine.

Frykten for å bli 18

Andrine er nå bare noen uker fra å fylle 18 år. Etter år som kasteball i systemet, inn og ut av psykiatriske institusjoner og inn og ut av møter om hvem som skal ta vare på henne, er dette noe hun frykter mer enn noe annet: Å måtte ta vare på seg selv.

Allerede to år før Andrine dør, står det i en rapport fra en tidligere innleggelse at hun er spesielt sårbar for store omveltninger.

På nyåret 2017 får likevel Andrine beskjed om at hun ikke er garantert en plass på Jentespranget når hun fyller 18. Det skremmer Andrine voldsomt. Nå som hun endelig er kommet et sted hun trives.

Instagram-post fra Sebrapiken av nærbilde av henne med lukket øye.

Sebrapiken: «D skremme mæ at æ faktisk kommer til å ta livet av mæ viss æ miste tilbude mitt her.. Å d e ikke ment som en trussel. Overhode ikke og æ vet d kan virke som d. Men for første gang på lenge begynne æ å vise litt framgang. Før første gang på lenge har æ små lyspunkt i livet som æ klare å ta vare på. For første gang ser æ håp førr mæ også… viss æ miste alt no så har æ faktisk ikke mere å holde fast i. Miste æ d no så e æ ferdig...»

Andrine ønsker desperat en rask avklaring. Hun og moren er på flere møter med barne­vernet, men uten at det kommer noen endelig avgjørelse. I såkalte samarbeids­møter om Andrine, er det ingen som kan gi jenta et tydelig svar.

Hvit prikk som illustrerer kapittelskille.

Den siste dagen

På morgenen den dagen Andrine dør, oppfatter personalet at hun virker «tung». Allerede før frokost kommer en SMS fra Andrine om at ting ikke er bra. Hun føler seg «heilt på botn».

Personalet blir enige om å holde litt avstand. Erfaring viser at jo tettere de er på henne i slike situasjoner, jo større er sjansene for at hun skader seg selv.

Andrine begynner dagen i stallen, og etter å ha stelt hestene virker hun bedre. Ved middagen tuller og tøyser hun med de ansatte, og på kvelden drar de alle på kino.

Midt i filmen får personalet en telefon fra en av de andre jentene på huset. Hun forteller at Andrine har planer om å ta sitt eget liv senere på kvelden, og har lagt det ut på Instagram.

Siden Andrine virker stabil og rolig, blir de enige om å ta det opp med henne når de kommer hjem.

På veien hjem fra kinoen legger Andrine ut denne meldingen:

Insta-post fra Sebrapiken med mørk bakgrunn tatt fra bil. Hun skriver at hun gråter fordi filmen er over, og det er livet hennes også.

Sebrapiken: «Sitt å grin i bilen no førdi filmen e over og d e livet mitt også»

Kommentar fra Sensurert: «Nei, Andrine!! (alvorlig; ansikt)»

Tilbake på huset løper Andrine opp på rommet før noen rekker å snakke med henne. De hører at hun gråter og foreslår en tur til legevakta, men Andrine nekter. Hun vil ikke at noe skal stoppe det hun har planlagt.

Etter en stund senere kommer en SMS der Andrine takker for alt. Leteaksjonen etter henne starter, men samme kveld er livet til Andrine over.

– Stakkars ungen min! Tenk at hun hadde det så vondt, også klarte jeg ikke hjelpe, sier mammaen til Andrine, Heidi og legger fra seg mobilen til dattera.

Heidi, moren til Andrine, sitter i Andrines seng som er fylt med kosebamser.

Hun vil at Andrines historie skal være med på å avdekke det skjulte nettverket, fordi det er en farlig arena, sier hun.

– Dette er jo fullstendig uten filter. Hadde ikke Andrine hatt internett å forholde seg til, så tror jeg ikke at det hadde gått så galt som det gjorde.

Et bord med en mobil og fotoalbum med portrettbilder av Andrine

Bare noen uker etter Andrines død sier barnevernet formelt opp plassen hennes på Jentespranget. Avslutningsdato for oppholdet: den dagen Andrine skulle fylt 18 år.

I en tilsynssak etter Andrines selvmord blir det slått fast at de ansatte på Jentespranget gjorde det de kunne i situasjonen, og at oppfølgingen av jenta var forsvarlig.

Epilog

Den dagen Andrine skulle ha fylt 18 år, finner Heidi en konvolutt i postkassen hjemme. Det er et takkebrev fra direktøren ved Oslo universitetssykehus.

I brevet står det at Andrines organer, etter at hun ble koplet fra respiratoren, har gitt nytt liv.

– Da jeg kom til det med ungene bare strigråt jeg. Jeg hadde håpet så veldig at hun skulle redde noen barn, så det var godt å få vite, forteller Heidi og leser de siste linjene av brevet høyt:

____

­
Denne saken er basert på Andrines profil og egne notater, journaler fra barne- og ungdomspsykiatrien, barnevernet og andre offentlige dokumenter knyttet til behandlingen av henne, samt intervjuer med Andrines mamma og samtaler med de nærmeste pårørende til de 14 andre jentene som døde. Ved bruk av bilder og navn på disse jentene, har familiene godkjent dette.

Verken Jentespranget eller barne- og ungdomspsykiatrien Andrine var i behandling hos vil la seg intervjue om denne saken.

Bufetat region nord, ved regiondirektør Pål Christian Bergstrøm, skriver til NRK:

Dette er en dypt tragisk sak. Det er for oss det verste som kan skje at barn dør under barnevernets omsorg. Vi har stor medfølelse med mor og de etterlatte. De ansatte som jobbet med Andrine opplever også sorg. Det er svært tungt å se at Andrine oppfattet at vi ikke gjorde nok for å hjelpe henne. Denne saken var imidlertid svært sammensatt og kompleks.

Lovgivning som har til hensikt å sikre barnas rettigheter, kan i tilfeller hvor barna er så syke som Andrine, bidra til å begrense barnevernets muligheter til å yte den hjelpen barna trenger. Denne saken belyser også utfordringene som hjelpeapparatet står ovenfor ved denne bruk av sosiale medier.

­

____

Har du behov for å snakke med noen etter å ha lest denne saken?

  • Kirkens SOS hjelpetelefon: 22 40 00 40
  • Mental helses hjelpetelefon: 116 123
  • Chattetjeneste fra Kirkens SOS: soschat.no

­

­

Norsk dokumentar.

Norsk dokumentar.

Bidragsytere:
Ruben Solvang, datajournalist
Patric da Silva Sæther, fotograf
Mari Grafsrønningen, designer
André Håker, designer
Stian Veum Møllersen, utvikler
Ståle Hansen, prosjektleder