Eirik Eide, regiondirektør i UDI
Foto: Thomas Wiborg / NRK

Ikke i mitt nabolag

En følsom byråkrat i en kamp mot tiden, asylstrømmen og sinte naboer.

– Dette er det verste jeg har vært med på.

Eirik Eide ser ryggene på Montebellos beboere forsvinne ut døra fra auditoriet på Ullern videregående skole. I løpet av de to siste timene har de gitt ham kjeft, hånlatter og kritikk. Regiondirektøren i UDI har en av sine verste dager på jobb noensinne.

– Hva var det som gikk galt?
– Jeg vet ikke om det var noe som gikk galt. Men folk vil ikke ha et asylmottak ti meter fra der de bor. Så enkelt er det.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Ikke i mitt nabolag»

– En lettelse når ingen sover på gata

Eirik Eide etter folkemøte

Eirik Eide er oppgitt etter et folkemøte på Montebello.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

16. desember 2015, fem timer tidligere: På et kontor i UDIs lokaler i Oslo Sentrum sitter Eirik Eide. Som regiondirektør for UDIs regionkontor Øst, er jobben hans er å sørge for at det er nok asylmottak på Østlandet. Nå forbereder han seg til kveldens folkemøte.

– For å si det pent: jeg er ganske nervøs. Men det er jo godt å kjenne på den frykten og, da blir man skjerpa. Og som regel så går det bra. Og hvis ikke, så har jeg fast jobb, ler han.

I løpet av høsten har det kommet 33.000 asylsøkere til Norge. I UDI har det vært tidvis kaos og Eide og kollegaene hans har jobbet på spreng for å dekke behovet.

– Hver eneste kveld har jeg vært spent på om vi klarer å skaffe nok senger. Hver morgen når jeg har kommet på jobb og kunnet konstatere at alle har fått seng og mat og ingen har sovet på gata, så har det vært en lettelse. Jobben er i hodet døgnet rundt. Jeg har drømt om det hver natt det siste halvåret.

– Hva drømmer du da?
– Det er drømmer som handler om at, nei, man fikk det ikke til, det gikk ikke bra, man fikk ikke løst oppgaven. At man ikke strakk til, forteller Eide.

Les også: UDI gjør seg klare for en økning i ankomsten av asylsøkere

Den smilende klovnen

Eirik Eide

Eirik Eide har et maleri han mener symboliserer jobben hans: En klovn som står på én arm og smiler.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

UDI har måttet ty til hoteller og campingplasser for å skaffe tak over hodet på flyktningene. Nå må Eide og kollegaene sørge for at nye asylmottak kommer på plass raskt.

– Vi kan ikke møte våren uten bedre planer for hvordan vi skal håndtere det. Vi kan ikke gå på en sånn smell til. Og jeg orker ikke et sånt halvår til heller.

På vei ut av kontoret, stanser Eide plutselig foran et bilde. Et fargesterkt maleri av en klovn lyser opp fra den nakne, hvite kontorveggen. Klovnen står opp ned på én arm med et bredt glis om munnen. Det er det eneste bildet Eide har hengt opp på kontoret sitt.

– Det bildet symboliserer jobben min. Det handler om å stå på en arm, som er umulig, men samtidig smile.

Med et smil om munnen tar han ryggsekk og jakke på. Tar heisen ned i første og går ut på gata for å finne en drosje.

Denne kvelden skal ende med at han har lyst til å si opp jobben. Men det vet han ennå ikke noe om.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Ikke i mitt nabolag"

VIDEO: Naboene til et mulig asylmottak på Montebello er svært kritiske til planene

Johan Fredrik Ziesler

Johan Fredrik Ziesler ønsker ikke at det tomme kontorbygget ved huset hans skal bli asylmottak.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

– Vi må få vakthund

Montebello, Oslo vest. Vintersola lyser opp de vakre fasadene på husene. Johan Fredrik Ziesler står i vinduet og ser mot den tomme kontorbygningen som ligger på andre siden av hagegjerdet.

– Vi tenker det at asylmottak, det må komme i Oslo, og det kan gjerne komme her. Men 500 asylsøkere like utenfor her, det er for mange.

– Hvorfor det?
– Fordi da har vi følelsen av å bli nærmest oversvømmet. Det er en utrygghet med så mange ukjente, med annen oppdragelse og adferd enn det vi er vant til.

Flere av naboene på Montebello er svært kritiske til planene om å få et asylmottak i nabolaget. På t-bane-stasjonen møter vi Bodil Wiel Larsen.

– Jeg bruker t-banen både på dagtid og på kveldstid. Og da ser jeg for meg at det er 400 unge menn, fulle av futt, som sirkulerer i området her. Jeg ville synes det var forferdelig ubehagelig.

Bodil Wiel Larsen

Bodil Wiel Larsen er redd for at et stort asylmottak skal endre nabolaget.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

– Mannen min har sagt at vi må anskaffe hund. Vi må ha en vakthund. Ikke noen sånn liten greie, men en ordentlig stor hund, sier Larsen.

– Det er en invasjon

16. desember 2015: Auditoriumet på Ullern videregående skole er i ferd med å fylles opp. Eirik Eide ser spent utover salen. Det kommer til å bli fullt.

Johan Fredrik Ziesler griper ordet:

– Vi bor 30 meter fra mottaket. Og synes at det er en alt for stor konsentrasjon av mennesker på et lite område, et området som er helt åpent, det finnes ikke noen gjerdegrenser eller noen ting. Så vi får dem helt inn på dørstokken. Vi synes det er en invasjon.

Applausen er kraftig. Bodil Wiel Larsen reiser seg:

Bodil Wiel Larsen på folkemøtet

Bodil Wiel Larsen forteller at hun er redd på folkemøtet om det planlagte asylmottaket.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

– Jeg har forståelse for at Oslo kommune og vår bydel må ta sin del av dugnaden. Men jeg vil gjerne fortelle at jeg er litt redd. I mitt hode er det nemlig flest unge menn som kommer. Hvis det er familier er det en helt annen situasjon, enn hvis det er noen vandrende dynamittkubber som går rundt.

Salen klapper lenge. Eirik Eide får mikrofonen for å svare:

– Jeg skjønner at du er redd. Og det er en redsel vi må ta på alvor. Etter hvert så tror jeg erfaringsmessig at mye av den frykten og usikkerheten vil bli mindre. Jeg tror mange av beboerne vil delta på aktiviteter på mottaket. De vil kanskje dra til byen for å oppsøke Oslos kulturtilbud. Jeg tror ikke…

Han blir avbrutt av hånlatter fra salen.

– Oooooo! sier én. Ironisk applaus fra en annen. Innleggene fra salen fortsetter. Én etter én gir uttrykk for sin motstand.

På podiet nederst i auditoriet sitter Eirik Eide og prøver å svare, mens stemningen blir stadig mer amper.

Folkemøte om asylmottak på Montebello

Eirik Eide forsøker å svare på de kritiske spørsmålene som kommer under folkemøtet om asylmottak på Montebello.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

– Dere har vel ingen statistikk på insidenter som ikke er kriminalitet rundt disse mottakene, spør en av naboene.

– Alle asylmottak er pålagt å rapportere alle uønska hendelser til UDI. Alle straffbare forhold skal politirapporteres, svarer Eirik Eide.

– Jeg snakker ikke om kriminalitet, jeg snakker om uønskede tilfeller, fortsetter mannen.
– Som for eksempel?
– Hvor folk opplever ubehageligheter, hvor unge jenter føler seg antastet.
– Ja. Og der tenker jeg, forsøker Eide å svare, før han blir avbrutt av mannen i salen:
– Dette vet du ingenting om!
– Vi har ikke noen statistikk på uønskede tilfeller rundt mottak, nei.

Eirik Eide velter et vannglass. Skynder seg å sette det opp igjen. Mannen roper videre fra salen:

– Så når du sier dette nå så bare gjetter du, når du sier at det går seg til rundt mottak, så vet du egentlig ingenting.

Eirik Eide ser på mannen. Sier ingenting. Gir mikrofonen videre.

UDIs regiondirektør Eirik Eide som må skaffe mottaksplass til mange tusen nyankomne flyktninger. Men hvem vil ha et asylmottak som nærmeste nabo?

VIDEO: Eirik Eide fortviler etter folkemøtet på Montebello

– Hadde lyst til å reise meg og gå

Møtet er over. Salen er i ferd med å tømmes. Eirik Eide finner de tre kommunikasjonsrådgiverne fra UDI som har sittet i salen under folkemøtet.

– Er du litt svett nå, eller, spør kommunikasjonsrådgiver Ingvild Amble Eriksen.

– Jeg har aldri opplevd sånn massiv motstand noen gang, sier Eirik til kollegaene.

– Vi må virkelig sette oss ned når vi får tid og legge en strategi, for det funka jo ikke. Jeg var ikke mentalt forberedt på konseptet. Jeg satt der og tenkte; skal jeg bare gå? Skal jeg bare si at jeg ble dårlig? Være hjemme noen dager og lese jobbannonser på finn.no og se om det er noe annet, eller søke overføring til en stille og rolig avdeling.

Eirik Eide går ut av skolebygningen. De siste beboerne har gått hjem. Snøen daler sakte ned gjennom den kalde desemberlufta.

– Jeg er i hvertfall misfornøyd med min egen innsats. Men jeg er veldig sliten nå, så da er man ikke helt på topp.

– Hva skal du gjøre nå, da?
– Komme meg hjem, tenker jeg.

Det er bare én bil igjen på parkeringsplassen. Den er dekket av snø. Eirik Eide setter seg inn. Vrir om tenningen. Bilen gir fra seg et lite host, før motoren slukner.

Nedlagt hotell skal bli asylmottak

Det nedlagte hotellet i fjellsiden over Bolkesjø skal etter planen bli asylmottak.

Foto: Thomas Wiborg / NRK
Eirik Eide og rådgiver Ingvild Amble Eriksen ser på det nedlagte hotellet

Eirik Eide og rådgiver Ingvild Amble Eriksen ser på det nedlagte hotellet.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

Nedlagt hotell på Bolkesjø

Det nedlagte hotellet bærer preg av å ha stått tomt i mange år.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

Bygd på 40 kan få 500 asylsøkere

I fjellsiden over bygda Bolkesjø ruver et gigantisk bygg. En gang har dette vært et fornemt konferansehotell der hundrevis av gjester har svingt seg på dansegulvet, drukket drinker i baren, spist tradisjonsmat i restauranten og svømt i badebassenget.

Nå er det som et spøkelseshotell. De tomme salene virker enorme. Et støvete piano. En utstoppet tiur som har stivnet i et taust skrik mot himmelen. Et knust speil på et teppe. En klynge med brannslokningsapparater.

Eirik Eide og rådgiver Ingvild Amble Eriksen beveger seg fra rom til rom og inspiserer.

– Jeg synes det er i overraskende god stand. Så jeg tror dette kan bli et veldig bra mottak. Det er god plass og gode muligheter for å kunne ha aktiviteter på mottaket, sier Eide.

Svømmebassenget på nedlagt hotell

Svømmebassenget har stått tomt lenge.

Foto: Thomas Wiborg / NRK

Hvis han får det som han vil, blir konferansehotellet til transittmottak innen sommeren er over.

– Svømmehallen hadde vært morsomt å få i stand, med tanke på barna.
– Og solarium er det her og, sier rådgiver Ingvild.
– Solarium, ja. Hehe… Noen ganger skal man bare tenke inni seg. Det er vel ikke det første jeg ville ha tenkt på hvis jeg kom hit, ler Eide.

Hotellet eies av brødreparet Lars og Torleif Søreide. I 2014 gikk det konkurs, og planen var at hotellet skulle rives. Men i oktober i fjor kjøpte brødreparet hotellet tilbake.

Nå har de fått en leiekontrakt med UDI som sikrer dem en leieinntekt på 7,5 millioner kroner i året. Planen er at UDI skal overta bygningen på sikt. Dermed vil det bli permanent transittmottak i hotellet.

Redde for barna

Håkon Hestenes og Tove Helen Hjermundrud i Bolkesjø

Håkon Hestenes og Tove Helen Hjermundrud bor rett nedenfor det planlagte asylmottaket på Bolkesjø.

Nede i dalen under mottaket ligger en liten klynge med hus. Her bor noen av de 40 fastboende i bygda. Tanken på at de snart kan få selskap av rundt 500 asylsøkere gjør dem opprørte.

– Vi har to små unger vi må tenke på, sier Håkon Hestenes.

– Hva er dere redde for?
– Liker du å ha masse fremmede mennesker du ikke vet noe om i nærheten av ungene dine? Trenger en virkelig utbrodere hva en er redd for, når det gjelder ungene sine? Det synes jeg ikke skal være nødvendig, svarer Hestenes.

Ekteparet Håkon Hestenes og Tove Helen Hjermundrud sier de ønsker å flytte dersom planene om asylmottaket blir noe av, men at asylmottaket gjør at huset deres faller så mye i verdi at de ikke kommer til å ha råd.

– Vi har jo naboer som har vært i kontakt med eiendomsmegler og har fått til svar at det er ingen som vil kjøpe her oppe nå. De gidder ikke en gang prøve å selge husene deres. Så vi er låst fast på et sted der vi ikke lenger trives, sier Tove Helen Hjermundrud.

– Vi blir nødt til å starte på scratch. Samtidig vet jeg at Lars Søreide sitter på toppen her og tjener 7,5 millioner i året på noe som var ei rivningsklar rønne. Hvor er rettferdigheten, spør Hestenes.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Ikke i mitt nabolag".

VIDEO: Motstanden mot et asylmottak på Bolkesjø er stor

– Dolkemøte

Tilbake i Oslo. Inne på et møterom hos UDI sitter Eirik Eide med to av sine rådgivere. Det skal snart være folkemøte om det planlagte mottaket på Bolkesjø.

De trenger en plan som gjør at Eirik vil greie seg bedre enn på Montebello.

UDI forbereder folkemøte

UDI forbereder folkemøtet om asylmottak på Bolkesjø.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

– Folkemøte. Bolkemøte. Dolkemøte! Haha. Men hva tenker dere, spør Eirik Eide.
– Du kan kanskje ha litt mer fakta, foreslår Ingvild.
– Ja. For på Montebello så følte jeg at jeg enten sto og leste opp eller var i fri dressur. Og begge deler ble litt feil. Fordi den frie dressuren var alt for fri og det manuset du hadde skrevet var veldig bra, men det gjorde også at jeg bare sto som en sånn dum byråkrat og leste opp.
– Vi kan jo ta en runde der vi griller deg litt?
– Ja, det må vi. Men nok en gang så blir det da et folkemøte før vi vet om det i det hele tatt blir mottak.

27. januar 2016: Eirik sitter i bilen. Skiltene langs veien viser at han nærmer seg Bolkesjø.

– Nå kjenner jeg at pulsen begynner å stige. Nå må jeg si at jeg gruer meg litt. Synes det er litt skummelt. Jeg er spent på om jeg greier å gjøre en god figur. Hvis jeg ikke greier det blir jeg sur.

Eirik Eide

Eirik Eide lytter til alle de negative tilbakemeldingene fra lokalbefolkningen.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

– Et rått og brutalt overgrep

Eirik Eide kommer fram til skolen i nabobygda Gransherad. Går inn i gymsalen som er stappfull av mennesker. Setter seg foran i salen og ser utover havet av ansikter. En av de frammøtte tar ordet:

– Det å etablere et transittmottak med opptil 600 asylsøkere i ei lita bygd som vår, oppleves av de aller fleste som et rått og brutalt overgrep. Det er en skam at ikke UDI kompenserer for verditap for boligene på Bolkesjø, sier Hølje Kjell Kaasa.

Alle klapper. Mina Gjerde tar mikrofonen:

– Jeg har en del spørsmål til deg, Eirik Eide. Du sier at du har forstått hva vi går igjennom. Men hvordan kan du si at du forstår, når det er et størrelsesforhold som ikke ligner noe annet? Det er ikke et rettferdighetsprinsipp når det finnes kommuner som ikke har tatt imot noen. Det må finnes andre muligheter, sier Gjerde.

Hølje Kjell Kaasa

Hølje Kjell Kaasa mener UDI må kompensere boligeiere i Bolkesjø for verditap som følge av asylmottaket.

Foto: Jørn Norstrøm / NRK

– Absolutt alle steder vi ønsker å etablere mottak er det mange som er usikre og negative. Men det er ikke sånn at vi kan velge steder på kartet og si noen plasser her og noen plasser der, så blir det spredt jevnt utover. Vi er avhengige av å finne ledig bygningsmasse, svarer Eirik Eide.

Motstanden er stor. Mange av de frammøtte tar ordet. Alle som snakker er negative til mottaket. Etter møtet reiser Eirik seg. Tar en stor slurk vann. Pakker sammen notatene og går ut av skolen, mot bilen.

– Det er i alle fall luft i dekkene. Det er alltid et godt tegn etter et folkemøte.

– Hvordan har du det nå?
– Jeg er egentlig letta over at det er ferdig. Jeg synes det blir lettere og lettere for hver gang.

Han setter seg i bilen. Vrir om tenningen. Denne gangen starter den på første forsøk.

Folkemøte om asylmottak på Bolkesjø

På skolen i nabobygda Gransherad er gymsalen full under folkemøtet om det planlagte asylmottaket.

Foto: Mari Allgot Lie / NRK

Montebello skrinlegges

23. februar 2016: Ankomstene av asylsøkere til Norge har stupt. Selv om mange desperate flyktninger krysser Middelhavet, er det nesten ingen som kommer inn i Norge.

Eirik Eide har tatt avgjørelsen om å skrinlegge planene om asylmottak på Montebello. Behovet er ikke der lenger.

Hjemme hos Johan Fredrik Ziesler

Johan Fredrik Ziesler er lettet over at planene om et asylmottak på Montebello er skrinlagt.

Foto: Karl R. Lilliendahl / NRK

– Som situasjonen er nå, vil det være helt feil bruk av tid og penger å opprette et sånt akuttmottak nå. Mens Bolkesjø er en langsiktig investering i det som skal bli et permanent transittmottak, forklarer Eide.

På Montebello skinner morgensolen inn gjennom kjøkkenvinduet hos Johan Fredrik Ziesler. På bordet står tre tente stearinlys. Avisen ligger klar. Han skjenker kaffe i en porselenskopp. Tar en slurk. Skrur på radioen for å høre morgennyhetene. Der får han høre det: Det blir ikke noe av det planlagte asylmottaket.

– Lettelse. Lettelse! Vi er jo i Norden vant til å leve i et trygt samfunn. Det har aldri vært de store utryggheter. Det synes vi er en del av vår livskvalitet. Og vår livskvalitet har vært en smule redusert i denne avgjørelsesprosessen. Nå føler vi at vi kan puste lettet ut. Nå har vi det som vi burde ha det. Vi går en god fremtid i møte her, sier han.

Møte i aksjonsgruppa mot asylmottak i klubbhuset til det lokale skytterlaget

Aksjonsgruppa samles i klubbhuset til det lokale skytterlaget.

Foto: Mari Allgot Lie / NRK

Opprør på Bolkesjø

Samme dag, på Bolkesjø. Nyheten om Montebello har nådd bygda og aksjonsgruppa har samlet seg i klubbhuset til det lokale skytterlaget. De har fått besøk fra Frp-politiker Bård Hoksrud. Håpet er at han kan hjelpe dem med å stoppe planene om asylmottak.

– Det er i et siste desperat forsøk at vi har dette møtet, for å prøve å få noen med mer makt enn UDI til å sende signaler nedover om at de må besinne seg litt her oppe. Og i dag kom nyheten om at Montebello er skrinlagt, sier Morten Gjerde.

– Det er da vi blir litt provosert, når vi ser at det liksom bare er et pennestrøk, så er det greit, sier Jan Erik Pedersen, mens han holder opp en avisartikkel om Montebello.

Bård Hoksrud lytter. Noterer. Nikker.

– Jeg skjønner veldig godt at med så mange som er foreslått at skal hit, så blir det vanvittig mange i forhold til den befolkningen som er her fra før av, sier Hoksrud.

Bård Hoksrud (Frp)

Bård Hoksrud (Frp) lover å følge opp det planlagte mottaket på Bolkesjø

Foto: Thomas Wiborg / NRK

– Avmakten er total, på grunn av vedtakene som blir tredd nedover huet på deg, sier Morten Gjerde.

– Vi lover at vi skal følge opp. Og vi kommer til å sende noen spørsmål videre i systemet, sier Bård Hoksrud.

– Ta med dere en kaffekopp et kakestykke tilbake til Oslo, da, avslutter Jan Erik Pedersen.

Bård Hoksrud reiser seg, går ut, setter seg i bilen og kjører. På klubbhuset til skytterlaget sitter de 10 i aksjonsgruppa igjen med kaken og kaffen.

– Umulig å gjøre jobben uten at folk blir misfornøyd

– Det er tungt å få mye kjeft, sier Eirik Eide mens han ser ut av bilvinduet.

– Det politiske Norge og staten kan ikke si: Ja, de skal inn i Norge, men det er ingen steder de kan bo. Det kan ikke være sånn at det ikke passer et eneste jævla sted å ha et mottak, sier han oppgitt.

Det har vært en vinter i motbakke. Nå nærmer våren seg med stormskritt og ankomstene av flyktninger kan igjen øke. Da må Eide kanskje ut og opprette enda flere mottak. Og provosere enda flere naboer.

– Det er tungt å få mye kjeft. Det er en belastning. Men samtidig er det jobben min. Og jeg skal prøve å løse det på best mulig måte. Men det er helt umulig å få gjort jobben uten at en god del folk blir misfornøyd, sier Eide.

Planene om asylmottak på Montebello er foreløpig skrinlagt.

Det kommer så få asylsøkere til Norge at UDI også stanser det planlagte transittmottaket på Bolkesjø.

Klipp fra Brennpunkt-dokumentaren "Ikke i mitt nabolag"

VIDEO: – Det er tungt å få mye kjeft