Dødsdyrt

Hvert år dør rundt 41.000 mennesker i Norge. Døden er noe av det mest naturlige her i livet, men kan også være noe av det vanskeligste å snakke om. Særlig ubehagelig kan det være å snakke om økonomi og sette en prislapp på begravelsen til sin kjære.

Hans Jørgen Jakobsen fra Drammen mistet sin mor for litt over et år siden. Han tenkte at utgiftene ved morens død ville komme på rundt 20.000 kroner. Men det ble dyrere. Mye dyrere.

– Da jeg fikk beskjed om at mor hadde gått bort, var det bare å ta kontakt med begravelsesbyrået så fort som mulig. Du kan jo ikke la vedkommende ligge. Du er oppe i det med en gang. Det er ikke bare sorgen, men du må ta hånd om mange praktiske ting også. Da tenker du ikke på pris. Hodet er et helt annet sted.

Sluttsummen endte på rundt 47.000 kroner – over dobbelt så mye som familien hadde sett for seg at utgiftene skulle komme på.

– Jeg synes det er litt ille at cirka halvparten av det mor hadde etterlatt seg, går rett til begravelsen. Det er mye penger. Og det gjør ikke sorgen noe bedre akkurat.

Begravelse på budsjett

Hva er det som gjør at begravelse blir så dyrt? Organisasjonen Virke, som representerer 80 prosent av begravelsesbyråene i Norge, opplyser at en gjennomsnittlig gravferdsfaktura ligger på mellom 30.000–40.000 kroner.

Mange betaler mer. Det er i prinsippet som å bestille flybillett fra enkelte selskaper; du får en grunnpakke, men har mulighet til å legge til fordyrende tilleggsprodukter og -tjenester.

Eksempelvis får du en billigkiste til rett under 4.000 kroner. Vil du ha en dyrere modell, med en litt mer eksklusiv tresort og dyrere inventar, finnes det kister til over 40.000 kroner på menyen hos de fleste begravelsesbyråer. Da Hans Jørgen Jakobsen mistet moren sin, var det uaktuelt å gå for den rimeligste varianten.

– Du føler litt på at du ikke kan velge den billigste kisten, den ser jo hjemmesnekret ut. Du må jo ha en kiste som er all right. Og da er det 10.000 kroner ut av lommeboken med én gang. Og gjerne mer enn det.

Stikkprøver NRK har tatt av prisene ved åtte tilfeldig utvalgte begravelsesbyråer, viser hvorfor begravelser ofte koster flere titalls tusen kroner. Blant annet kan en dødsannonse i avisen koste fra 700 til 4.200 kroner. Leie av lysestaker og pynt varierer fra 300 til 2.800 kroner. Og så er det blomster, da. Det er ikke uvanlig å bruke rundt 10.000 kroner på blomster i en slik sammenheng.

I tillegg til pris på begravelsen, kommer utgifter til minnesamvær og gravstein. Byråene kan hjelpe til med catering til minnesamvær. Enkelte selskaper tilbyr også å rydde leiligheten til avdøde.

Når og hvor dødsfallet skjer har en innvirkning på pris. Dør man hjemme, må avdøde fraktes et sted. Skjer det på kveld eller natt, er satsene høyere for dem som kommer fra begravelsesbyrået og henter avdøde.

– Så hvis du skal spare noen kroner, bør du passe på å få ordnet det meste av det praktiske i kontortiden, sier drammenseren.

Velger kistebegravelse fordi det er gratis

Du må ikke betale offentlige avgifter ved en vanlig kistebegravelse. Men har du andre planer for din avdøde, kan kommunale avgifter bidra til et dyrt farvel.

For eksempel kan det være ganske kostbart å velge kremasjon i stedet for kistebegravelse enkelte steder i landet. Det er nemlig opp til kommunene selv å bestemme hvorvidt de vil ta en avgift for å tilby kremasjon. Denne avgiften kan koste pårørende opptil 7.000 kroner.

– Prisen på døden varierer fra sted til sted, konstaterer Erling Lae.

Siden 2012 har han ledet Gravferdsavgiftutvalget, som har sett på mange av disse lokale forskjellene i gravferdsavgifter.

– Det er ikke anledning til å ta betalt for kistebegravelse i hjemkommunen, men det er anledning til å ta en pris for kremasjon i hjemkommunen. Loven opererer med kremasjon som et unntak. Det er en arv fra fortiden, den gangen man så på kremasjon som noe rart og nytt. Men den tiden er forlatt for lenge siden, sier Lae.

I Norge er det om lag 37 prosent som velger kremasjon. Til sammenligning var det i Sverige i 2012 nesten 78 prosent. Lae tror noe av forskjellen skyldes økonomi.

– Dette er en økonomisk forskjellsbehandling som gjør at noen vil velge kistebegravelse framfor kremasjon. Det bidrar igjen til at det blir bygget færre krematorier.

Det er allerede kjent at prisen på kremasjon er en av avgiftene Gravferdsuvalget foreslår fjernet. Flere endringer kan bli foreslått når utvalget nå skal levere sin innstilling.

I Vestfold krematorium kommer forskjellen i krematoriumsavgiftene godt til syne. Der er urnene plassert i skap merket med hvilken kommune de kommer fra. Er urnen for eksempel merket Nøtterøy, slipper de pårørende å betale avgift. Er urnen merket Holmestrand, derimot, koster kremasjonen 6.100 kroner, til tross for at den foregår i de samme lokalene.

– Vi synes også det er veldig rart. Det burde være gratis enten man velger kremasjon eller kistebegravelse. Og ut fra miljø og plasshensyn er det fristende for oss å si at man burde stimulere til økt kremasjon, sier Ola Asp, daglig leder ved krematoriet.

Han forteller at enkelte pårørende velger kistebegravelse av økonomiske hensyn.

– Det vi har sett i Vestfold er at antall kremasjoner går ned når kommuner innfører kremasjonsavgift. Jeg tror ikke kommunene har tenkt igjennom konsekvensene ved en slik avgift, sier Asp.

Holmestrand er bare ett av flere eksempler på kommuner som har innført en slik avgift. Og der kan det komme endringer. Etter at NRK tok kontakt med kommunen, sier ordfører Alf Johan Svele at han vil se nærmere på hvorvidt de skal ha en slik avgift.

Begravelse i en annen by? 18.000 kroner, takk!

De aller fleste vil bli begravet der de bor. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser dog at flere enn én av ti ønsker å bli begravet et annet sted, for eksempel i kommunen der de bodde i oppveksten. Men dette koster penger, og prisene spriker voldsomt.

Gravferdsavgiftutvalget har funnet ut at mens enkelte kommuner ikke lar pårørende betale for utenbysbegravelse, krever andre kommuner opptil 18.000 kroner.

– Det betyr at det kan være vanskelig for de etterlatte å forvalte den avdødes siste ønske, sier Erling Lae.

For Hans Jakobsen fra Drammen var hverken kremasjon eller utenbysbegravelse et alternativ da han skulle gi sin mor et siste farvel. Likevel ble prislappen på begravelsen titusener mer enn det han hadde regnet med.

Derimot øynet han håp om at han ville få støtte fra staten. Han hadde nemlig blitt fortalt at Arbeids- og velferdsetaten (NAV) finansierer deler av utgiftene når noen går bort. Men det er bare delvis riktig, for støtten er ikke myntet på alle.

NAV kan gi opptil 22.083 kroner til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Om den avdøde for eksempel etterlater seg formue, får utbetalt tjenestepensjon måneden etter sin død, eller får utbetalt forsikringspenger, blir disse midlene trukket krone for krone av potten. I fjor var det bare 4.055 saker som endte med utbetaling.

– Formålet er å sikre at pårørende med lav betalingsevne kan gi avdøde en verdig begravelse. Det er altså et bidrag til dekning av begravelseskostnadene, og blir derfor behovsprøvd. Derfor vil det være en del som ikke får rett til denne stønaden, sier kontorsjef Anita Mølmesdal Sivertsen i NAV.

Det betyr altså at de færreste får støtte til gravferden, og de fleste må punge ut titusener av kroner for en verdig begravelse.

– En begravelse kan lett koste like mye som et bryllup, det er bare det at bryllup er jo så mye koseligere enn en begravelse, sier pårørende Hans Jørgen Jakobsen, og legger til:

– Det er store summer det er snakk om. Og jeg tror faktisk ikke det er så mye man kan gjøre for å få det billigere. Du kan ikke si: «Dette er kjempedyrt, kan vi ikke få ned kostnadene?» For du pruter jo ikke når din mor er død. Du ønsker jo å gi henne en verdig avskjed.