Bombet på bestilling fra Hjemmefronten

Engelskmennene ville bombe i stykker Gestapos torturkammer på Victoria Terrasse i Oslo Nyttårsaften 1944. Men angrepet slo feil og i stedet ble 78 norske sivile drept mens 2. verdenskrig gikk mot slutten. I Brennpunkt omtaler for første gang motstandsleder Gunnar «Kjakan» Sønsteby sin rolle i planleggingen.

Nyttårsaften 1944 ble Oslo angrepet av britiske mosquito-fly

Nyttårsaften 1944 ble Oslo angrepet av britiske Mosquito-fly. 105 mennesker mistet livet i angrepet.

Foto: MONTASJE: NRK

31.12.1944 ble den blodigste dagen under krigsårene i Oslo. NRK Brennpunkt har i en tid arbeidet for å finne folk som fortsatt lever og kan fortelle sin historie fra denne dagen. Hva var det som skjedde? Og hvorfor gikk det slik det gjorde?

For å overraske tyskerne, angrep britiske RAF på formiddagen, i fullt dagslys og klart vintervær. De små bombeflyene av typen Mosquito var de raskeste i verden på dette tidspunktet. De satte kursen oppover Oslofjorden.

Målet var Gestapos hovedkvarter i Victoria Terrasse. De tolv flyene kom i to angrepsbølger. Den første angrepsbølgen bommet på målet, men gjorde stor skade der bombene rammet. Den andre angrepsbølgen slapp aldri sin last, for målet ble usynlig i en sky av støv og røyk som reiste seg fra kvartalene der de første bombene traff.

Brennpunkt reiste til Australia og møtte Eric Arthur. Den nå 93 år gamle navigatøren satt i det ene Mosquitoflyet som angrep Oslo denne dagen. Han forteller om sine opplevelser fra angrepet, og om livet i RAFs 627-skvadron.

– Jeg synes egentlig ikke vi skulle ikke vært der den dagen, sier han om angrepet på Oslo i dag.

Lite belyst historie

Til tross for det dramatiske omfanget av angrepet og det store antallet døde, er denne delen av Oslos og norsk krigshistorie lite kjent blant folk flest. Media og norske historikere har i liten grad belyst saken. Et unntak er historiker og Aftenposten-journalist Cato Guhnfeldt. Han publiserte i 1995 boken «Bomb Gestapohovedkvarteret» på eget forlag. Da hadde han gjort et omfattende arbeid med å kartlegge historiens omfang i flere år.

Guhnfeldts viktigste avsløring i boken er Tor Skjønsbergs rolle som den reelle leder for Hjemmefronten i Norge gjennom mesteparten av krigen frem til han måtte flykte fra Norge senhøstes 1944.

I boken beskriver Guhnfeldt også hvordan Jens Christian Hauge reiste til London i november 1944 og etter henstilling fra Skjønsberg ba SOE om et nytt flyangrep mot Gestapo på Victoria Terrasse. På møtet med oberst John Skinner Wilson, sjef for den skandinaviske avdelingen i SOE, deltok også Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

– Det eksisterer et skriftlig referat fra London-møtet. Da jeg arbeidet med boken, ønsket imidlertid hverken Hauge eller Sønsteby å bidra med opplysninger om denne del av historien.

– Opplevde du mye motstand under arbeidet med boken?

– Stort sett ikke. Men enkelte avgraderte dokumenter var likevel ikke tilgjengelig/manglet i arkivene. Det dannet seg etter hvert et mønster som gjorde at jeg til slutt kunne spå hvilke dokumenter som var tilgjengelig og hvilke som ikke var det når jeg bad om å få se dem, sier Guhnfeldt.