Cyberkrigen

Kodene føk over skjermen til Hanna (28) i Kyiv. Det hadde ikke tatt lang tid å finne tjenesten. Hun trengte bare trykke start.

Russland hadde gått til full invasjon noen dager tidligere. Med kontinuerlige alarmer hadde familien laget et provisorisk tilfluktsrom hjemme.

Stuet sammen i et kott med ektemannen Volodymyr, svigerforeldre og to katter, balanserte Hanna laptopen på fanget.

Datakunnskapen hennes var begrenset, men opplegget så enkelt at selv svigermor kunne bidra.

Dersom trafikken inn mot det russiske nettstedet ble stor nok, ville ikke kundene deres lenger få tilgang.

Hele nettstedet ville bli utilgjengelig.

Kanskje slike DDos-angrep kunne få russere til å våkne? Vende seg mot Putin eller bremse økonomien bak krigsmaskinen, tenkte Hanna.

Det ristet i dørene. Drønnene var ikke til å ta feil av. Kampen om Kyiv raste nå for fullt rundt dem.

Nervøst stirret de ned på mobilene.

Pløyde seg gjennom et skred av chatter og nyhetsstrømmer for å forstå hva som skjedde.

Hvor tett på var russerne kommet?

Kjemper med laptop og mobil

Hanna og Volodymyr hadde nettopp giftet seg. De hadde planlagt å få barn. Stifte familie.

Nå måtte alt settes på vent, kastet inn i en kamp for å overleve.

Fra Hannas hjemby Kherson begynte rapporter å tikke inn.

Russiske tropper brukte hennes gamle naboer som menneskelige skjold. Det gikk kaldt nedover ryggen på henne.

Hanna undret seg over om russerne var klar over hva Putin drev med.

Tvunget til selvforsvar ville hun kjempe imot fra tilfluktsrommet.

Huset var allerede fylt med pistoler. Hun hadde vært på skytebanen og lært seg å fyre av. Skulle det oppstå gatekamper var hun klar.

Men det hun holdt i hånden var blitt hennes våpen.

Mobilen. Laptopen.

For krigen raste nå i alle fire domener.

Jord, sjø, luft og cyber.

En norsk familiefar kaster seg med

Ved kysten i Norge satt samtidig en trebarnsfar klistret til TV-skjermen.

Han var rasende.

Bildene av bombede sykehus og skadde barn i Europa var knapt til å fatte. Hvilket århundre var han egentlig våknet til?

Putin må stanses før flere liv går tapt, tenkte han og dro frem mobilen.

Det kokte i sosiale medier, men én Twitter-melding hadde skutt fart.

Internasjonalt.

«Vi starter en IT-hær. Vi trenger digitale talenter».

Ropet om hjelp kom ikke fra hvem som helst.

Advart mot å hacke Russland

Ukrainas minister for Digital Transformasjon, Mykhailo Fedorov skrev videre:

«Den første oppgaven er på kanalen for cyber-spesialister».

Familiefaren hadde kompetanse som kunne være til nytte, forteller han i Brennpunkt-dokumentaren «Cyberkriger».

Dokumentaren skildrer det digitale engasjementet til fire nordmenn som oppsto da Russland gikk til full invasjon i fjor.

Familiefaren forteller at han var fullt klar over advarslene fra flere hold.

Hacking er ulovlig.

Datakyndige risikerte å bli dømt. Å gå i strupen på Russland digitalt kunne dessuten eskalere situasjonen eller sette ham i personlig fare.

Det kunne også fyre opp under Putins påstand om at Vesten truer Russland.

På TV-skjermen i stua ble nordmenn som hadde reist til grensen intervjuet. Folk som hadde kastet seg i biler og busser for å hjelpe flyktninger. Yte nødhjelp eller verve seg som fremmedkrigere.

Trebarnsfaren la fra seg mobilen og tok frem tastaturet.

Han var klar til å kjempe. Forsvare Ukraina fra Norge.

Nå skulle Putin få smake sin egen medisin.

Satellittangrep for å svekke Ukrainas militære

Hvordan Russland samtidig angrep Ukraina i cyberdomenet var ikke lett å se.

Men ukrainere fikk føle det.

Rett før russiske tanks trillet over grensen 24. februar ble et satellittsystem angrepet med et virus.

Kommunikasjonskanaler mellom ukrainas militære var forsøkt lammet.

– De forsøkte å svekke målet, forklarer Mikko Hyppönen.

Finnen er en av verdens fremste sikkerhetseksperter innen IT.

Satellittsystemet tilhørte selskapet Viasat. De har kunder i en rekke land.

I Tyskland stoppet brått over 5000 vindturbiner opp. I Norge mistet flere bedrifter både telefon- og bredbåndsdekning.

Det skulle vise seg at de alle var knyttet til det samme satellittsystemet.

Russlands angrep hadde fått konsekvenser utenfor Ukraina.

Pumpet ut Putins løgner

Etter 24. februar fortsatte Russland med såkalte wiper-angrep mot Ukraina, forklarer Hyppönen.

– De kalles wiper fordi de visker ut informasjon. Det er forholdsvis enkle angrepsformer hvor de forsøker å ødelegge så mye informasjon som mulig.

Kraftanlegg og annen infrastruktur var under angrep i cyberdomenet.

Parallelt ble målene angrepet fysisk. Med ordinære våpen.

– Dette er ikke den første cyberkrigen. Men det er det største tilfellet av bruk av skadelig cyberkraft som vi noensinne har sett, sier Hyppönen.

Samtidig pumpet Russland ut desinformasjon om det som skjedde på bakken. Om ukrainere som jublet i møte med russere, befridd fra nazister.

Fra kottet i Kyiv kjempet Hanna på spreng mot Russlands løgner.

Hun tagget offisielle personer til vitnebeskrivelser fra fronten. Sendte e-poster direkte til russere.

Forsøkte å vise dem hvordan de ble angrepet i Kyiv.

Håpet var at sannheten ville nå frem.

Også til vanlige russere. At de selv ville gjøre opprør.

Stanse Putin.

Men Russland hadde også sterke støttespillere i cyberdomenet.

Sendte e-poster til russere i håp om hjelp

Hackergruppen Killnet erklærte cyberkrig mot flere Nato-land. Og mot Anonymous som støttet Ukraina.

Selv hadde Hanna sluttet seg til en åpen gruppe på Telegram.

«IT ARMY of Ukraine».

De la ut oppskrifter Hanna kunne følge, og løpende rapporter om suksess.

– Det er en veldig god følelse, at du kan være nyttig, sier Hanna.

I kommentarfeltet la hun også merke til et stort internasjonalt engasjementet.

– Det er godt å vite at vi ikke er alene i denne krigen. Det gir oss indre styrke og håp om at dette snart vil ta slutt.

Familiefaren i Norge fulgte også med på «IT ARMY of Ukraine», men sluttet seg etter hvert til andre lukkede grupper.

I «Cyberkriger» forteller han om metodene de bruker, i håp om å bremse Putin.

Men både Hanna og nordmannen skulle snart få en brutal overraskelse.

Ble utsatt for en «digital atombombe»

«Det vil bli oppgaver for alle. Vi fortsetter å kjempe på cyberfronten», hadde ministeren skrevet på Twitter.

Amerikanske og britiske militære cybereksperter bisto allerede Ukraina.

Landets skarpeste IT-hoder hadde også meldt seg til tjeneste.

Slik jobbet profesjonelle døgnet rundt for å forsvare landets infrastruktur og bistå etterretningen.

Men ministeren visste at det var David mot Goliat også i cyberdomenet.

Helt siden Russland ulovlig annekterte Krim i 2014 var Ukraina blitt bombardert av digitale angrep.

Langt unna slagmarken i øst.

Kraftanlegg i vest var blitt skrudd av allerede i 2015. Bankers tjenester lammet. Hele systemer til offentlige myndigheter slettet. Flere tusen dyre PC-er var blitt ubrukelige.

Da Ukraina i 2017 ble rystet av viruset NotPetya spredte det seg som ild i tørt gress.

Globalt.

Viruset ble sammenlignet med en «digital atombombe», og skal ha kostet bedrifter verden rundt over 100 milliarder kroner.

Wagner-sjefens trollfabrikker

NotPetya er det mest destruktive cyberangrepet i historien, forteller Kenneth Geers til NRK.

Den amerikanske analytikeren har jobbet med digital sikkerhet i over 30 år.

NotPetya rammet mange land, men Ukrainas omdømme kan ha vært målet, påpeker han.

– Analytikere tror at det var en advarsel til bedrifter mot å gjøre forretninger med Ukraina.

Putin nektet for å ha noe med cyberangrepene å gjøre.

Men analytikere sporet dem til en cybermilitær gruppe knyttet til russisk etterretning, sier Geers.

Samtidig ble et kontor i Sankt Petersburg oppdaget.

I bygningen lå selskapet Internett Research Agency.

Der masseproduserte de falske kontoer for å spre desinformasjon i sosiale medier. Internasjonalt. For å påvirke og trolle vanlige debattanter.

Derav tilnavnet «russisk trollfabrikk».

Jakten på finansieringen bak selskapet førte til Jevgenij Prigozjin.

Wagner-gruppens leder og Putins gamle kokk.

Den russiske ambassaden skriver til NRK at de har foreslått at Norge og Russland kan samarbeide om å hindre hackerangrep, men at norske myndigheter ser bort fra deres forslag.

«Norske myndigheter, først og fremst spesial-tjenestene, anklager Russland regelmessig for «påvirkningsoperasjoner», «spionasje», «hacker-angrep» og «hybride trusler». Alle disse anklagene formidles på en «highly likely» måte. Det gis selvfølgelig ingen bevis.», skriver ambassaden.

Svekket Ukrainas omdømme

President Putin fortsatte i disse årene sitt diplomatiske spill med Vesten, mens trollfabrikkene satte sitt preg på debatter.

I både Ukraina, Russland og Vesten.

Summen av cyberangrep kostet Ukraina dyrt, forklarer Geers.

Økonomien og landets omdømme ble kraftig svekket i en tid da Ukraina ønsket å knytte seg tettere til Vesten.

Påvirkningskampanjene hadde dessuten splittet ukrainere og svekket tilliten til myndighetene i Kyiv.

Siden 2014 var allerede over 14.000 mennesker drept i øst da Russland gikk til full invasjon. Påvirkningskampanjene hadde bidratt til å gjøre frontene diffuse.

Med full invasjon var det derimot ikke lenger noen tvil.

Russlands mål og brutale metoder var et faktum.

Frykten for folkemord

Men Russland skulle møte større motstand enn forventet.

Da de trakk seg unna Kyiv i april 2022 pustet Hanna og Volodymyr lettet ut.

Men gleden ble kortvarig.

I forstaden Butsja ventet et grufullt syn. Lik lå strødd i gatene. Også barn var drept.

Den russiske brutaliteten var knapt til å fatte.

Bare noen kilometer unna hadde 25 kvinner blitt holdt innesperret i flere uker.

De var alle yngre enn Hanna. Fra 14 til 24 år. Voldtatt og torturert på det groveste.

– Det er fryktelig tungt å lese nyheter og være klar over at mange mennesker...

Hanna unnskylder seg. Stopper. Øynene blir røde, leppene dirrer.

– At mange mennesker har blitt mishandlet på så mange måter. Russere dreper ikke bare, men torturerer.

Da omfanget av Butsja-massakren begynte å synke inn, ble redselen nesten ikke til å holde ut.

Hanna frykter at Russland er i gang med et folkemord.

Og at russere tror på Putin. At han har hacket hjernene deres.

– Russere har blitt fôret med denne propagandaen i lang tid. I virkeligheten har ikke denne krigen pågått i ett, men i åtte, ni år.

Hanna har nå ett mål med sin aktivisme på nett.

– Det ultimate resultatet av cyberkrigen ville vært nettopp en felles forståelse mellom mennesker. For cyberkrigen dreier seg ikke kun om dataangrep på nettsider. Det er en informasjonskrig i forhold til oppfatningen om hva som faktisk skjer.

I Norge ble Butsja-massakren nok et bevis på at kampen måtte fortsette. Familiefaren ville nå hjelpe ukrainere med å kartlegge krigsforbrytelser.

Hendelser fanget opp av overvåkningskameraer.

Men hvilke metoder som er lovlige i cyberdomenet er ikke alltid like enkelt å tolke.

En kamp for demokrati og frihet

Røde Kors har advart om at hackergrupper står i fare for å ramme sivile i Russland.

At tross gode intensjoner kan konsekvensene bli det motsatte.

Til NRK opplyser Telegram-gruppen «IT ARMY of Ukraine» at de er en selvstendig gruppe av frivillige. Utenfor myndighetenes kommando. Men at de samarbeider med regjeringen og militæret.

– Vi har strenge etiske retningslinjer som forbyr angrep på sivil infrastruktur eller å skade uskyldige mennesker, skriver de til NRK.

Konfrontert med Russlands digitale muskler er de glade for all hjelp de kan få.

– Vi tror at kampen mot russisk aggresjon ikke er begrenset til Ukraina, men er en kamp for demokrati og frihet overalt.

Vil opprette et IT-heimevern

Til NRK skriver de videre at Russland bruker svært sofistikerte teknikker og teknologi i deres angrep.

Kombinasjonen med påvirkningskampanjer og personangrep gjør kampen svært vanskelig.

Ukraina vil derfor gjøre det enklere for datakyndige å raskt bistå ved angrep. Uten frykt for å bli dømt for hacking.

De jobber med nye lover.

Det snakkes om et IT-heimevern.

Men i et grenseløst domene er det mange dilemma. Det er også ministeren som twitret smertelig klar over.

– Ukrainske hackere har vist, til tross for en slik invasjon, at de opererer etisk nok. Og ikke forårsaker utstrakt skade mot noen utenom dem i Russland som er involvert i krigen, sa Mykhailo Fedorov i april til BBC.

Han påpekte også at landets frivillige og cyberforsvar jobber etisk.

I tråd Genèvekonvensjonen.

Ministeren sa til BBC at han er trygg på at Ukraina er i sin fulle moralske rett til å gjøre alt de kan for å beskytte livet til sine innbyggere.

Og i Kyiv får de snart en til.

Lyden av et lite hjerte

Volodymyr tilbød Hanna å flykte i fjor. Ut av landet i sikkerhet. Men hun ville bli ved sin manns side. Kjempe videre sammen for Ukraina. På deres eget vis.

Ved å fortsette å gå på jobben. Støtte soldatene økonomisk. Hjelpe flyktninger som er kommet til hovedstaden.

Vise Russland at de ikke lar seg knekke, sier Hanna.

– Vi gir ikke opp selv om vi er i mindretall. Vi kjemper fordi vi må kjempe. Fordi vi forsvarer det som er vårt.

NRK møter dem i Kyiv, på vei til helsestasjonen. Det er ikke mulig å se ennå, og det har ikke helt gått opp for dem.

Men under undersøkelsen hører de plutselig et lite hjerte slå.

Volodymyr mister nesten pusten av glede.

– Wow, det er barnet, inne i henne. Jeg skal bli far! utbryter han henrykt på venteværelset.

En ny ukrainer er på vei, midt i en krig.

De håper på en fødsel i fredstid. At mobilen først og fremst vil bli brukt til å ta bilder.

Ikke av ofre for krig, men av en ny verdensborger født i Kyiv.