Provosert av Høie: – Vi framstår som tullinger

Ansatte i psykiatrien er provosert over helseministeren som sier feltet rustes opp, mens hundrevis av jenter i et skjult nettverk sier de ikke får god nok hjelp. – Bent Høie forstår ikke virkeligheten. Ungdom får for dårlig hjelp, mener behandlerne.

Helge Danielsen, miljøarbeider ved Kringsjåtunet på Lillehammer.

Helge Danielsen ved Kringsjåtunet døgnavdeling er alarmert over situasjonen i psykiatrien.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

Trigger-warning-banner

NRK har den siste tiden avdekket et omfattende skjult nettverk av unge jenter på Instagram, som deler bilder og video av depresjoner, selvskading, selvmordstanker og i verste fall sine egne selvmordsforsøk.

Mange av jentene mener de ikke blir tatt på alvor eller får god nok hjelp i det virkelige livet, i psykisk helsevern. Flere av dem mener psykiatrien er blitt bygd ned for mye til at de kan få skikkelig behandling over tid.

Helge Danielsen har vært miljøarbeider ved Kringsjåtunet døgnavdeling i 16 år. Her kan barn og unge med store psykiske problemer få en seng og behandling over tid hvis de trenger det. Men det er bare seks plasser igjen, for tidligere i år ble tre plasser kuttet ved denne avdelingen.

– Det er ingen utenfor min arbeidsplass som noen gang har spurt hva jeg trenger for å gjøre en god jobb. Det synes jeg er alarmerende.

Bent Høie burde hørt mer på fagfolk. Det er vi som kjenner hvor skoen trykker, sier Danielsen.

Provosert av Høie

Da det skjulte nettverket var oppe i Debatten på NRK 1 i slutten av oktober avviste helseminister Bent Høie en nedbygging og sa at regjeringen heller ruster opp barne- og ungdomspsykiatrien.

Helseminister Bent Høie

Helseminister Bent Høie.

Foto: Kamilla Marie Johnsen / NRK

– Det er det motsatte som skjer. Vi øker antall døgnplasser i barne- og ungdomspsykiatrien, og vi øker antall behandlere til barn- og unge. Samtidig øker også behovet for hjelp, sa Høie.

Denne opprustningen kjenner ikke miljøterapeutene seg igjen i.

– Det ble jeg provosert av rett og slett. Han kommer med utsagn uten å ha spurt oss i fagfeltet. Det er en helt annen virkelighet vi sitter med, sier Terje Torseth.

Han er også er miljøarbeider ved den barne- og ungdomspsykiatriske avdelingen på Lillehammer.

Trenger tid

Ifølge Torseth får færre unge som trenger en seng og hjelp over tid det nå enn før.

– Jeg tror det er ungdom der ute som skulle hatt hjelp, men som ikke får det, sier han.

Miljøarbeiderne understreker viktigheten av fellesskapet de har mulighet til å skape ved en slik døgnavdeling, der ungdommer kan få ro og observeres over tid.

Kringsjåtunet barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Lillehammer.

Kringsjåtunet døgnavdeling på Lillehammer.

Foto: Knut Røsrud / NRK

– De trenger tid, og det tar tid for oss å bygge relasjoner og se alle de tingene som gjør det vanskelig. Jeg ser unge hver dag og ser definitivt et behov, sier Helge Danielsen.

Det må ikke legges ned flere plasser, advarer de ansatte.

– Framstår som tullinger

Også i hovedstaden vekker Høies utspill reaksjoner. Heini Ringel er avdelingsleder ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og merker heller ingenting til den varslede opptrappingen.

Når vår overordnede påstår at vi har vekst, og vi ikke ser noe til denne veksten så framstår vi litt som tullinger. For oss er det veldig prekært nå.

Heini Ringel, avdelingsleder, barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, OUS

Avdelingsleder Heini Ringel ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.

Foto: Ingvild Edvardsen / NRK

BUPs oppgave er å utrede og behandle pasienter, gjerne så tett opp til hjemmet deres som mulig, men det er nå to til tre måneders ventetid for familier som er henvist til spesialistene ved avdelingen. Ventetiden har økt, og Ringel har måtte opprette et eget kriseteam for å ta unna noe av køen på poliklinikken. De ansatte opplever ifølge ham et veldig høyt press nå.

– Dette tiltaket viser jo at vi ikke får det til med egne ressurser. Det er også en veldig stor belastning for dem som må vente. Det er jo en grunn til at de er blitt henvist til oss, sier Ringel.

Avdelingslederen støtter helseministerens budskap, men sier det må ha skjedd noe på vei fra helseministerens kontor og til hans kontor.

– Pengene må ha blitt borte ett eller annet sted, sier avdelingslederen, og oppfordrer Høie til å være tettere på helseforetakene for å se hva som foregår.

Innfridde krav

Helseminister Bent Høie sier til NRK at han forstår at de som jobber med barn og unge med psykiske helseutfordringer opplever et stort arbeidspress og synes det fortsatt er behov for enda mer satsing på området.

– Det er jeg enig i. Men jeg følger nøye med på utviklingen og lytter til fagfolk, brukere og pasienter. Antall plasser har økt, og ventetiden har gått ned.

Departementet viser blant annet til at tre av fire helseregioner i 2018 innfridde på kravene om økt pengebruk og reduserte ventetider for barn og unge. Og at ventetiden i BUP har gått ned fra 49 til 47 dager på landsbasis. De første pakkeforløpene for barn og unge er i gang, men Høie erkjenner at denne endringen er krevende for behandlerne i begynnelsen.

– Men jeg må også kunne si hva som er sant, at antall plasser øker, ventetiden går ned og mange får god hjelp som hjelper uten at det skal provosere, sier Høie.

Les også: Merket for livet

Hvordan påvirker unge med selvmordstanker hverandre på sosiale medier? Vilde utforsker et lukket nettverk av unge som deler fra sin vonde hverdag.

Hvordan påvirker unge med selvmordstanker hverandre på sosiale medier? Vilde utforsker et lukket nettverk av unge som deler fra sin vonde hverdag.