I et hemmelig nettverk på Instagram deler hundrevis av norske jenter selvmordstanker og gjentatte selvmordsforsøk.
NRK har på innsiden av miljøet avdekket hvordan de unge jentene påvirker hverandre.
På bare få år har minst 15 av jentene tatt sine egne liv.
Alle innlegg og brukernavn som er gjengitt i denne saken er endret av NRK for å anonymisere brukerne.
Fra bare én skjult konto til en av de mest aktive jentene i nettverket, finner vi koblinger til tusenvis av profiler.
Over 1000 av kontoene tilhører et felles, lukket miljø.
Her støtter og trøster jentene hverandre, men deler også detaljerte bilder og video av skader de påfører seg eller metoder ved selvmordsforsøk.
Nesten 500 av disse brukerne er norske, viser NRKs dataanalyse og kildearbeid på innsiden av nettverket.
Av disse har 15 unge jenter tatt selvmord.
Jentene i nettverket som døde, hadde mye til felles, viser vår granskning.
Alle var i psykiatrien eller barnevernet.
Alle var deprimerte eller hadde forsøkt å ta sitt eget liv før.
De var fra hele landet og kjente ofte ikke hverandre utenfor nettverket.
De led av spiseforstyrrelser eller drev med selvskading.
Halvparten av dem var under 20 år da de døde.
Også andre i det norske nettverket er unge. Gjennomsnittsalderen til de som oppgir alder på sine kontoer er 19 år. Noen er helt nede i 14/15-årsalderen.
NRK vet at flere jenter blir introdusert til nettverket mens de er under offentlig omsorg, for eksempel akuttpsykiatrisk eller bor på barnevernsinstitusjoner, der andre jenter tipser dem om miljøet.
De oppretter en bruker, og derfra er det ikke vanskelig å finne likesinnede følgere, til tross for at kontoene er lukket. Det betyr at jentene må godkjenne hverandre før de får se hverandres innlegg.
Jentene merker profilene sine tydelig, med depressive brukernavn og profilbilder. Men enda viktigere: Med et eget språk av blant annet ikoner og andre koder som beskriver hva slags kontoer de har.
Et viktig begrep i nettverket er TW eller Trigger Warning. Mange vet at innholdet de legger ut kan påvirke andre negativt, at det kan få andre til å ville gjøre det samme mot seg selv. Derfor merker over halvparten av de norske jentene kontoene sine TW, for å advare. Flere ber folk følge kontoen deres på eget ansvar.
Mange oppgir at de har psykiske problemer. De er deprimerte, har angst eller oppgir hvilke psykiatriske diagnoser de har fått, som for eksempel F60.3 (emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse). Visne blomster og svarte hjerter symboliserer at dette er en depressiv konto.
Flere er i barnevernet eller på psykiatriske avdelinger. Et sykehus eller en ambulanse viser hvor mange ganger de har vært innlagt eller har blitt hentet av ambulanse. En politibil viser hvor mange ganger de er blitt hentet eller funnet av politiet.
De som ruser seg eller er medisinerte merker ofte med en pille eller sprøyte.
Spiseforstyrrelser markeres ofte med gris, hval eller mat-ikoner. Noen oppgir også hva de veier og hva de vil veie. Sw, cw og gw, betyr henholdsvis «start weight», «current weight» og «goal weight».
Jenter som skader seg selv merker ofte kontoene med skarpe gjenstander, som for eksempel kniv eller saks.
Mange av jentene i nettverket har selvmordstanker eller sier at de har forsøkt å ta sitt eget liv. Dødninghoder symboliserer ofte hvor mange ganger de har prøvd. Symbolet brukes også hvis de vil fortelle at en venn døde i selvmord.
I nettverket skapes også trender av selvskading. Jentene diskuterer og tester nye metoder, som de deler med følgerne sine. NRK vet om konkrete eksempler på at flere kopierer selvskading som andre legger ut. Andrine svelger farlige gjenstander, og flere andre gjør det samme i perioden etterpå.
Sofie legger ut et bilde av at hun har kuttet seg i ansiktet. Snart legger flere andre jenter ut lignende bilder.
Jentene tipser også hverandre om hvor man får kjøpt spesifikt utstyr til å skade seg med eller hvor du kan gjemme det hvis du er innlagt eller bor på institusjon. De kjenner rutinene ved ulike avdelinger inn og ut.
Men smitten stopper ikke der.
Når ei jente forsøker å ta sitt eget liv, utløser det en slags dominoeffekt i miljøet. Flere jenter forsøker det samme, og metodene som brukes kopieres også.
I august 2016 tar ei ung Rogalandsjente i nettverket sitt eget liv. For Andrine har selvmordet en dramatisk effekt.
I løpet av de neste to månedene blir jenta innlagt en rekke ganger på grunn av overdoser, alvorlig selvskading og selvmordsforsøk. Hun prøver også å ta sitt eget liv inne på sykehuset.
Det er taushetsplikt i nettverket. Jenter i miljøet skal ikke melde fra til voksne, politi eller hjelpeapparatet om det de ser her inne. You snitch, you die, skriver noen på kontoene sine. Profiler som er merket «trygg» betyr at de overholder reglene.
Tyster noen kan de bli blokkert av andre og utestengt fra miljøet. Ikke alle overholder disse reglene. Medlemmer skal heller ikke rapportere hverandre til Instagram for å ha lagt ut bilder eller video som bryter selskapets regler.
Men jentene trøster og støtter hverandre også. I dette lukkede rommet, der det hersker liten eller ingen tillit til helsevesenet, gir de hverandre trøst når dagene er som vanskeligst.
Men de oppfordrer også hverandre til å søke mer profesjonell hjelp hvis det blir for kritisk.
På den andre siden gir jentene hverandre også oppmerksomhet, likes og kommentarer hvis noen har skadet seg, sier de tenker på å ta sitt eget liv eller viser at de faktisk har forsøkt å ta selvmord.
Jo verre innlegget er, jo mer oppmerksomhet får det ofte.
De 500 norske profilene er kun de skjulte kontoene vi finner via én mobil og hennes følgere. Det er bare toppen av isfjellet.
Nettverket er mye større enn først antatt, og kjernen av norske profiler er bare en flik av det. NRK har grunn til å tro at det norske nettverket er mye større.
For slike lukkede miljøer er ikke unikt for Norge.
Over hele verden er det likesinnede brukere som de norske. I vårt datamateriale ser vi at noen norske jenter har forbindelser til minst 23 land. De internasjonale profilene deler mange fellestrekk med det norske miljøet.
Danmark peker seg ut som et land med mange og svært aktive brukere.
Dette hemmelige nettverket på Instagram har vokst fram i skjul.
På innsiden, blant unge jenter som sliter psykisk, er miljøet velkjent. På utsiden, for foreldre, skoler og hjelpeapparatet som skal ta vare på og behandle jentene, er nettverket så og si ukjent.
Det er et lukket rom de voksne verken har kjennskap eller tilgang til.
Selvmord er et av de vanskeligste temaene å dekke. Les mer om valgene vi har tatt her:
https://www.nrk.no/dokumentar/valgene-vi-har-tatt-1.14747863Slik kan du hjelpe en som sliter
https://www.nrk.no/livsstil/her-far-du-hjelp-nar-du-slit-1.14280786Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.