– Pappa var en mann med masse humor. Han var også konfliktsky. Snill, forteller Marie Christine Sanner.
Faren, Knut Henning Sanner, ble 90 år gammel.
Han var et friluftsmenneske. Trodde ikke på noen gud. Gikk ikke i kirken. Men elsket musikk.
Han døde 13. februar.
Søstrene Benedicte Wien og Marie Christine Sanner fra Asker ler godt og mye da de forteller om faren.
En kirkelig begravelse var ikke et alternativ for den humørfylte familien.
– Det var ikke ham. Vi hadde mistet mye av det personlige, sier Wien.
- 25 år gamle Thomas er sogneprest og skeiv: Les om hvordan han mener kirken har forandret seg
Bestemte alt
Sammen med broren bestemte de seg derfor for å lage en egen seremoni.
– Vi brukte et begravelsesbyrå og en seremonimester, men det var vi som satte sammen hele programmet fra A til Å.
Musikk har alltid vært viktig for familien. Beethoven stod for både inngangs- og utgangsmusikken.
– Det ble en mer personlig og intim seremoni, og et farvel til pappa. Fra oss, med hele hjertet.
Færre velger kirken
Kirken mener selv at de ikke lykkes med å formidle hensikten bak dagens gravferdsordning.
I et orienteringsdokument fra Kirkerådet i januar, står det:
«I flere tilfeller fører det til et inntrykk hos de pårørende av at kirkelig gravferd er et rigid sett med regler.»
Det er noe søsknene fra Asker kan skrive under på:
– Vi synes kirkelig begravelse blir veldig stramt og strengt.
Fredag kom nye tall fra SSB. Andelen som velger kirkelig begravelse har sunket jevnt og trutt siden 2015, da 9 av 10 valgte kirken. I fjor var det litt over 8 av 10 som gjorde det samme.
Skal revidere
En spørreundersøkelse utført av Opinion, viser at bare 45 prosent av de spurte under 40 år ønsker en kirkelig gravferd.
Den norske kirke tror derfor selv at det vil bli en markert nedgang i andelen kirkelige gravferder i tiden fremover, og at tiden er moden for endringer.
Det er nå ventet at en ny gravferdsliturgi vedtas i 2027.
Vil ha noe mindre kristent
I kirken på Gressvik i Fredrikstad merker de at flere vil ha noe annet enn det tradisjonelle.
Et spørsmål som av og til dukker opp er muligheten for å tone ned det kristne budskapet
– Et spørsmål som av og til dukker opp, er om jeg kan tone ned det religiøse, sier sogneprest Knut Ertzeid.
– Hvordan er det som prest å tone ned kristenbudskapet?
– Jeg tenker jo at det kristne budskapet kan forkynnes på mange måter. Så da handler det om å finne ut hvordan jeg kan forkynne på en god måte for dem.
Bra at ting tar tid
Prestene er forpliktet til å følge liturgien for begravelser. NRK vet at flere opplever den som litt rigid og utdatert.
– En del prester vet jeg gjør sine egne varianter. Det sier kanskje noe om at den ikke alltid er god nok. Da er det greit at man begynner å se litt på liturgien, sier Ertzeid.
At ny gravferdsliturgi muligens ikke vedtas for i 2027, mener han er greit.
– Jeg tenker at det er en god ting at ting tar litt tid i kirken. Dette er ord som folk skal føle seg hjemme i og hvile i.
De fleste ønskene i kirken går på musikkvalg. Som kantor i samme kirke er det Ann Kristin Hauglid som bestemmer hva passerer. Hun sier at hun strekker seg langt.
– Jeg kan ikke huske at jeg har sagt nei til noe.
Skal speile den avdøde
Kristian Slaatrem-Hammer ved Verd begravelsesbyrå i Moss sier at vi i snitt er med på å arrangere 1,5 begravelser i løpet av livet.
Han hevder også at flere og flere ønsker alternative begravelser.
– Jeg anslår rundt 20 prosent.
Det viktigste for ham er at seremonien speiler den avdøde og at de pårørende er fornøyde.
– Jeg har eksempler på folk som har blitt begravet i arbeidsklær fordi det var en så viktig del av identiteten deres.
En feiring av livet
Begge de to søstrene i Asker er sikre på at faren ville vært fornøyd.
– Jeg kjente en sånn glede over at vi fikk delt det som «var pappa». For det var egentlig en feiring av livet hans.
- På Sykehuset Østfold er prestene tatt ut av kvelds- og helgetjeneste: Sykepleiere må ta over jobben med å trøste