– Må bli lettere å fjerne fastleger

Hopp til innhold

– Det må bli litt lettere å luke ut de råtne eplene, sier Helga Arianson.

Hun er fylkeslege i Hordaland og har flere fastleger i sitt tilsynsområde med en tvilsom praksis.

Tall NRK har hentet inn fra Helsetilsynet viser at det er få leger som mister retten til å praktisere, til tross for et betydelig antall tilsynssaker.

Mellom 2015 og 2017 fikk fylkeslegene inn 2528 tilsynssaker mot fastleger. De mest alvorlige blir sendt videre til Helsetilsynet.

Bare 50 av tilsynssakene endte med at legen ble fratatt autorisasjonen, altså i to prosent av sakene. I tillegg fikk 46 andre leger en mildere reaksjon, som å miste retten til å skrive ut resepter.

Helga Arianson ledet et regjeringsoppnevnt utvalg som har foreslått tiltak for å redusere antall alvorlige hendelser i helsetjenesten.

– Det må være enklere enn det er i dag å gi leger som svikter på faglig grunnlag en administrativ reaksjon, sier Arianson.

– Vi har helsepersonell som ikke bør få praktisere. De er en risiko for pasientene, sier fylkeslegen til NRK.

Raskt tilbake

De få legene som mister autorisasjonen, kan raskt få den tilbake. Kjøringer som NRK Brennpunkt har gjort i en database over landets fastleger, viser interessante funn.

Vi undersøkte legene som mistet retten til å praktisere i 2015. I 2017 var minst fire av disse tilbake i arbeidet som fastlege.

– Legen kan når som helst søke om å få autorisasjonen tilbake, eller om å få en såkalt begrenset autorisasjon, det vil si at de kan jobbe så sant bestemte vilkår er oppfylt, forteller Anne Myhr i Helsetilsynet.

– Sentralt i vår vurdering av slike søknader, er om de forholdene som lå til grunn for tilbakekallet, fortsatt er til stede, og om pasientsikkerheten er ivaretatt, sier hun.

Ikke til stede

Hvert år bruker staten fem milliarder på å betale fastlegene gjennom Helfo-systemet. NRK har kartlagt hvordan disse pengene fordeles, og øverst på lista fant vi en fastlege fra Hordaland.

Både i 2016 og 2017 fikk legen fra Hordaland utbetalt over 3,5 millioner kroner fra Helfo, skyhøyt over snittet på under 700.000 kroner.

Fire ganger i løpet av karrieren har fastlegen fått krav om å betale tilbake betydelige summer etter å ha sendt inn feilaktige regninger til staten.

Noen av dem gjaldt konsultasjoner hvor pasienten ikke engang hadde vært på legens kontor.

Under radaren

Dagen etter Brennpunkt-dokumentaren «Legekoden» ble sendt mai 2018 tok fylkeslegen i Hordaland kontakt med Helfo: «Vi har nok mistanke om hvem dette er, men vil gjerne ha litt mer opplysninger fra Helfo», het det i e-posten.

Brevet ble sendt først 18 år etter den første Helfo-reaksjonen mot legen. Og fortsatt visste ikke Fylkeslegen hvem han var.

– Jeg kunne godt tenke meg at vi hadde bedre tilgang til informasjon fra andre myndigheter. Det er rom for forbedring, sier assisterende fylkeslege i Hordaland, Sjur Lehmann.

– Hvis vi ikke får informasjon, kan disse legene gå under radaren.

I Hordaland er det flere leger som har en unormalt høy takstbruk, særlig knyttet til sykemeldinger. Fylkeslegen vil nå se nærmere på disse etter å ha blitt gjort kjent med dem gjennom NRKs datakjøringer.

Dødsfall etter medisinering

Lehmann innrømmer at fylkeslegen var sent ute i de økonomiske sakene mot den aktuelle legen, men at man nå har tatt tak i forholdene:

– Etter Brennpunkt-programmet åpnet vi tilsyn mot legen.

NRK har bedt om innsyn i samtlige tilsynssaker mot denne legen. De viser at han, i tillegg til de økonomiske mislighetene, også har vært involvert i alvorlige forhold av faglig karakter.

Sakene handler om at han har brutt kravet til forsvarlig virksomhet etter helsepersonelloven.

I ett av tilfellene døde en pasient etter uforsvarlig utskriving av det blodfortynnende legemiddelet Marevan. Legen fikk imidlertid ingen reaksjon fra myndighetene fordi han skulle ha omgjort rutinene sine.

Saksbehandlingen kan ta flere år

Åtte måneder etter Fylkeslegen oppdaget legen fra Hordaland, er tilsynssaken mot ham fortsatt til behandling hos myndighetene.

Legen praktiserer fortsatt i samme kommune.

Hans advokat, Fredrik Gisholt i advokatfirmaet Wikborg Rein, opplyser at hans klient ikke ønsker å svare på NRKs spørsmål.

– Basert på at NRK ved forrige reportasje ikke publiserte svarene fra vår klient fullt ut, ønsker han ikke å gi ytterligere kommentarer, skriver han i en e-post.

Helga Arianson tar til orde for at arbeidet med tilsynssaken skal gå kjappere.

– I verste fall kan det ta to-tre år før en sak blir avgjort hos tilsynsmyndighetene. Det er få tjent med, sier hun til NRK.