Tok seks år å stoppe misbruk av sykemeldinger

– Denne legen har sluppet unna i lang tid. Det er horribelt.

Elin Aukland Kvinge taster og klikker på PC-en i et imponerende tempo. Så henter hun opp saken. Den aller første. Den som startet det hele. Vi skal tilbake til 2012.

– Vi hadde tre østeuropeiske arbeidere som sykemeldte seg samtidig, og sykemeldingen ble gitt av den samme legen, forteller hun.

«Vi», i dette tilfellet, er Skuteviken Personell i Bergen. En bemanningsbedrift med 100 ansatte som forsyner byggebransjen med håndverkere. Her har Kvinge vært HR-sjef i seks år.

Den gangen var hun ikke klar over hva hun pirket bort i, eller at det skulle ta seks år før noe skjedde. Hun visste heller ikke at det skulle dukke opp en helt avgjørende dansemusiker.

I 2012 var alt bare en gryende mistanke om det som var en omfattende sak med misbruk av sykemeldinger.

– Disse tre arbeiderne var venner, forklarer hun.

Hun møter oss hjemme på Lyngbø i Bergen. Utenfor er det en nitrist vestlandsk vinter med tåka hengende ned over Damsgårdsfjellet.

– Disse østeuropeiske håndverkerne jobbet på det samme prosjektet hos oss, og gikk i en rotasjonsordning. Det var avtalt at de skulle inn i en avspaseringsperiode på to uker.

I praksis betød det at arbeiderne gikk inn i en periode uten lønn.

– Vi syntes det var rart at alle ble syke samtidig.

Kvinge smiler skjevt.

– Vi bestred dette. Dersom sykemeldingen var korrekt, kunne de gå til en annen lege og bli sykemeldt.

– Skjedde det?
– Nei, det ville de ikke. Så det var tydelig at det var hold i vår bekymring,

– Bekymring for?
– At de ville ha sykepenger framfor å sitte hjemme som avtalt i avspaseringsperioden.

Elin Kvinge prater med rolig stemme når hun forteller om Skuteviken Personell. Om flinke østeuropeiske arbeidere, håndverkere som utgjør over 90 prosent av de ansatte, at de er stolte over å bygge Bergen.

Men det glimter farlig i øynene når hun kommer inn på den aktuelle legen.

– 2012 var første gangen. Som ansvarlig for sykemeldingene har jeg sett at han har dukket opp med jevne mellomrom. Legen opererer hele tiden på samme måten. Han gir alltid sykemelding 14 dager av gangen uten individuelle vurderinger av pasientene, det kan foregå gjennom et helt år.

Hun tar en liten pause.

– Det er ikke bare vi som har merket oss denne legens sykemeldingspraksis. Dette gjelder garantert flere enn oss.

På verdenstoppen i sykefravær

Norge er på verdenstoppen i sykefravær, helt øverst i Europa. De ferskeste tallene som Faktisk.no har hentet inn, viser at vi ligger et godt stykke foran Tyskland, som er nestemann på lista over OECD-land med høyt sykefravær.

Sykelønn koster. For bedriftene handler det årlig om rundt 30 milliarder kroner, ifølge utregninger som Virke og Bedriftsforbundet har gjort.

Etter arbeidsgiverperioden går regninga til staten, som bruker 40 milliarder på sykefraværet i året. Og det er legene som sykemelder.

Men hvem sykemelder hyppigst? Hvem topper lista over leger som krever mest refusjon fra Staten etter å ha sykemeldt deg og meg?

Det er to leger som utmerker seg. Begge er av østeuropeisk opprinnelse, de holder til i den samme bydelen i Bergen og de har begge spesialisert seg på å ha håndverkere og bygningsarbeidere fra Øst-Europa på listene sine.

Og, ja. Den ene er han som skapte hodebry for HR-sjef Elin Kvinge allerede i 2012. Ingen andre norske fastleger skrev ut like mange korttidssykemeldinger i 2017 som denne fastlegen fra Bergen:

Men hvor kommer den bulgarske dansemusikeren inn i bildet?

Måtte flytte etter å ha varslet

Familien ble nødt til å flytte. Det skjedde for et drøyt år siden. Fordi de opplevde det som ubehagelig å bli boende i Bergen. Det handlet om at Pjotr hadde varslet om en lege med en spesiell sykemeldingspraksis. Nå bor de i en liten by på Østlandet.

– Kom inn, hilser han, og viser vei inn i den lille leiligheten.

– Leiligheten er ikke så stor som den vi hadde i Bergen, bare 49 kvadratmeter. Men vi måtte bort. Etter over 30 år i byen. Vi hadde venner der, her kjente vi ingen.

Inne i stua står det et lite el-flygel. Det vitner om Pjotrs fortid. Han ble utdannet ved et av Bulgarias musikkonservatorier.

Men som så mange andre musikalske landsmenn søkte han bedre betalte jobber ved norske dansegulv. Hoteller, kurs- og konferanselokaler, hurtigruta, danskebåten, og kjøpesentre. Klinelåter, coverlåter og «Tore Tang». Han har gått hele løypa.

– Men så ønsket jeg å få meg en jobb som var litt mer stabil, forteller han.

– Jeg ble ansatt ved et av kjøpesentrene i Bergen. Du vet, samle inn handlevogner, tømme søppel, skifte lysstoffrør, litt sånn forskjellig.

Det var der det skjedde. Han falt ned fra en stige da han skulle male en vegg.

Og så gikk han til legen som han ble anbefalt av en venn å bruke.

Det skulle vise seg å være et dårlig råd.

– Forlenger ferien med sykemelding

Tilbake til Bergen, til en som kjenner byggebransjen bedre enn de fleste.

– Rett før jul sendte jeg ut en mail til 110 medlemsbedrifter i Bergen, forteller Inge Unneland Bauge, daglig leder i Byggmesterforbundet Region Vest.

E-posten handlet om én ting: Hadde medlemmene vært borti leger som hadde en for liberal sykemeldingspraksis? Og hvem var disse legene?

– Vi hadde i flere år hørt ryktene. Og det var stadig noen som snakket om det på medlemsmøtene. At det var noen leger som tilsynelatende sykemeldte mye mer enn alle andre.

– Vi fikk etter hvert en mistanke om at det dreide seg om østeuropeiske leger. Så nå i høst sendte jeg ut en forespørsel til medlemmene våre, og fikk en del svar tilbake. Og det bekreftet mistanken vår.

Unneland Bauge forteller at det var særlig én ting som fikk ham til å stusse:

Han klikker seg inn på noen av e-postene han har mottatt fra medlemmene.

– Arbeidsgiverne anbefaler lokale leger, men nei, de skal inn til byen, til disse legene.

– Vi hører at når folk får varsel om at de skal bli permittert, så blir de sykemeldte. Før jul forlenger de juleferien med et par uker ved hjelp av sykemelding. Det samme skjer til påske og til sommerferien.

– Og det er de samme legene som går igjen?
– Det er noen som utmerker seg, ja.

Unneland Bauge skynder seg å legge til.

– Vi er alle veldig glade i sykelønnsordningen, men det er en uting at gode ordninger blir misbrukt.

Sannhetens øyeblikk?

HR-sjef Elin Kvinge tok kontakt med både NAV og Fylkeslegen for å varsle om den aktuelle legen.

– Det er ikke så lett. Man må ha konkrete bevis. Vanskelig når det dreier seg om folks sykdom, som du i utgangspunktet ikke har noe med. Og det var det NAV sa også, at de måtte ha dokumentasjon.

Hun begynte å følge med. For det dukket stadig opp nye sykemeldinger fra legen. Som var veldig populær.

– Jeg tror at dette er en lege som er beryktet for å ha en raus praksis. Sykemeldingene dukker opp i problematiske situasjoner. Man stusser. Du tenker at denne personen ikke har lyst til å gå på jobb. Her er det andre ting som foregår.

Men hva var det som foregikk? Og var det mulig å finne konkrete bevis?

– Du vil dine ansatte det beste, og du vil at de skal få den behandlingene de har krav på. Du ønsker heller ikke bestride sykemeldinger. Men når man ser at enkelte systematisk utnytter systemet, blir man rett og slett oppgitt.

Elin Kvinge søker i mappene på datamaskinen sin. Hun leter etter en spesiell sak. Saken som virkelig dokumenterte at her var ting helt ute av vater.

– Her har jeg funnet den, sier hun.

– Den dukket opp en stund etter at jeg hadde snakket med NAV. Det var en av våre ansatte som hadde vært sykemeldt i lang tid. Samtidig hadde han gått til behandling hos spesialist. Etter noen måneder får vi et brev fra spesialisten der det står: «Denne personen friskmeldes 100 prosent, han har full bevegelighet igjen.»

Hun trekker pusten før hun fortsetter.

– Men så kommer det plutselig en sykemelding fra denne legen. Det viser seg sykemelder den ansatte i ytterligere 14 dager. Altså ... Hvorfor 14 dager ekstra sykemelding når han endelig er blitt friskmeldt av spesialisten?

– Så fastlegen overprøver friskmeldingen?
– Det er slik jeg forstår det. Og det er veldig spesielt. Så jeg sendte det inn til NAV.

– Hva tenkte du da du så dette?
– Jeg tenkte at nå har jeg bevis.

– Og hva sa NAV?
– De takket for henvendelsen.

Best på langtidssykemelding

Den østeuropeiske legen var ikke alene om rause sykemeldinger. NRK Brennpunkts datakjøringer viser at han har en veldig rundhåndet kollega, på et legekontor bare noen få kilometer unna.

Refusjonssystemet til NAV og Helfo opererer med to ulike takster når det skal sykemeldes. Taksten som heter L1, gjelder for korttidssykemeldinger. Her toppet altså legen Kvinge hadde reagert på.

Men taksten L4 gjelder refusjon for å skrive ut langtidssykemeldinger. Det var her kollegaen, også denne legen fra Øst-Europa, utmerket seg. Datakjøringene viste at legen faktisk hadde skrevet ut flere sykemeldinger enn vedkommende hadde pasienter på listen sin.

– Dette må undersøkes nærmere, sier fylkeslege i Hordaland, Helga Arianson, når hun blir presentert for tallene.

– Det skal jo ikke være sånn. Tallene overrasker meg veldig. De er jo ekstremt avvikende fra alle andre.

Avviket Arianson snakker om, er det som kommer fram i Brennpunkts kjøringer for 2017. Legen i den aktuelle bydelen i Bergen skrev dette året ut 1301 takster for langtidssykemeldinger. Samme år behandlet legen 1176 pasienter.

Hvis man ser på de andre legene i den samme bydelen, er forskjellen slående. Nestemann på lista over bruken av langtidssykemeldinger, benyttet denne taksten bare 335 ganger i 2017, men behandlet 1652 pasienter totalt.

Den østeuropeiske legen langtidssykemeldte altså over tre ganger så ofte som sin nærmeste kollega, til tross for å ha behandlet nesten 500 færre pasienter.

NRK har spurt den østeuropeiske legen om den høye bruken av langtidssykemeldinger sammenlignet med andre. Legen ønsker ikke å bli intervjuet, men har svart skriftlig.

«Polske pasienter med tungt fysisk arbeid, hovedsakelig byggearbeidere, utgjør ca. 80 prosent av min pasientliste. Som følge av tungt fysisk arbeid, oppstår ofte kroniske yrkesrelaterte skader og sykdommer hos disse pasientene, som oftest i muskel- eller skjelettsystemet. Jeg mener det er uriktig å kalle mine sykmeldinger for «lettvinte». Jeg gjør en medisinskfaglig og grundig vurdering av alle mine pasienter. Jeg er åpen for kontroll fra NAV.»

Jobbet privat for legen som sykemeldte ham

Vi skal bevege oss over Langfjella igjen, tilbake til den lille byen hvor Pjotr nå har søkt tilflukt.

Rett etter at HR-sjef Elin Kvinge hadde sendt sin andre bekymring til NAV, fikk Pjotr sin første time hos den østeuropeiske legen, altså hos ham med de mange korttidssykemeldingene.

– Han var veldig hyggelig. Han sykemeldte meg i 14 dager og sørget for at jeg kom meg til MR og til spesialist, forteller musikeren.

Den nyoppussede leiligheten hans vitner om at han er en god håndverker. Han har klart å få svært mye ut av de 49 kvadratmeterne han og familien nå bor på.

– Etter hvert følte jeg det som om jeg måtte gjøre noe i gjengjeld for å få sykemelding. For det var sånn det var. Jeg måtte hele tiden tilbake hver 14. dag for å få ny sykemelding.

– Men så begynte det å komme telefoner og tekstmeldinger. Om jeg kunne komme ut til huset hans. Han begynte å be meg om små tjenester. Først skulle jeg male en vinduskarmene på badet. Deretter ble det mer. Jeg måtte male hele huset. Og garasjen. Detter malte jeg gjerdet rundt huset hans.

Pjotr setter seg til flygelet og spiller noen blåtoner. Så forteller han resten av historien.

– Jeg ble sendt til Ikea og Møbelringen for å hente møbler som jeg monterte. Jeg satte opp skap. Det gikk så langt at jeg skiftet dekk på alle bilene hans, mens han stod og så på. Jeg følte meg fanget, som om jeg var nødt for å jobbe for å få flere sykemeldinger.

Det hele toppet seg en da han ble sendt på taket til legen for å fikse noen takstein.

– Jeg måtte gjøre det selv om jeg var nyoperert i kneet. Jeg brukte smertestillende tabletter for å utføre arbeidet for legen.

– Skjønte du at det var galt å jobbe for legen samtidig som du var sykemeldt?
– Ja, det var helt feil. Jeg følte meg presset. Jeg skulle ha stoppet før. Men jeg måtte finne riktig tidspunkt og få den rette hjelpen til å komme meg ut av det hele.

Ett og et halvt år etter at han hadde gått til fastlegen første gang, hadde Pjotr fått nok. Han skaffet seg en ny fastlege.

– Den nye legen anbefalte meg å skrive et brev til Pasientombudet i Hordaland.

Pasientombudet kontaktet Fylkeslegen. Som igjen kontaktet NAV Kontroll. Og så begynte snøballen å rulle for alvor.

Klipp, lim og mange kroner

– Dette er grovt. En svært omfattende sak, sier direktør Ole Johan Heir i NAV Kontroll.

Kontoret han sitter i troner noen etasjer over inngangen til lokalene som ble brukt i tv-serien «Hotel Cæsar». Men saken han snakker om er ingen såpeopera, bare hard bergensk virkelighet.

– Det er ikke ofte vi fratar leger retten til å skrive sykemelding og erklæringer til NAV, sier Heir.

– De gangene vi gjør det, skjer det kanskje i en periode for ett til tre år. Denne gangen har vi fratatt legen denne retten i fem år. Det har skjedd bare én gang de siste seks årene.

For etter å ha mottatt varselet fra Bergen, rullet NAV ut alt de hadde av kontrollkapasitet.

– En svært omfattende gransking, sier direktøren.

NAV gikk gjennom legens journaler og sykemeldingspraksisen hans. Etaten avdekket flere graverende ting etter ha gjort dybdeanalyser av 78 pasientjournaler.

– Blant annet at journalene var klipp og lim, sier Heir.

NAVs rådgivende overlege fant også at flere av prøvesvarene var nøyaktig de samme fra pasient til pasient. Dessuten var det feil bruk av takster. Resultatet var at legen måtte betale tilbake 420.000 kroner til NAV.

I tillegg mistet han altså retten til å sykemelde folk. NAV mente at legen hadde gitt misvisende opplysninger og erklæringer som kunne føre til trygdemisbruk.

Stikkprøver avslørte at sju av pasientene hans hadde jobbet samtidig som de var sykemeldt. Dette misbruket alene beløp seg til 1,6 millioner kroner.

– Store penger, sier Heir.

Men det aller mest slående var likevel det voldsomme omfanget av sykemeldinger.

Fra 2014 til 2017 hadde den østeuropeiske legen skrevet ut 11.068 sykemeldinger.

– Det er et veldig høyt tall, sier NAV-direktøren.

I den samme perioden hadde legen også produsert 443 erklæringer til NAV om uføretrygd for pasientene sine.

– Disse tallene skiller seg veldig fra en vanlig norsk legepraksis, sier Ole Johan Heir.

– Dette var såpass omfattende og hadde pågått over så lang tid, at vi måtte ta i bruk det strengeste virkemidlet vi hadde.

Men det stoppet ikke der, for nå var politiet også kommet på banen.

Spanet på legen

I april i fjor ble den østeuropeiske legen arrestert og varetektsfengslet i fire uker. Politiet hadde etterforsket ham i flere uker, blant annet ved å spane på ham utenfor legekontoret og utenfor huset.

Politiet mente flere pasienter jobbet for legen til tross for at de var sykemeldt.

Den østeuropeiske legen ønsker ikke å la seg intervjue av NRK. Advokat Rolf Knudsen svarer på hans vegne om de tingene han er anklaget for.

Knudsen sier at det ikke er riktig av ham å gå i detaljer om disse på det nåværende tidspunkt, men at legen har forklart seg grundig om disse forholdene i politiavhør.

– Straffesaken er ferdig etterforsket og ligger til påtaleavgjørelse. Min klient hevder at han er uskyldig og at det ikke er grunnlag for tiltale, sier Knudsen.

Advokat Knudsen sier at legen er dypt uenig i NAVs vedtak.

– Min klient mener at han har utført sitt legeyrke så samvittighetsfull som mulig. Han mener han har gjort så godt han kan innenfor de regler som gjelder. Vi vurderer nå om min klient skal saksøke Staten på grunn av disse vedtakene, sier Knudsen til NRK.

Advokaten avviser at det er særlig lett å få sykemelding hos denne legen.

– Min klient har mange pasienter av utenlandsk bakgrunn i tøffe yrker. Derfor har han mer sykemeldinger enn andre. Han hevder at undersøkelsene hans er utført samvittighetsfullt fra pasient til pasient og han bestrider på det sterkeste at journaler er kopiert.

– Har han overprøvd spesialister?
– Det har forekommet eksempler hvor det er uenighet mellom min klient og andre spesialister, men han bestrider at dette har vært en gjennomgående, systematisk situasjon.

Legen anket vedtaket som NAV fattet i fjor vår, men fikk ikke medhold i NAVs klageinstans. Vedtaket ble stadfestet i september i fjor.

Etatene snakker ikke sammen

I forrige uke måtte advokat Knudsen og legen møte hos helseetaten i Bergen kommune. På møtet gjorde etatssjef Brita Øygard det klart at kommunen ønsker å si opp fastlegeavtalen med legen.

Det vil sannsynligvis skje i løpet av våren. Da har det gått sju år siden HR-sjef Elin Kvinge varslet om legen for første gang. Det underlige er at kommunen ikke har vært orientert om saken i det hele tatt.

– Vi ble faktisk ikke kjent med at det var en sak, før han ble arrestert i april i 2018, sier Øygard til NRK.

Hun er bekymret for den dårlige kommunikasjonen mellom de ulike forvaltningsnivåene.

– Jeg tenker at det ville vært en veldig stor fordel for oss å få vite hva andre etater har av saker på våre fastleger. Vi hadde kunnet følge opp denne legen på en mye bedre måte dersom vi hadde vært kjent med bekymringen. Vi havner bakpå, og da blir det akutt for oss, sier Øygard.

Hos fylkeslegen i Hordaland er det assisterende fylkeslege Sjur Lehmann som har ansvaret for saken mot legen. Han deler Øygards bekymring:

– Vi må se på mulighetene for å orientere kommunene tidligere i så alvorlige saker. Jeg har forståelse for at folk tenker at behandlingen tar tid. Men disse sakene må bygges, og det må gjøres på en ordentlig måte, for å ivareta legenes rettssikkerhet.

– Det er en alvorlig situasjon dersom man skal ta autorisasjonen fra noen. Men vi er altså i gang med en tilsynssak mot denne legen.

Veien videre

På Østlandet sitter Pjotr ved flygelet og slår an noen mollstemte akkorder. Han vet fortsatt ikke om han også er siktet i straffesaken om misbruk av sykemeldinger. Han har lagt alt på bordet for politiet og latt seg avhøre flere ganger.

– Det var jo jeg som varslet om dette, sier han. Litt oppgitt, litt bekymret.

Han har uansett ikke noe behov for å vende tilbake til Bergen.

– Jeg ønsker ikke å møte denne legen flere ganger, hverken han eller familien hans. Det eneste jeg vil, er å komme meg videre. Sammen med familien min.

I Bergen lurer både Fylkeslegen og kommunelegen på hva de skal gjøre med den andre legen, altså vedkommende med de mange langtidssykemeldingene.

For ingen av de to etatene hadde merket seg legens mange sykemeldinger og det store avviket sammenlignet med andre, før de fikk se NRKs tall.

Tallene viser at legens praksis skiller seg kraftig ut, selv sammenlignet fastlegene som langtidssykemelder oftest i hele Norge:

– Her må vi ta kontakt med legen, sier fylkeslege i Hordaland Helga Arianson.

Legen kan også vente seg en telefon fra etatssjef Brita Øygard i Bergen kommune:

– Det kan virke som lojaliteten til egne landsmenn får legene til å gå for langt i forhold til trygderettigheter og andre goder. Det er åpenbart en fallgruve for disse legene, sier hun.

Ønsker du å få e-post om nye dokumentarartikler fra NRK? Meld deg på her!

Anbefalt videre lesning: