Vil fremdeles ikke straffe psykotiske, men vil stramme inn

Norge er et av de få landene i verden der en gjerningsmann som var psykotisk, eller ikke tilregnelig i gjerningsøyeblikket, slipper fengselsstraff.

Mange mener dette er en systemsvakhet og ordningen fikk stor oppmerksomhet under rettssaken etter 22. juli-angrepet.

• Les: Dagens utilregnelighetsregler bør strammes inn

Pårørende har reagert på at en gjerningsmann som ble regnet som syk, kan slippes ut på gata kort tid etter et drap, for eksempel.

• Les: – Urettferdig at en person som har gjort en så grufull hendelse får så stor grad av frihet
  

I dag overleverte utvalgsleder Georg Fredrik Rieber-Mohn utvalgets forslag til justis- og beredskapsminister Anders Anundsen. tilregnelighetsutvalget har blant annet vurdert utilregnelighetsreglene og rettspsykiatriens rolle i straffesaker.

Utvalget er sammensatt av personer med kompetanse innen psykiatri, psykologi, juss, etikk, filosofi og teologi.

– For mye makt hos rettspsykiaterne

– Noen er så syke og forvirrede at de ikke har det vi kaller skyldevne. De kan ikke "for" sin handlinger, for å si det folkelig og det blir umoralsk å trekke dem til ansvar, sa Rieber-Mohn da han åpnet pressekonferansen.

Han sa at det er uheldig å frita for mange, men at det er enda verre å straffe for mange. I løpet av drøye ti minutter la utvalgslederen fram hovedpunktene i den over 400 sider lange rapporten.

Utvalget har gått gjennom andre lands lover og vil ikke forlate det såkalte medisinske prinsipp, nemlig at det holder å påvise en alvorlig psykotisk tilstand på gjerningstidspunktet for å slippe fengselsstraff.

Utvalget mener at det er å gi rettspsykiaterne for mye makt å la dem bedømme om en tiltalt er strafferettslig tilregnelig. Det mener det må være opp til domstolene å avgjøre.

– Det har nok vært for mye makt hos rettspsykiaterne i dag, sa Rieber-Mohn.

Ifølge utvalget bør rettspsykiatere skal bare uttale seg om den tiltalte er psykotiske i medisinsk forstand, men ikke om vedkommende er det i juridisk forstand.

– De skal kun henholde seg til sitt fag, her blir det et større skille, sa han.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

Krever mer av domstolene

Utvalget mener videre at domstolene må bli flinkere til å stille spørsmål og at den faglige kontrollen de utøver må bli bedre.

Det ønsker et klarere skille mellom det medisinske og det juridiske når en tiltalt skal vurderes.

Utvalget fastslår at det er domstolen som skal ta den endelige beslutningen om en lovbryter er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

Justisminister Anders Anundsen understreket at siste ord i denne saken ikke er sagt, da han mottok rapporten.

– Dette er svært kompliserte spørsmål. Nå har vi fått et godt utgangspunkt for en videre diskusjon, nå begynner det virkelige arbeidet, sier han til NRK og viser til at forslagene nå skal ut på høring.

Usikker på om tiltakene vil virke

Advokat Harald Stabell er usikker på om endringene som utvalget foreslår vil få noen praktisk betydning.

– Her har man lagt opp til en klar kompetansefordeling mellom medisinere og jurister. Rettspsykiaternes rolle er tenkt å bli mindre og man håper da at domstolene vil ta en større kontroll, sier han.

Stabell sier Norge trolig er det land som har flest straffefritak på grunn av sykdom.

Han er spent på – og i tvil om – de tiltakene utvalget foreslår, vil få den effekten medlemmene ønsker.

Overrasket rettspsykiater

Terje Tørrisen, som var en av fire sakkyndige psykiatere under 22. juli-rettssaken, sa til NRK i morges at han mener det er behov for endringer innen rettspsykiatrien. Etter at rapporten er lagt fram sier han den innstrammingen utvalget forslår er fornuftig.

– Det er fornuftig at det er retten som skal avgjøre sakene, og ikke ekspertvitnene, sier han til NTB.

Men han er overrasket over at tilregnelighetsutvalget ikke går inn for å endre fra det medisinske prinsipp, slik at det blir større vekt på en kobling mellom tiltaltes psykiske tilstand og handlingen han eller hun er tiltalt for.

– Det psykologiske prinsipp er ikke noe entydig begrep og det er vanskelig å håndtere juridisk. Et annet poeng er at rettspsykiatrien da i langt større grad vil bli et ledd i etterforskningen, fordi det ville bli mye større fokus på å avdekke motivet for en handling. Det er ingen lett oppgave, sier Tørrisen.

Høyre vurderer å gå lengre

Regjeringspartiet Høyre mener det kan være vanskelig å akseptere at man i Norge ikke kan stilles til ansvar hvis man har vært psykotisk i gjerningsøyeblikket. Partiet viser til at nabolandet Sverige har et annet system.

– Drar man rett over gensen, kan gjerningspersoner fortsatt stilles til ansvar selv om de var psykotiske. Høyre utelukker ikke å endre reglene mer enn hva utvalget legger opp til, sier partiets medlem i justiskomiteen på Stortinget, Peter Christian Frølich i en pressemelding.