NRK Meny
Normal

– Dette har ikke med Islam å gjøre

– Det er ikke nok å fordømme ekstremistene. Vi må snakke med dem, for å få dem til å tenke annerledes, sier generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar.

– Det er ikke nok å fordømme ekstremistene. Vi må snakke med dem, for å få dem til å tenke annerledes, sier generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar. Intervjuer: Jeanette Platou.

– Man skal ta for gitt at den gjennomsnittlige muslim fordømmer dette. Det er krystallklart at dette ikke har med islam å gjøre, sier Mehtab Afsar.

Minst 67 mennesker ble drept og over 200 skadd da kjøpesenteret Westgate i Nairobi ble stormet av fire unge menn 21. september i fjor.

Radioverte Shamim Allu viser frem t-skjorten som ble gjennomhullet da en granat eksploderte rett ved

Radioverten Shamim Allu viser frem T-skjorten som ble gjennomhullet da en granat eksploderte rett ved henne.

Foto: Anders Sømme Hammer / NRK

Radioverten Shamim Allu var på kjøpesenteret den dagen.

– Folk sa at det var et væpnet ran. Så vi løp, forteller hun.

Hun ble truffet i ryggen og armen av en granat som eksploderte rett ved henne, mens hun forsøkte å hjelpe en liten gutt ut gjennom et vindu.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Terroristen fra Larvik».

Støttet militant islamistbevegelse

En av terroristene på Westgate var fra Larvik. Han het Hassan Abdi Dhuhulow. Dhuhulow støttet den militante islamistbevegelsen al-Shabaab som blant annet i Norge og USA er stemplet som en terrororganisasjon, og som er tilsluttet terrornettverket al-Qaida.

I 2006 tok al-Shabaab kontroll over en stor del av Somalia. Målet deres er å etablere en islamsk stat i tråd med en fundamentalistisk fortolkning av sharialovene.

Selvportrett av Hassan Dhuhulow

Hassan Abdi Dhuhulow støttet den militante islamistbevegelsen al-Shabaab.

Foto: Privat

Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, mener det muslimske samfunnet har et ansvar for å hindre at norske ungdommer rekrutteres til terrororganisasjoner, men at det ikke er en oppgave de kan løse alene.

– Dette er et samfunnsansvar, det er ikke noe vi alene kan løse, men vi er en del av løsningen. Vi kan argumentere med teologi, og være tydelige på at ekstremisme og terrorisme ikke er forenlig med islam. Vi har også noen felles kulturelle koder, som gjør at vi står sterkere når vi har en dialog med disse ungdommene. Moskeene, politiet, barnevernet, vi må stå sammen om å utføre denne oppgaven, sier Afsar.

– Må gjøre mer enn å fordømme

Samtidig er generalsekretæren i Islamsk Råd Norge lei av å ta avstand fra ekstremisme og terror.

– Man skal ta for gitt at den gjennomsnittlige muslim fordømmer dette. Det er krystallklart at dette ikke har med islam å gjøre. Etter 20–25 år hvor muslimer har fordømt dette, er det på tide å komme seg videre, sier Afsar.

Samtidig sier han at det er viktig å opprettholde en dialog med dem som har ekstreme holdninger.

– Det er ikke nok å bare fordømme. De er borgere av det norske samfunnet, vi er nødt til å møte dem. Hvis vi er i en dialog, kan vi ikke fordømme menneskene, vi vil selvsagt fordømme uakseptable handlinger og holdninger, men vi må snakke med dem, for å få dem til å tenke annerledes, sier Afsar.

Fra Brennpunkt-dokumentaren "Terroristen fra Larvik"

Overvåkningsbilder viser terroren som utspilte seg på kjøpesenteret. Bildene i Brennpunkt-dokumentaren «Terroristen fra Larvik» er aldri tidligere vist i Norge. Redigering: Inger Marie Norstrøm. Musikk: AUXmp

Fellesnevnere ved de som blir ekstreme

Mehtab Afsar sier at det er flere fellesnevnere ved de som tiltrekkes av ekstremisme.

– Det er utenforskap, at man ikke får venner, ikke får innpass, rasisme og hverdagsdiskriminering. I tillegg kommer de store internasjonale konfliktene, og deres traumatiske oppvekst i hjemlandet. Det å komme fra krigen til stillheten på asylmottaket kan utløse en del faktorer. Så det er noen fellesnevnere, men vi må se på hver enkelt person individuelt, sier Afsar.

Han nevner en rekke tiltak mot ekstremisme, initiert av Islamsk Råd. Møter på skoler, med ungdomsorganisasjoner, kontakt med lærere og foreldre.

– Forrige uke hadde vi et seminar om ekstremisme, men ingen journalister skrev om det. Dit kom en lærd fra utlandet, som gjennom teologisk argumentasjon gjorde rede for at islam ikke har rom for terrorisme, sier han.

De overlevende preges av frykt

Hjelpearbeideren Adan Kabelo er fortsatt svært var for høye lyder ett år etter terrorangrepet

Hjelpearbeideren Adan Kabelo er fortsatt redd for høye lyder, ett år etter at han gjemte seg for terroristene på Westgate.

Foto: Anders Sømme Hammer / NRK

Det tok nesten 80 timer før myndighetene fikk kontroll over Westgate. Da hadde de sprengt et stort hull i kjøpesenteret. Blant levningene som ble funnet i ruinene ligger det som skal være Hassan. DNA-prøver som kunne ha bekreftet dødsfallet, har foreløpig ikke latt seg gjennomføre fordi politiet ikke har fått kontakt med noen av Hassans nærmeste slektninger.

De som overlevde angrepet, forteller om en ny frykt som de må leve med.

– Jeg er redd for høye lyder. Jeg får panikk hver gang jeg hører et smell. Det hadde jeg aldri før, forteller hjelpearbeider Adan Kabelo.

– Før angrepet hadde jeg det veldig bra. Men nå, etter angrepet, er vi redde, forteller butikkmedarbeider Irene Nzisa.

– Jeg er muslim. Disse folkene skadet meg. Disse idiotene, som jeg kaller dem, sier Shamim Allu.

– Vi er muslimer. Dette har ingenting å gjøre med religion. Det er bare barbarisme, sier Shamim Mughal.

Les også:

Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. NRK Brennpunkt har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.

Ofrene for terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi forteller om frykten de opplevde. Foto: Thomas Søbstad. Redigering: Inger Marie Norstrøm.