Krever million­erstatning for et ødelagt liv

– 6-åringen ble frarøvet retten til rettferdig rettergang. Dette er brudd på den Europeiske Menneskerettighetskommisjonen, sier Sigurd Klomsæt.

Han er advokat for en av de tre «gjerningsmennene» som var 4, 5 og 6 år da de fikk skylda for 5 år gamle Siljes Marie Redergård død i 1994.

Etter at Silje-saken ble gjenopptatt i 2021, konkluderte Riksadvokaten nylig med at politiet i Trondheim feilet grovt i sin etterforskning. Det var ikke « ... grunnlag for å konstatere at de tre guttene forvoldte Siljes død.»

Nå har både 5-åringen og 6-åringen via sine advokater reist krav om oppreisning overfor Statens sivilrettsforvaltning.

– Guttene er nå frikjente, etter å ha vært stemplet som drapsmenn i 29 år, med de dramatiske konsekvensene det har hatt for dem selv og deres familier, sier Johannes W. Mæland, 5-åringens advokat.

Plassert i hvert sitt fosterhjem

– Ved å konstatere skyld uten å behandle saken rettslig, ble uskyldspresumpsjonen i henhold til norsk grunnlov krenket både av politiet og av påtalemyndigheten, sier 6-åringens advokat.

Selv om 6-åringen var mindreårig og ikke ble ilagt formell straff, ble han i realiteten straffet svært hardt, påpeker Klomsæt.

Advokaten viser til at 6-åringen og hans søster ble «tvangsplassert» i hvert sitt fosterhjem. Og at dette førte til at 6-åringen ble utsatt for «enorme inngrep» i sitt liv.

– Min søster og jeg ble plassert i hvert vårt fosterhjem. Vi fikk ikke ha samvær med mor samtidig, sier 6-åringen.

Han kjenner fremdeles sterkt på følelsen av urettferdighet. Og savnet han hadde etter å være en familie og bo hjemme hos mor.

– Jeg husker den dag i dag måten jeg følte meg motarbeidet på. Samtlige voksenpersoner, unntatt min mor og far, mente jeg hadde gjort ugjerningen selv om jeg forgjeves prøvde å si at jeg ikke hadde gjort det, sier 6-åringen.

– Stemplet som drapsmann

Det hjalp ikke hvor mye enn 6-åringen prøvde å si at han ikke hadde vært med på mishandlingen av Silje:

– Jeg har siden jeg var 6 år fått et stempel på meg som drapsmann. Dette har jeg måttet leve med nesten hele livet.

Mæland mener at Silje-saken helt åpenbart har hatt svært negativ innvirkning, også på 5-åringens liv.

– Det var utslagsgivende for at han tidlig utviklet alvorlige rusproblemer. Det er bare flaks at han er i live, sier Mæland.

Gutten ble plassert i fosterhjem på en helt annen kant av landet, langt fra sin mor og søsken.

– 5-åringens klassekamerater og deres foresatte fikk dessuten informasjon om hva han angivelig hadde gjort, noe som bidro til alvorlig sosial stigmatisering, sier Mæland.

Helle ikke 5-åringen ble oppfattet som villig til å ta inn over seg at han var medskyldig i Siljes død.

– Barnevernet og skolen la politiets konklusjon om saken til grunn. De reagerte derfor sterkt på guttenes manglende dårlige samvittighet, sier Klomsæt.

Tatt med til Siljes grav

For 6-åringens del fikk dette store konsekvenser. Han forteller om foreldre som protesterte på at deres barn skulle gå i klasse med en barnemorder.

– Flere ganger ble jeg stoppet av foreldre i døra hjemme hos lekekamerater, der de andre fikk komme inn, men ikke jeg, minnes han.

Både i barnehagen og på barneskolen ble en voksen person ansatt for å fotfølge og passe på at 6-åringen ikke skulle være til fare for andre barn. Barnevernet sørget for at han gjennom flere år måtte gå til psykolog.

– Samtlige psykologer jeg gikk til, jobbet ut fra at jeg hadde gjort ugjerningen mot Silje. Alle forklarte at jeg kom til å slite med dette i voksen alder hvis jeg ikke aksepterte ugjerningen og startet å bearbeide det sammen med dem, forteller 6-åringen.

I dokumentarserien «Drapet i akebakken» avslørte Brennpunkt at 5-åringen jevnlig ble tatt med til Siljes grav og åstedet da han ble plassert i barnehage etter at guttene fikk skylda for hennes død. Nå forteller 6-åringen at det samme skjedde med han.

– Flere ganger ble jeg tatt med på kjøretur til Siljes grav og ble fortalt at «der ligger Silje» og «det er dine handlinger som gjør at hun ligger der».

Krever minimum 5 millioner i forskudd

For 5-åringens del ble behandlingen i barnehagen enda mer dramatisk. 5-åringens advokat mener at dette også har betydning for kravet om oppreisning.

– Han ble utsatt for vold av behandler i kommunene, slik at han skulle forstå hvordan det var å bli påført smerte, sier Mæland.

5-åringen forteller at livet hans har endret seg dramatisk etter gjenopptakelsen av Silje-saken.

– Det var en forløselse å bli kjent skyldfri. Det har gjort at jeg har klart å bli rusfri, sier han.

Men sporene etter et liv merket som «drapsmann» siden han var 5 år – plassert i fosterhjem langt fra sin mor – er konkrete og tyngende. Årene med rus gjør at han sliter med stor gjeld.

– Et forskudd på erstatning vil bety mye for meg på den positive reisen videre i livet som jeg har begynt på, sier 5-åringen.

Begge advokatene ber nå på vegne av sine klienter om å få utbetalt et forskudd på kravet. 5-åringen har ikke tallfestet kravet. For 6-åringens del er kravet på minimum 5 millioner kroner.

– Det tar årevis før han kommer til å få endelig svar fra Staten. Det har vi ikke tid til å vente på. Derfor krever vi et forskudd på erstatningen, sier Klomsæt.