Biograf Anne Helgesen bringer oss tett på et mangfoldig, lekende og hardt arbeidende menneske.
Hun tegner et portrett av Anne-Cath. Vestly som en kvinne preget av motsetninger: sta og medgjørlig, opprørsk og mild, uredd og engstelig.
Jeg skulle ønske Helgesen dykket like dypt i forfatterskapet.
Først etter over 260 sider kommer vi til det.
Tradisjonelt og trygt
Anne Helgesen har valgt en trygg kronologisk form.
Boken er delt inn i fire deler med overskriftene Oppvekst, Skuespiller, Forfatter og Alderdom.
Vi følger Anne-Catharina Schulerud fra oppvekst på Rena, via Rudshøgda og Jessheim til Lillehammer. Faren døde da Anne-Cath. bare var elleve år gammel. Tapet bar hun med seg som en sorg hele livet.
Hun opplevde mellomkrigstidens klasseforskjeller på kroppen, og det er ikke uten grunn hun begynte å skrive i Magasinet for alle, et ukeblad som først og fremst rettet seg mot arbeidsfolk.
Det var der «Åtte små, to store og en lastebil» ble til, som en ukentlig føljetong.
Da hadde hun allerede fått et navn gjennom «Barnetimen for de minste», med fortellingen om Ole Aleksander Filibom-bom-bom.
Hvilken betydning NRK hadde på 1950-tallet, kan en dagens NRK-medarbeider bare drømme om!
Forut for sin tid
Gjennom de neste 40 årene ble Anne-Cath. Vestly selve stemmen norske barn vokste opp med.
Og hun brukte den med vett.
Anne Helgesen forteller om hvordan Anne-Cath. Vestly møtte barna i øyehøyde og lot deres opplevelser – som kunne virke bagatellmessige for en voksen – utgjøre fortellingenes dramatikk.
Helgesen legger også vekt på hvor progressiv Vestly var:
Hun skrev om hjemmearbeidende fedre før det ble moderne å være feminist. Hun skildret trangboddhet og drabantbyer, hun skrev om vennskap, ensomhet og drømmer, alltid i tett forbund med samtiden.
Dette er bra.
Hør anmeldelsen av «Mye mer enn mormor» i «Åpen bok: Kritikerne»:
Fortaper seg i teaterdetaljer
Men før vi kommer så langt, gir Anne Helgesen en grundig innføring i Anne-Cath.s liv som skuespiller.
Helgesen viser hvordan tiden som skuespiller, og ikke minst bruken av Stanislavskij-metoden, ga næring til forfatterskapet. Denne metoden går ut på å bruke egne erfaringer og følelser når man skal gestalte ulike roller.
Det er godt observert, men gjentas etter min mening så ofte at det nærmest blir et forterpet refreng.
Helgesen har tidligere selv skrevet både barnebøker, dramatikk og en biografi om Bokken Lasson. Hun er også figurteaterskuespiller og regissør. Så er det kanskje ikke så rart at Anne-Cath.s teaterliv vies stor oppmerksomhet.
For meg blir detaljer om rollefordelinger og krangler i Studioteateret omstendelig og til tider litt ekskluderende.
Turnéen med Studioteateret til Finnmark rett etter krigen er et hederlig unntak.
Skildringen av slike strømninger i Anne-Cath.s samtid gjør biografien rikere.
Hvor god var hun, egentlig?
Få forfattere har hatt så stor betydning for en hel generasjon som Anne-Cath. Vestly.
Selv var hun skuffet over kritikken fra flere hold, som fra psykologen Åse Gruda Skard, som ifølge Helgesen skrev:
Ikke blande fantasi og virkelighet i barnebøker? Hvor skulle en forfatter som Astrid Lindgren da tatt veien?
Det er interessant å lese hvor datert kritikk av samtidslitteratur kan bli.
At Vestlys siste bøker derimot ikke holdt hennes egne høye kunstneriske standard, er et faktum som blir tatt opp igjen i denne biografien.
Anne Helgesen går hardt ut mot redaktørene både i NRK og Gyldendal forlag som hun mener lot for dårlige tekster slippe gjennom.
Skyldtes det Vestlys begynnende demens at nivået sank betraktelig?
I en kommentar til Aftenposten, som har konfrontert Vestlys tidligere redaktører med kritikken, sier sønnen Jo Vestly at moren kunne være temmelig bestemt på sine eldre dager.
Viktig verk
Gjennom et bredt researcharbeid har Anne Helgesen kommet tett på Anne-Cath. Vestly. Hun når definitivt målet om å nyansere bildet av den folkekjære forfatteren som så mange trodde de kjente.
Jeg savner et skarpere fokus på forfatterskapet. Her har Helgesen mer å gå på.
Men:
Biografien har skapt nye diskusjoner om et viktig, men etter hvert underkjent forfatterskap. Og den gir lyst til å lese barnebøkene hennes igjen. Det er et pluss.
Ikke minst viser den at det er behov for mer forskning på et forfatterskap som nærmest hvert eneste menneske i etterkrigstidens Norge har vært i nærkontakt med.
Hei!
Jeg er litteraturkritiker i NRK og skriver om bøker både for barn og voksne. Blant de virkelig gode bøkene jeg har lest i det siste, er «Hafni forteller» av Helle Helle, «Jeg plystrer i den mørke vinden» av Maria Navarro Skaranger og «Verden og alt den rommer» av Aleksandar Hemon. Anbefalinger av barnebøker finner du her, og her kan du lese min sak om hvordan Emil i Lønneberget ble rampegutten som ble elsket av alle. Og vi oppdaterer våre andre bokanbefalinger i denne saken.
Anne-Cath. Vestly forteller fra «Aurora i blokk Z» i denne programserien fra 1981:
Hør høydepunkter fra Anne-Cath. Vestlys radiokarriere:
Flere av Anne-Cath. Vestlys bøker har blitt filmer de siste årene: