Drept av mannen hun fryktet

Marit Andreassen varslet både politi og barnevernsvakten – men ingen klarte å hindre mannen hun en gang elsket i å drepe henne.

NRK har gått i gjennom 228 drapsdommer fra 2003 til 2013. Nær halvparten av drapene er begått av personer med alvorlig psykisk lidelse.

Av disse drapene har hvert fjerde blitt varslet i forkant.

Hjemme står pappa Frode Andreassen på kjøkkenet og savner lydene av datteren. Samtalene. Kranglene. Og latteren.

Døgnet for snart fire år siden har festet seg til minnet. Da de kom hjem fra jobb er Marit hjemme med en venn. Som på så mange andre fredager spiser de hjemmelaget pizza.

– Jeg husker at det var veldig hyggelig, og at Marit var i veldig godt humør, forteller han.

Utpå kvelden ringer noen kamerater og inviterer Marit og vennen til en privat fest.

Vi spurte om det var lurt å dra dit slik situasjonen var – og om det var fare for at samboeren kunne dukke opp. Men Marit var sikker på at det var trygt. Vi gjorde en avtale om å passe datteren, og å hente henne neste morgen. Det var siste gang vi så Marit, sier han.

Marit ble drept av mannen hun først elsket og deretter var så redd for at hun ringte til politiet for hjelp. Hun er en av 26 kvinner og menn som er drept av en mann de eller andre har fryktet skulle ta liv.

– Marit var snill og litt naiv. Hennes store drøm var å få barn og stifte familie, og hun var veldig glad i han som drepte henne, sier Andreassen.

Han ser på et bilde av Marit hvor hun smiler og holder datteren sin på fanget. På bildet sitter Marit ved det samme kjøkkenbordet der faren sitter nå. Møblene er de samme – kjøkkenutstyret og de grønne flisene over benken også.

Nå er det den lille datteren hennes – jenta som har arvet både smilet og temperamentet fra moren sin - som fyller huset med nye lyder og fingermerker på dørene.

Det første som skjedde morgenen etter var at samboeren ringte til Marits foreldre og spurte hvor hun var. Marits mor syntes datterens tidligere kjæreste virket rolig og bestemt.

– Hun sa at hun ikke var inne. Men samtalen gjorde oss urolig. Jeg prøvde å ringe Marit, men fikk ikke noe svar. Vi ble mer og mer urolige, og jeg ringte vennene hennes for å høre om de kunne hjelpe. Men ingen visste hvor Marit var, sier han.

Foreldrene begynte å lese nettavisene. Da Andreassen gikk inn på VG ble de urolige følelsene bekreftet.

– Der sto det en fet overskrift på toppen av siden: «Kvinne funnet drept i Asker». Vi visste jo ennå ikke sikkert at det dreide seg om Marit, men vi hadde en forferdelig følelse, sier han.

Frode og kona begynte nå å gå mellom vinduene i huset og speide nedover veien fra Asker. De var redde for at det skulle komme biler med det budskapet de fryktet mest av alt.

– Av en eller annen merkelig grunn så jeg for meg det som kom til å skje. For like etter svingte to biler inn på gårdsplassen. Jeg gikk for å åpne døren, og der sto presten.

– Da sa jeg «faen, nå har han klart det», sier han.

Frode Andreassen beskriver de neste timene som en skiftende sjokktilstand.

– Det var en veldig følelse av å være av og på. Jeg gikk rundt og prøvde å tenke klart, men plutselig brøt jeg helt sammen. Sorgen kom i bølger. I det ene øyeblikket var jeg oppegående, så mistet jeg kontrollen. Når jeg tenker på det nå er det nesten surrealistisk, sier han.

Drapet på Marit Andreassen var ett av 102 drap begått av alvorlig psykisk syke over en tiårsperiode fra 2003 til 2012 viser en kartlegging NRK har gjort. Nesten annethvert drap i Norge begås av gjerningsmenn med en slik diagnose.

Og drapet på Marit Andreassen var ett av 20 slike drap som ble varslet på forhånd i form av klare drapstrusler rettet direkte mot offeret. I tillegg har 11 personer blitt drept av en gjerningsperson som har truet med å drepe – men ikke med å drepe akkurat den personen som blir tatt livet av.

Frode Andreassen synes det er både vanskelig og godt å snakke om Marit og den dødelige voldshandlingen i februar 2010. Om hvordan familien oppdaget at Marits samboer hadde problemer, og hvor vanskelig det var å få hjelp – og å hjelpe. Om drapstrusler og signaler om at datteren var i fare. Og om det grusomme drapet, der hele gjerningsforløpet ble filmet av gjerningsmannen.

– Det var nok vi som så først at samboeren hennes hadde alvorlige problemer. Og det var vanskelig, for Marit var svært glad i ham og så mye godt i ham. Hun så en del ting som ingen andre så, og hadde nok en tanke om å «redde» ham, sier faren.

De to hadde blitt sammen i påsken i 2008. Og i mai året etter fikk de en liten jente sammen. Forholdet var turbulent, og samboeren skal ha fremstått som mer og mer kontrollerende og sjalu. I retten fortalte moren at Marit måtte sende mobilmeldinger med bilde som viste at hun var på jobb fordi samboeren mistenkte henne for å være utro med andre menn.

Under rettssaken senere viser det seg at samboeren har en alvorlig psykisk diagnose – dyssosial personlighetsforstyrrelse. Denne tilstanden kjennetegnes ofte av manglende empati og likegyldighet overfor andres følelser og en lav terskel for voldsbruk.

– Forandringen hos samboeren kom veldig gradvis. Etter hvert fikk vi høre om at han truet med å drepe henne. Men som foreldre – når vi så hvor godt hun likte ham – prøvde vi i det lengste å unngå å snakke stygt om ham, sier Frode Andreassen.

Han har samlet all dokumentasjonen fra saken i en svart perm. Arbeidet med dokumentasjonen har vært en slags terapi for ham. I permen ligger også en bunke med håndskrevne ark. En dagbok moren til Marit begynte å føre etter at datteren ble drept. Første ark er datert 14. februar – seks dager før drapet:

«Marit hadde omsider fått mot til å fortelle samboeren at det var slutt. Hun flyttet hjem, og sa at det føltes som om hun hadde fått løftet 150 kilo av skuldrene» står det i notatet.

Men når Marit flytter hjem til foreldrene begynner samboeren å true henne på livet.
Etter noen dager kommer han kjørende med eiendelene som Marit og datteren hadde hatt da de bodde sammen. Ifølge faren tømmer han alt i en stor haug på gårdsplassen.

– Det var vel da vi forsto hvor galt det var fatt. Han ringte og fortalte at tingene lå utenfor, og da vi gikk ut for å sjekke så vi at tingene til Marit var revet i stykker og ødelagt. Datterens ting var hele, mens Marits var ødelagt. Da ble det tydelig at dette kunne være farlig, forteller han.

På grunn av truslene begynner faren å slå på boligalarmen om natten, og passer på det alltid er noen andre hjemme sammen med Marit. Nå begynner Marit også å frykte for datterens liv.

Dermed tar hun kontakt med politiet – den 16.februar, fire dager før drapet - i håp om at samboeren skal få besøksforbud. Hun forteller om situasjonen og om truslene.

– Men det svaret hun får er at de ikke har tid til å snakke med henne. Hun blir bedt om å komme tilbake dagen etterpå. Og de beroliger henne med at drapstrusler sjelden blir satt ut i livet. Marit innfinner seg med det, men nå er hun redd.

Samme kveld skulle hun være hjelpelærer for en yngre jente som hun hjalp med matematikk. De pleide å sitte på biblioteket i Asker, men det tør ikke Marit nå. I stedet sitter de her hjemme, forteller faren.

Den kvelden ringer samboeren med en tydelig beskjed. Han varsler at han vil komme og hente datteren. Marit ringer politiet, som reagerer. Når samboeren kommer står det en patruljebil og venter på ham. En av politimennene snakker med samboeren – den andre med Marit.

Politiet foreslår å ringe barnevernsvakten i Asker. Både Marit og foreldrene synes det er en god ide. Men når personalet dukker opp, blir de raskt skuffet.

– To personer fra barnevernsvakten snakker med Marit og samboeren. Det var en samtale i rolige former, men samboeren tar raskt full kontroll over situasjonen. Slik jeg ser det, snakket han dem trill rundt. Han ga inntrykk av at han ble nektet samvær med datteren – selv om de hadde vært sammen flere ganger de siste dagene – senest i helgen. Vi hadde håpet at barnevernsvakten skulle lage et system som ble til støtte for Marit – men slik ble det ikke, sier han.

I regi av barnevernsvakten ble det laget en muntlig samværsavtale. Marit – som hadde kontaktet politiet fordi hun var redd for datterens sikkerhet – var ifølge faren utslått og på gråten.

– Vi prøvde å uttrykke vår sterke bekymring, men vi fikk beskjed om at vi som besteforeldre ikke var part i saken. Samtidig ble vi gjort oppmerksomme på at hvis Marit ikke fulgte opp avtalen kunne hun i verste fall miste foreldreretten, sier Frode Andreassen.

Dagen etter – tre dager før drapet – kommer samboeren for å hente datteren.

– På trappen utenfor huset truet han Marit på nytt. «Jeg hadde egentlig tenkt å drepe deg nå, men jeg turte ikke», sa han. Marit kom rett inn og fortalte om dette. Vi fikk henne til å skrive det ordrett ned, for å forberede en anmeldelse om trusler, sier faren.

Frode Andreassen snakker sjelden med andre enn nærmeste venner og familie om drapet på datteren. Men nå ønsker han å være med på å belyse NRKs kartlegging som viser at nær halvparten av alle ofre i en tiårsperiode er drept av en mann eller en kvinne med alvorlig psykisk lidelse.

• NRK har kartlagt 228 drap gjennom de ti årene fra 2003 til 2013.
• Nesten halvparten - 102 drap - er begått av folk med alvorlige psykiatriske lidelser.

En slik omfattende kartlegging har ikke blitt gjort tidligere. Den viser at datterens drapsmann har mange av de samme kjennetegnene som flere andre gjerningspersoner:

• 9 av 10 ofre er drept av en mann.
• Et stort flertall – 7 av 10 ofre – er drept av en etnisk norsk mann eller kvinne.
• Nær 1 av 2 ofre er drept av en person med alvorlig personlighetsforstyrrelse.
• 1 av 2 ofre er kvinner.
• Halvparten av kvinnene som er drept er drept av en tidligere eller nåværende partner.
• 20 prosent av disse drapene ble tydelig varslet på forhånd.
• 7 av 10 ofre er drept av en person som ikke er i arbeid.

– Når man ber om hjelp hos politiet og hjelpeapparatet må terskelen får å rykke ut bli mye lavere. Det er mulig det blir falsk alarm i 99 prosent av tilfellene, men det er det verdt. Når brannvesenet mottar en alarm rykker de ut uansett, for de vil ikke ta sjansen på å ta feil. Sånn må det også være hos politiet, hjelpeapparatet og barnevernet. Får de greie på at det er noe galt må de ta affære, mener Andreassen.

I rettssaken ble det klart hva som hadde skjedd – klarere enn vanlig i drapssaker.

For samboeren hadde filmet drapet, fra Marit kom til hun var død. Opptaket er 26 og et halvt minutt langt. Samboeren hadde lokket Marit hjem til seg ved å si at han ville diskutere en samværsløsning for datteren deres. Men idet han lukker døra bak henne lar han masken falle og sier: «I dag skal du dø».

– Filmen ble avspilt i retten, men jeg så den ikke. Jeg skal aldri se den filmen. Men jeg har fått referert at han beskyldte henne for å ha tråkket på verdigheten hans. Han kvalte henne med hendene og hadde god tid til å ombestemme seg. Men det gjorde han ikke, sier han.

– Det høres kanskje litt rart ut, men det eneste gode med at han filmet drapet er at vi slipper å sitte med ubesvarte spørsmål om hvordan det skjedde, slik de fleste andre pårørende etter drap må gjøre. Det kan tenkes det hadde vært verre uten. Jeg vet ikke.

Under rettssaken håpet Frode Andreassen og kona at drapsmannen skulle bli idømt forvaringsstraff – slik at de ikke ville ha en helt spesifikk løslatelsesdag å se fram mot. Diagnosen som drapsmannen fikk – dyssosial personlighetsforstyrrelse – har små sjanser for forbedring. De rettspsykiatrisk sakkyndige slo fast at drapsmannen hadde betydelige narsissistiske, antisosiale og psykopatiske trekk, og at «muligheten for vesentlig endring av personlighetsavvikene ikke er særlig sannsynlig».

LES: Derfor publiserer vi

Retten valgte likevel å legge vekt på drapsmannens unge alder og at han ikke skulle ha utøvd alvorlig vold mot Marit før drapet. Han ble dømt til 17 års fengsel. NRKs kartlegging viser at det ikke er uvanlig:

• 3 av 10 gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse blir dømt til fengselsstraff.
• Nær 2 av 10 gjerningspersoner med alvorlig psykisk lidelse blir dømt til forvaring
• 1 av 2 blir dømt til tvungent psykisk helsevern – men det er primært personer med en alvorlig schizofrenilidelse.

– Vi syntes det var ganske tøft at han ikke fikk forvaring. Nå er det opp til kriminalomsorgen hvor lenge han skal sone. I teorien kan han være ute om 12 år. Da går datteren fremdeles på skole. Vi har sendt brev til fengselet og bedt om å få beskjed hvis han skal ut på permisjoner. Vi er ikke redde, men vi har selvsagt bekymringer for hva han kan gjøre når han kommer ut, sier Andreassen.

– Jeg mener forvaring må brukes i mye større grad i saker der drap har blitt begått med overlegg og de sakkyndige slår fast at det er svært stor risiko for fremtidig vold – slik som i denne saken, sier han.

Politiinspektør Nina Bjørlo er sjef ved kriminalavdelingen ved Asker og Bærum politikammer. Hun forstår Frode Andreassens reaksjon etter drapet på datteren.

– For oss i politiet er det veldig viktig å ha tillit hos publikum. I alvorlige saker som denne har jeg full forståelse for de opplevelsene som de pårørende har.

Bjørlo sier at det er brutaliteten i selve drapshandlingen som gjorde sterkest inntrykk på henne da Marit Andreassen ble drept.

– Jeg har gått gjennom dokumentene i saken, og kan ikke se at vi kunne gjort så mye mer ut fra den informasjonen som forelå da det skjedde. Dette sier jeg ut ifra det vi visste da. Etterpå er det alltid ting vi kan forbedre, at man kanskje burde agert umiddelbart. Men der og da vurderte vi det slik at offeret bodde i trygge omgivelser hos sine foreldre, sier hun.

Mira Coucheron var fungerende leder ved barnevernsvakten i Asker og Bærum da Marit Andreassens tok kontakt med dem for hjelp. Hun sier at de ikke kan være for konkrete i saker som er underlagt taushetsplikt, men at det som skjedde berørte hele avdelingen.

– Det blir for kategorisk å si at denne saken ikke kunne vært løst på en annen måte. Så har vi et lovverk som gir oss ganske tydelige rammer for hva vi har anledning til og hva vi ikke har anledning til, sier hun.

– Det viktigste er ofte om foreldrene er i stand til å ta vare på barnet i en slik situasjon. Er svaret på det ja, så er vi ferdige med oppdraget vårt den kvelden. Det er sånn akuttbarnevernet er. Men så er det jo ikke slik at vi lukker døra og går. Vi blir selvfølgelig berørt når saker får et slikt utfall, sier hun.