Si «Skam», og de fleste norske ungdommer vil se for seg skolen på Frogner der Oslo-ungdommer fester, forelsker seg og fomler med følelser.
Fest og forelskelse er også hovedingredienser i «Arvingen», den første boken i serien «Halve kongeriket».
Ny norsk kongefamilie
Men i motsetning til «Skam», som ga et realistisk bilde av et virkelig ungdomsmiljø, har de to forfatterne bak «Arvingen» tatt seg noen eventyrlige friheter. De dikter rett og slett opp en ny norsk kongefamilie.
Parallellene til den virkelige kongefamilien er likevel såpass tydelige at de skaper spenning. Dette er oppfinnsomt gjort. Blandingen av det realistiske og klart oppdiktede skaper en tro på at drømmen om prinsen og halve kongeriket nesten kan bli sann.
Lena, 17 år, begynner på den fasjonable Elisenberg skole på Oslos beste vestkant og kommer av alle ting i klasse med de kongelige tvillingene kronprins Karl Johan og prinsesse Margrethe. Familien hennes har flyttet fra Horten, for at Lena skal få en ny start i livet. Som anonym eier av sladre-bloggen «Njus» har hun brukt atskillige timer av livet sitt på å dele bilder av andre ungdommer i pinlige eller ufordelaktige situasjoner.
Lena har dessuten 1-åringen Theodor. Han er grunnen til at hun er ett år eldre enn sine nye klassekamerater. Nå er hun redd fortiden vil innhente henne. Vil hun få smake sin egen insta-medisin?
Mulighetenes marked
Det går som leserne håper det skal gå: Lena forelsker seg i kronprinsen og han forelsker seg i henne. Det viser seg at han er mindre av en partyprins enn mediene vil ha det til. Men kan han tåle alle løgnene Lena serverer ham? Hva vil skje når hun blir avslørt?
«Arvingen» er en underholdende modernisering av eventyret om Askepott. Historien er også tidsriktig i den forstand at Lena ikke er et uskyldig gudsord fra landet. Det er bra.
Jeg har likevel litt problemer med å se Lena som en fullt troverdig skikkelse. Det kan skyldes at boken først og fremst er en samling gode scener, midt i blinken for filmatisering og jafs-lesing, der konflikter og misforståelser kan skape dramatikk. Sjeldnere går forfatterne i dybden og undersøker de vanskelige følelsene på alvor.
Underholdning
Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug er begge journalister og forfattere med flere bøker bak seg. Så sent som i vinter debuterte Fuglehaug som krimforfatter med romanen «Fallesjuke» fra hjembygda Voss. Anne Gunn Halvorsen er kvinnen bak sakprosabøker som «Livet og korleis leve det» og «Stress og korleis leve med det».
Det er lett å tenke at de to har inspirert hverandre til å skrive en visuell og lett fordøyelig fortelling. Utfordringen med et tospann blir å finne en helhetlig fortellerstemme. Stort sett klarer de det fint, men iblant blir fortellingen dvask av slappe formuleringer som «smilte skjelmsk» eller «mens jubelen fortsatt stod i taket».
På den andre siden kunne de knapt ha funnet mer presist gjenkjennelige formuleringer i en bok som – uten å legge skjul på det – plasserer seg trygt og godt i underholdnings-genren.
Jeg synes både nerven og språket strammer seg til underveis. Det er som om de to skriver seg tettere sammen. Det lover bra for bok nummer to, der prinsesse Margrethe garantert vil få en større rolle. Om boken ikke ender med at «så levde de lykkelige til sine dagers ende», så kan jeg i alle fall røpe at alle hjerter gleder seg.
Men det er bare inntil godstemningen avbrytes av et gisp som gjør det umulig ikke å vente med iver på neste bok.
