Har vi henne nå?

Biograf Anne Helgesen bringer oss tett på et mangfoldig, lekende og hardt arbeidende menneske.

Hun tegner et portrett av Anne-Cath. Vestly som en kvinne preget av motsetninger: sta og medgjørlig, opprørsk og mild, uredd og engstelig.

Jeg skulle ønske Helgesen dykket like dypt i forfatter­skapet.

Først etter over 260 sider kommer vi til det.

Tradisjonelt og trygt

Anne Helgesen har valgt en trygg kronologisk form.

Boken er delt inn i fire deler med overskriftene Oppvekst, Skuespiller, Forfatter og Alderdom.

Vi følger Anne-Catharina Schulerud fra oppvekst på Rena, via Rudshøgda og Jessheim til Lille­hammer. Faren døde da Anne-Cath. bare var elleve år gammel. Tapet bar hun med seg som en sorg hele livet.

Hun opplevde mellomkrigs­tidens klasse­forskjeller på kroppen, og det er ikke uten grunn hun begynte å skrive i Magasinet for alle, et uke­blad som først og fremst rettet seg mot arbeids­folk.

Det var der «Åtte små,­ to store­ og en laste­bil» ble til, som en ukentlig følje­tong.

Da hadde hun allerede fått et navn gjennom «Barne­timen for de minste», med fortellingen om Ole Aleksander Filibom-bom-bom.

Hvilken betydning NRK hadde på 1950-tallet, kan en dagens NRK-medarbeider bare drømme om!

Forut for sin tid

Gjennom de neste 40 årene ble Anne-Cath. Vestly selve stemmen norske barn vokste opp med.

Og hun brukte den med vett.

Anne Helgesen forteller om hvordan Anne-Cath. Vestly møtte barna i øye­høyde og lot deres opplevelser – som kunne virke bagatell­messige for en voksen – utgjøre fortellingenes dramatikk.

Helgesen legger også vekt på hvor progressiv Vestly var:

Hun skrev om hjemme­arbeidende fedre før det ble moderne å være feminist. Hun skildret trangboddhet og drabant­byer, hun skrev om venn­skap, ensomhet og drømmer, alltid i tett forbund med samtiden.

Dette er bra.

Hør anmeldelsen av «Mye mer enn mormor» i «Åpen bok: Kritikerne»:

Fortaper seg i teater­detaljer

Men før vi kommer så langt, gir Anne Helgesen en grundig innføring i Anne-Cath.s liv som skue­spiller.

Helgesen viser hvordan tiden som skue­spiller, og ikke minst bruken av Stanislavskij-metoden, ga næring til forfatter­skapet. Denne metoden går ut på å bruke egne erfaringer og følelser når man skal gestalte ulike roller.

Det er godt observert, men gjentas etter min mening så ofte at det nærmest blir et forterpet refreng.

Helgesen har tidligere selv skrevet både barne­bøker, dramatikk og en biografi om Bokken Lasson. Hun er også figurteater­skuespiller og regissør. Så er det kanskje ikke så rart at Anne-Cath.s teater­liv vies stor oppmerksomhet.

For meg blir detaljer om rolle­fordelinger og krangler i Studio­teateret omstendelig og til tider litt ekskluderende.

Turnéen med Studio­teateret til Finnmark rett etter krigen er et hederlig unntak.

Skildringen av slike strømninger i Anne-Cath.s samtid gjør biografien rikere.

Hvor god var hun, egentlig?

Få forfattere har hatt så stor betydning for en hel generasjon som Anne-Cath. Vestly.

Selv var hun skuffet over kritikken fra flere hold, som fra psykologen Åse Gruda Skard, som ifølge Helgesen skrev:

Ikke blande fantasi og virkelighet i barnebøker? Hvor skulle en forfatter som Astrid Lindgren da tatt veien?

Det er interessant å lese hvor datert kritikk av samtids­litteratur kan bli.

At Vestlys siste bøker derimot ikke holdt hennes egne høye kunstneriske standard, er et faktum som blir tatt opp igjen i denne biografien.

Anne Helgesen går hardt ut mot redaktørene både i NRK og Gyldendal forlag som hun mener lot for dårlige tekster slippe gjennom.

Skyldtes det Vestlys begynnende demens at nivået sank betraktelig?

I en kommentar til Aftenposten, som har konfrontert Vestlys tidligere redaktører med kritikken, sier sønnen Jo Vestly at moren kunne være temmelig bestemt på sine eldre dager.

Viktig verk

Gjennom et bredt research­arbeid har Anne Helgesen kommet tett på Anne-Cath. Vestly. Hun når definitivt målet om å nyansere bildet av den folke­kjære forfatteren som så mange trodde de kjente.

Jeg savner et skarpere fokus på forfatterskapet. Her har Helgesen mer å gå på.

Men:

Biografien har skapt nye diskusjoner om et viktig, men etter hvert under­kjent forfatterskap. Og den gir lyst til å lese barne­bøkene hennes igjen. Det er et pluss.

Ikke minst viser den at det er behov for mer forskning på et forfatter­skap som nærmest hvert eneste menneske i etterkrigs­tidens Norge har vært i nærkontakt med.

Anne-Cath. Vestly forteller fra «Aurora i blokk Z» i denne programserien fra 1981:

Hør høydepunkter fra Anne-Cath. Vestlys radiokarriere:

Flere av Anne-Cath. Vestlys bøker har blitt filmer de siste årene: