Merket for livet

I barnehagen og på skolen har Bodøjenta få venner. Hun blir holdt mye utenfor og har en vanskelig oppvekst hjemme. Hun hater seg selv og vil bare bort fra den hun er.

Allerede som 10-åring begynner hun å kutte seg. På armene, lårene, halsen og i ansiktet.

– Jeg ville jo bare ha hjelp. Folk så at jeg slet, men visste ikke helt hva det var, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle si fra heller.

Sofie

I starten teller Sofie kuttene sine, men da hun runder 500 orker hun ikke telle mer. Men det er mer enn arrene som gjør at hun merkes for livet. Da hun er 12 år mister hun pappaen sin, som tar sitt eget liv. Sofie får hjelp, men det er stadig nye behandlere og hun føler ikke at hun kommer noen vei.

Selvskadingen fortsetter og Sofie blir bare sykere. Hun utvikler spiseforstyrrelser og sliter med posttraumatisk stress-syndrom. Hun begynner å dissosiere, det vil si at hun forsvinner fra virkeligheten, at kroppen blokkerer ut alt det vonde.

– Noen ganger kan jeg bare falle ut. Jeg gjør ting og ser at jeg gjør det, mens andre ganger blir jeg helt borte. Det går noen timer, så er jeg tilbake og husker ingenting.

Flere ganger forsøker Sofie å ta sitt eget liv og havner på akuttpsykiatrisk. Det er her hun for første gang får vite om det skjulte nettverket på Instagram. Hun blir rett og slett rekruttert.

– En annen jente jeg var innlagt med sa jeg måtte følge henne, at jeg måtte lage en bruker. Du må jo være på privinsta, sa hun.

Sofie lager en hemmelig konto litt lik den andre jenta hadde og blir snart en del av det norske miljøet. I nettverket deler hundrevis av jenter sine mørkeste tanker og depresjoner og bilder og filmer av spiseforstyrrelser, selvskading og selvmordsforsøk.

Her kan Sofie dele alt og er ikke lenger alene. Tomler opp og hjerter i kommentarfeltene strømmer på.

– Det var helt vanlig å legge ut selvskading, så jeg reagerte ikke på det først. Men jeg ble påvirket hele tida. Du skulle være sykest, den som fastet lengst og gikk ned mest. De som var tynnest og selvskadet mest var de med høyest status.

Sofie vet at også hun påvirker andre i nettverket.

– En gang la jeg ut bilder av at jeg hadde kuttet meg selv i ansiktet. På bare noen dager var det flere som hadde tatt bilder av at de også hadde kuttet seg i fjeset.

I nettverket er hun også vitne til en rekke selvmordsforsøk. Leteaksjon etter leteaksjon etter jenter som legger ut avskjedsmeldinger. De er jenter på hennes egen alder og flere av dem dør i selvmord. En av dem er Andrine, som Sofie følger på Instagram.

Sofie legger selv ut liknende selvmordstanker- og forsøk.

– Jeg tenkte mer på å dø, da andre tok sitt eget liv. Jeg tenkte det var så lett. De ble bare borte, og jeg kunne også bare bli borte.

Regine

Stay Strong står det på håndleddet til Regine. Hun tar tatoveringa som 15-åring, da hun skader seg som verst, for å ikke kutte over pulsåra. Arrene går hele veien nedover armen, men stopper slik planen var: Rett over teksten.

Fra barneskolen blir Regine mobbet, og i tenåra opplever hun å miste kontakt med mange venner. Hun er ensom, har mareritt og angst og begynner å skade seg selv.

Under en akuttinnleggelse på psykiatrisk sykehus oppdager også hun nettverket på Instagram, og blir raskt aktiv der inne. 15-åringen deler bilder og beskrivelser av sin egen selvskading og depresjon. Hun har selvmordstanker, men tør ikke snakke med foreldrene sine om det.

– Vi delte erfaringer om og bilder av kutt, om de måtte sys og sånn. Folk var som regel våken på natta, så hvis jeg var redd hadde jeg alltid noen å prate med.

Regine opplever også, som mange andre i nettverket, at barne- og ungdomspsykiatrien ikke tar henne på alvor.

– Jeg hadde 200 sting på armene på et tidspunkt, men var ikke syk nok til å få plass på en langtidsavdeling. Da tenkte jeg bare fy faen, det her orker jeg ikke!

For Regine blir nettverket hennes fristed, der hun blir sett og hørt, men også får hjelpe andre som sliter. Hun forteller ikke om nettverket verken hjemme eller til sine behandlere. For å skjerme de andre jentene, sier hun.

I dag er 19-åringen frisk og ute av nettmiljøet. Hun bor på hybel, studerer for å bli sykepleier og bruker fritiden på venner og hundekjøring. Rundt halsen hennes henger det et gullkjede med to bokstaver i: En A og en I for to nære venninner som tok sine egne liv. En av dem var også med i det skjulte nettverket, og ble bare 15 år gammel.

Likevel er ikke Regine enig i det mest negative beskrivelsene andre har av nettverket. Hun mener store deler av miljøet er jenter som bryr seg, passer på hverandre og gir hverandre råd. At det er mulig å finne venner for livet der inne.

– Ikke alle i dette miljøet er farlige. Det er ikke sånn at går du inn i dette, så dør du. Jeg tror det hadde skjedd uansett. Har du bestemt deg, så har du bestemt deg. Det er ditt valg og du kan ikke skylde på andre eller noe annet.

Victoria

Victoria er også med i nettverket på denne tida. Hun sliter på ungdomsskolen og føler seg veldig alene. 14-åringen har selvmordstanker og skader seg selv, men klarer ikke å snakke med verken venner eller psykologen om hvordan hun har det.

– Jeg tenkte at det ikke var verd å leve og at ingen brydde seg. At jeg ikke kom til å ha en framtid, at jeg ikke kom til å komme meg videre i livet.

Via ei venninne får hun kontakt med miljøet på Instagram. Her deler hun hvordan hun egentlig har det, selvskadingen og tankene om å dø. Alt helt anonymt på en skjult profil - hun vil ikke at noen skal vite hvem hun er.

Endelig føler Victoria at hun blir sett og får den støtten hun trenger. Fra masse nye mennesker som forstår henne.

– De ser deg ikke fysisk, men vet hvordan du har det psykisk. Jeg var veldig redd for hvordan jeg så ut, følte meg stygg og ville ikke vise ansiktet mitt.

Victoria går inn og ut av akutten, men da hun blir 16 år får hun et litt lengre opphold på en psykiatrisk avdeling. Et nytt miljø, skikkelig behandling og nye venner. Hun opplever mestring og blir snart bedre.

Snart trenger hun ikke nettverket lengre og sletter først innlegg etter innlegg på sin egen profil, før hun tar mot til seg og trykker «delete» på hele greia. Og alle sine følgere.

I dag går Victoria på skole og har i framtida lyst til å jobbe i psykiatrien, slik at hun kan hjelpe andre som sliter psykisk. Hun tror at også hun påvirket andre i nettverket da hun var en del av det.

– Jeg blir litt trist og litt lei meg av å tenke på det. Jeg har ikke lyst til at andre skal gjøre sånn mot seg selv, men jeg kunne heller ikke hjelpe andre, når jeg ikke kunne hjelpe meg selv.

Tilbake i Bodø får også Sofie, som da er 17 år, endelig hjelp som hjelper. I fire måneder er hun innlagt på psykiatrisk og blir skikkelig utredet. Hun blir friskere og legger ikke ut flere bilder av at hun kutter seg selv.

Etter hvert forstår hun at hun må bryte med nettverket, som en gang var hennes fristed, for å kunne komme ordentlig videre. Hun kommer ikke videre av å se at folk har det så fælt.

–De sluttet å like bildene mine. Du får ikke så mange likes når du ikke ligger for døden, med mindre du har gjort noe skikkelig skadelig, sulter deg selv eller snakker om at du har lyst til å dø. Gjør du ikke det, er det ingen som bryr seg. Ikke der inne i hvert fall.

En ny tatovering blir til. En pingvin denne gangen. Ikke for å skjule arrene, men som enda en påminnelse om å aldri skade seg igjen. For nå lar Sofie arrene gro.

– Jeg skulle ønske at noen hadde stoppet meg før. Men de er jo en del av meg. Jeg har kommet meg gjennom det, og jeg er ikke selvskadingen lenger.

Sofie går på skole og i behandling og terapi for sine traumer. Å bli helt frisk tar tid, og noen perioder er tunge. Men hun har fått seg verdens beste kjæreste og katten Castiel. Den svarte og hvite pelsdotten er faktisk den som er ute på Instagram og samler likes for tida.

– Er du redd for å havne tilbake der du var?

– I perioder kan jeg være det, men tror ikke det kommer til å skje. Jeg har for mange håp og drømmer nå til at det kan skje.

For hun har tatt et valg om å leve: “I am not afraid to keep on living”, valgte hun jo. Teksten er hentet fra en av hennes favorittsanger. Neste strofe i favorittsangen burde kanskje også få en plass på den modige jenta: “I am not afraid to walk this world alone”, lyder den.

Les også: Ingebjørg (22) er livvakt for unge jenter på det skjulte nettverket

Slik kan du støtte ein venn som slit