Rapporten som skulle gi ro, skaper bråk

Stortingets granskingsrapport om «Scandinavian Star» svarer ikke på det Stortinget ba om, og konkluderer på flere områder uten dekning. Det mener mangeårig leder av støttegruppen, Jan Harsem.

Han får støtte fra flere nåværende og tidligere stortingsrepresentanter.

– Vi har rett på en forklaring på hva som gjorde at de tok snarveier på helt grunnleggende oppgaver som oppdraget ga, sier Harsem.

Få kjenner saken om «Scandinavian Star» så godt som 59-åringen. Han klarte å redde seg ut av den brennende danskebåten 7. april 1990, sammen med sin halvannet år gamle sønn. Hans gravide kone Christine, gikk en annen vei i de røykfylte korridorene og ble en av de 159 som døde.

Harsem har ledet støttegruppen for overlevende og etterlatte i mange år. Siden 1992 har han kjempet for at myndighetene skulle se på saken på nytt, og få mer fokus på sikkerheten til sjøs.

Stortinget tar seg sammen

Forventningen var dermed stor da Stortinget i 2015 vedtok at en ny kommisjon skulle se på myndighetenes håndtering av mordbrannen og oppfølgingen i etterkant.

– Stortinget tar seg nå sammen på vegne av de pårørende, og gjør noe de burde gjort for lenge siden, sa daværende leder av kontrollkomiteen Martin Kolberg (Ap).

Kommisjonen fikk i oppdrag av Stortinget å vurdere:

• Om informasjonen Stortinget tidligere hadde fått, var korrekt og utfyllende nok.
• Myndighetenes oppfølging, spesielt hva som hadde skjedd med anbefalinger som tidligere var gitt.
• Ivaretakelsen av overlevende og pårørende.

Nedturen ble desto større, da granskingsrapporten kom i 2017.

– Da jeg gikk grundig gjennom rapporten ble jeg veldig skuffet. Den svarer ikke på oppdraget fra Stortinget. Det mener jeg er uakseptabelt, forteller Harsem i dag.

Rapportens mangler beskrev han også i en høringsuttalelse til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Likevel godkjente de granskingsrapporten i 2018.

Besvarer ikke store spørsmål

– Jeg forstår at Harsem reagerer sterkt.

Det sier stortingsrepresentant Jan Bøhler. Han var sentral bak forslaget om ny gransking. Ap-politikeren hadde da flere spørsmål han ønsket svar på:

• Hvorfor etterforsket man bare halvannen time av 38 timer med brann?
• Hvorfor delte man etterforskingen mellom tre land?
• Hvorfor ble Erik Mørk Andersen utpekt som gjerningsmann, uten vitner og tekniske bevis?
• Hvorfor skrev NOU-rapporten fra 1991 at eierforhold var privat anliggende?

– Ingen av disse spørsmålene ble svart på av granskingskommisjonen. Jeg var skuffet over at den lot store spørsmål bare ligge. Rapporten har store svakheter, og står seg ikke historisk, mener Bøhler.

Du må vurdere selv

Erling Folkvord ble engasjert i Scandinavian Star-saken da Bergens Tidende og Jyllands-Posten i 1997 avdekket til da ukjente forhold rundt eierskap og drift av båten. Folkvord var da stortingsrepresentant for Rød Valgallianse, og etter dialog med støttegruppen la han fram forslag i Stortinget om en gransking. Men kun SV støttet ham.

– Det er nok den saken jeg har vært borti hvor jeg har kommet tettest på hvordan den folkevalgte forsamlingen i Norge har valgt å beskytte utenlandske rederinteresse på bekostning av etterlattes interesser, forteller Folkvord i dag.

Han mener Stortinget flere ganger har blitt feilinformert i saken, men at det var politisk enighet både i 1997 og 2018 om at man ikke skulle bringe dette fram i lyset.

Av granskingsrapportens 85.000 ord handler 306 om mandatets første punkt; Om Stortinget har fått korrekt informasjonen tidligere. Kommisjonen skriver kort om hva noen tidligere rapporter og stortingsmeldinger har handlet om, før den konkluderer:

• «I vurderingen av om disse dokumentene gir et korrekt og fyllestgjørende bilde av saken, viser kommisjonen til at sjøsikkerhet er et område som er i stadig utvikling».

I 1991 kom en NOU-rapport (Norges offentlige utredninger) om katastrofen. På spørsmålet om denne var korrekt og utfyllende, viser kommisjonen til sin rapport i sin helhet, uten å gjøre egne vurderinger. Jan Harsem peker på at man altså selv må lese de to rapportene fra henholdsvis 1991 og 2017, for deretter å sammenligne.

– Det sjokkerte meg. De får et oppdrag som jeg syns er godt. Så leverer de en rapport som så åpenbart ikke vurderer informasjonen gitt til Stortinget. Og så er det ingen som bryr seg, forteller Harsem.

Informerte uten å ha sjekket

Harsem savner at rapporten tar opp flere konkrete hendelse hvor Stortinget har blitt informert om hvem som eide skipet og sto bak driften, uten at dette var etterforsket eller gransket.

I mai 1990 fortalte handels- og skipsfartsminister Kaci Kullmann Five (H) til Stortinget at «Scandinavian Star ble nylig overtatt av danske eierinteresser». Men i skipsregisteret sto fortsatt et amerikansk firma som eier av båten.

Det ble ikke sagt at informasjonen var basert på redernes og deres advokaters redegjørelser. Nå avdøde Kullmann Five skrev, i et innlegg i Aftenposten i 2005, at hun informerte Stortinget i 1990 om det hun da visste. Og at departementet ikke kontrollerte denne opplysningen ved for eksempel å hente bekreftelse fra Bahamas-skipsregister.

I granskingsrapporten står det heller ikke at en stortingsmelding uten grunnlag, identifiserte Erik Mørk Andersen som mannen bak brannene.

Et annet viktig spørsmål har vært hvorfor passasjerfergen ikke ble kontrollert av norske eller danske myndigheter før den ble satt i rute. Her fikk Stortinget en redegjørelse på 90-tallet, men om den er korrekt vurderes ikke i rapporten.

Ikke gjort egen vurdering

Stortinget ville også vite hvordan offentlige myndigheter hadde fulgt opp tidligere anbefalinger, spesielt med tanke på sjøsikkerhet. På dette punktet har ikke kommisjonen gjort en egen vurdering om anbefalingene er gjennomført i tilstrekkelig grad:

• «Det vil kreve betydelig arbeid å gjennomføre en empirisk undersøkelse for å kartlegge hvordan de oppstilte kravene fungerer i praksis, og om de fungerer etter sin hensikt.»

Kontroll- og konstitusjonskomiteen, som behandlet rapporten, var ikke tilfreds med granskingskommisjonens redegjørelse på dette punktet. De etterspurte selv regjeringen om oppdatert informasjon om dagens sjøsikkerhet.

Daværende næringsminister Monica Mæland påpekte at punktet i rapporten om sjøsikkerhet var en gjengivelse av Sjøfartsdirektoratets innspill, før hun skrev: «Etter mitt syn kan det være hensiktsmessig med en noe mer utdypende beskrivelse av kravene som er innført».

– Her skulle man ifølge oppdraget, sett på informasjonen fra direktoratet, opp mot hva som var intensjonen i anbefalingene, og vurdert i hvilken grad de var innfridd, mener Jan Harsem.

Både han og Jan Bøhler er spesielt opptatt av hvordan utenlandske skip i dag blir kontrollert i norske havner. I 1991 ble det avdekket svakheter, men om og hvordan dette har blitt endret forteller ikke kommisjonsrapporten.

Nytt vitne motsier kommisjonen

Rapporten handler i hovedsak om manglende holdepunkter for noen av sabotasjeteoriene som har vært diskutert. Om hvem som eide, og hadde ansvaret for driften av «Scandinavian Star». Og om salgs- og forsikringssummen var markedspris.

En uke før brannen ble forsikringssummen på «Scandinavian Star» doblet til 24 millioner dollar. Kommisjonen konkluderer med at summen ikke var kunstig høy. Både politiet og kommisjonen hadde spurt store skipsmeglerhus om de kunne gjøre en verdivurdering av skipet, uten at noen tok oppdraget. Kommisjonen skriver selv at de hadde ønsket seg et bedre grunnlag.

I forrige uke sto et sentralt vitne fram. Mannen som tidligere har forsikret «Scandinavian Star», har aldri blitt kontaktet av politiet eller andre myndigheter. Han kalte doblingen av forsikringssummen for uhørt.

– Dette bekrefter at kommisjonens vurdering av salgsprisen og forsikringsbeløpet ikke er korrekt. Det kan derfor hevdes, at kommisjonen har feilinformert sin oppdragsgiver, Stortinget, sier Jan Harsem til Politiken.

Hvem var egentlig reder?

Rapporten konkluderer med at danske Henrik Johansen må anses for å ha vært reder av skipet. Altså at hans selskap hadde det reelle driftsansvaret. Kommisjonen skriver at det ikke er funnet noen holdepunkter for at Johansen påtok seg rederansvaret for å dekke over for andre.

Det er Jan Harsem uenig i. Han mener konklusjonen bygger på et spinkelt og mangelfullt grunnlag.

– Politiet har til dags dato ikke etterforsket hvem som var reder av «Scandinavian Star». Det kommer fram av Oslo-politiets henleggelse, noe kommisjonen burde evaluert.

Under kommisjonens arbeid sendte Jan Harsem et lengre innspill på vegne av støttegruppen, blant annet med momenter som peker mot andre redere.

– Vi var en gruppe mennesker som selv hadde vært i livbåtene, som opplevde en usynliggjøring. Ingen av innspillene nevnes eller diskuteres i rapporten.

Kan gå på tilliten løs

Jan Bøhler mener at innspillet fra støttegruppen nesten var en grundigere gjennomgang enn kommisjonens, og syns det er rart at den ikke nevnes i rapporten. Da Stortinget behandlet saken i 2018, kritiserte han rapporten fra Stortingets talerstol:

– Jeg mener at kommisjonen i større grad burde omtalt de alvorlige feilene som ble gjort i startfasen, og satt litt klarere bjella på katten når det gjelder hvor årsakene ligger, til de grunnleggende startproblemene som vi har dratt med oss videre.

Bjørnar Moxnes (Rødt) er enig med Bøhler i at rapporten har store svakheter. Han var den eneste på Stortinget som stemte imot innstillingen fra kontrollkomiteen.

– Det gjorde vi fordi rapporten viser at granskingskommisjonen rett og slett ikke har fulgt opp mandatet på viktige punkter, og at kontrollkomiteen i stedet for å påpeke dette, simpelthen resignerte og avviste ytterligere gransking, forklarer Moxnes.

Bergens Tidende-journalist Tron Strand sto bak avsløringene om eier- og rederforhold i 1997.

– Etter 22. juli kom en granskingsrapport som var skånselsløs, den var knallhard. Den var meget ubehagelig for det norske samfunnet. Den åpenheten, det trykket, og den viljen til å finne svar er aldri utvist i saken om «Scandinavian Star», sier han i NRKs dokumentarserie.

Jan Harsem jobber ikke lenger like aktivt med Scandinavian Star-saken. Nå bygger han opp en ressursbase for pårørende og etterlatte etter andre katastrofer. Målet er å sammenfatte og systematisere folks erfaringer i møte med kriser.

– Noen forhold lar seg ikke oppklare, men den konklusjonen har man ikke lov til å trekke her. For her har ikke viljen vært til stede heller. Det er noe av det som har vært veldig krevende å ta inn over seg, forteller Harsem.

Han peker på at hvis myndigheter i kriser skyver problemer under teppet, kan manglende tillit blant befolkningen få store skadevirkninger.

Stortinget vedtok innstillingen fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 22. mars 2018, hvor det blant annet står:

• «Stortinget viser til de konklusjoner som fremkommer i granskingskommisjonens rapport. Stortinget finner det lite sannsynlig at det 28 år etter ulykken kan frembringes nye og avgjørende fakta, og anser det på bakgrunn av dette og hensynet til berørte som ønsker at saken nå må avsluttes, lite hensiktsmessig med videre undersøkelser i saken».

Leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen Dag Terje Andersen (Ap), og saksordfører Svein Harberg (H), svarer til NRK at hele komiteens innstilling må sees som deres svar i saken. De finner det ikke naturlig å kommentere utover det.

Kommisjonsleder Frank Kjetil Olsen er informert om kritikken av rapporten, og har gitt følgende svar:

• «Det følger av lovforarbeider og konstitusjonell praksis at kommisjonens medlemmer ikke skal delta i debatter omkring rapportens innhold etter at rapporten er avgitt. Kontroll og konstitusjonskomiteen har avholdt omfattende høringer og behandlet alle innsigelser til kommisjonens rapport, uten å finne mangler ved rapporten. Den 22.03.18 la Stortinget rapportens konklusjoner til grunn.»