NRK Meny
Normal

Propagandakrig etter luftangrepet

Britene meldte først om et «vellykket» angrep på Victoria terrasse, og tyskerne utnyttet dette. Også mellom illegale norske aviser og offisiell tyskvennlig presse pågikk en propagandakrig om hva som hadde skjedd vinteren 1945.

Nationen
Foto: Tarjei Leer-Salvesen

Allerede i nyttårstalen sin 1. januar 1945 benyttet Vidkun Quisling sjansen til å angripe «de angloamerikanske» styrkene for det han påstod var bevisst bombing av sivile osloborgere. Det var bare første ledd i propagandakrigen rundt den tragiske hendelsen.

Flere kilder refererer til en radiomelding fra britisk side som er like besynderlig. Det skal ha blitt rapportert om en fulltreffer på Gestapos hovedkvarter i Oslo. Det har ikke lyktes NRK Brennpunkt å finne dette innslaget, men både tyske og britiske referanser støtter dette. Fra det britiske nasjonalarkivet har vi fått tak i resymeet av ukens krigsoperasjoner som ble gitt til Churchills krigskabinett. Der heter det at Mosquito-fly fikk inn en serie treff på Gestapos hovedkvarter.

I det uskadde Gestapo-kontoret på Victoria Terrasse jobbet den da 30 år gamle SS-Hauptstürmführer (SD) Georg Fritz Theodor Wolff med agentnettet i Oslo under den fryktede Gestapo-lederen Fehlis.

Wolff ble senere Spiegel-journalist, men i januar 1945 hadde Wolff ansvaret for Gestapos rapporter om livet i Norge hjem til Tyskland. Rapportene hans het «Meldungen aus Norwegen».

5. januar skrives det i «Meldungen aus Norwegen»:

«I Oslo har stemningen vært trykkende siden begynnelsen av Vestoffensiven. Julaften ble preget av at luftalarmen gikk. Men det verste var det angloamerikanske luftraidet 31.12.1944. Faktum er at denne dagen, den viktige høytidsdagen, ble det drept et stort antall nordmenn, og norske boliger ble lagt i grus og aske. Dette har resultert i sterkt raseri mot de angloamerikanske, selv hos våre frittalende motstandere. (Vi teller 93 dødsfall, hvorav 27 tyske). Det vil komme et skifte i den allmenne stemningen her i landet, mot de allierte, dersom en slik brutal og hensynsløs fremferd mot norsk sivile fortsetter.»
Og videre: «Den kringkastede radiotalen av ministerpresident Quisling blir sagt å være en av hans aller beste taler overhodet. Den refereres også io avisene, og leses oppmerksomt.»

Følelser og rykter

To dager senere sendes en ny «Meldungen aus Norwegen» til Tyskland. Her heter det blant annet:

«Bombingen av Oslo den 31.12.44 har utløst et ekko av tilbakemeldinger fra andre deler av landet. Først trodde alle at bygningen til Sikkerhetspolitiet og SD hadde blitt truffet (i henhold til meldingene de hørte på engelsk radio). Gledelig nok har responsen i befolkningen blitt snudd til heftig bitterhet, ettersom de har blitt kjent med sakens faktum. I Oslo spres nå et rykte om at «Hjemmefronten» har protestert heftig mot angrepene i London, og at de har samlet inn 400 underskrifter.»

Den nazi-kontrollerte offisielle pressen, med aviser som Folk og Land, Aftenposten og Nationen, dekket lidelsene og ødeleggelsene bredt den første tiden.

På motsatt forsøkte de illegale avisene, både de knyttet til Hjemmefronten og den kommunistiske motstanden, å dempe raseriet mot angrepet så godt de kunne.

Feil flyrute

Den illegale avisen «Lyset» skrev i en redaksjonell kommentar 3.januar: «Angrepet var rettet mot Gestapos hovedkvarter. Ved å ødelegge dets arkiver kunne tusenvis av våre landsmenn reddes fra pinsler og død. Iflg våre ensrettede medier var angrepet mislykket, men er nå dette så sikkert? Nesten alle bygninger i dette strøk er besatt av tyskerne, og kanskje nettopp arkivene befant seg i de ødelagte bygninger?»

Videre skriver «Lyset»: Alle beklager vi de sivile ofre, men krigen krever ofre, og vi kan ikke vente å bli spart – vi mer enn andre. Seiren kan kun nåes igjennom skuffelser, feil, nederlag, blod og tårer.»

Den illegale avisen Vårt Land mente tragedien med trikken kunne vært unngått hvis tyskerne hadde latt flyalarmen gå.

Verken Vårt Land eller den kommunistiske avisen Friheten kan ha fått med seg hvilke rute de britiske Mosquito-flyene valgte og hvor viktig det var for de ubevæpnede flyene å komme overraskende på tyskerne. I dokumentarfilmen «Nyttårsaften» beskriver navigatør Eric Arthur ferden over Hardangervidda. Omtrent ved Horten snudde flyene nordover og opp Oslofjorden. Arthurs beskrivelse er sjekket med de faktiske angrepsplanene.

Likevel kritiserer «Friheten» den sene luftalarmen med følgende argument:
«Allerede da flyene passerte Kristiansand ble tyskerne i Oslo varslet.» «Friheten» mener å vite at tyske offiserer fikk et spesialvarsel om angrepet, og at grunnen til at det var norske sivile som ble rammet av bombene, var at tyske offiserer allerede befant seg i bombekjellerne.

Men flyene passerte aldri Kristiansand. Så det «Friheten» skriver kan umulig stemme.