Fredag er det politiets tur til å vitne i terrorrettssaken i Oslo tingrett.
Politiets responstid er i utgangspunktet et ikke-tema i rettssaken, som er en ren straffesak mot massedrapsmannen.
I snart to uker har overlevende forklart seg om nærkontakten med gjerningsmannen, forkledd som politi. Men også om hjelpen som ikke kom.
Fortvilelse og håpløshet
Nesten alle de overlevende fra Utøya som har vitnet under rettssaken, har fortalt om fortvilelse og håpløshet fordi det tok så lang tid før hjelpen kom.
Denne informasjonen vil bli brukt videre. Det kan resultere i høyere krav om erstatning fra pårørende og overlevende, mener bistandsadvokat Siv Hallgren.
– Den groteske opplevelsen det er å måtte sitte og vente så lenge, mange med store skader og frykt for livet, blant døde venner - den belastningen de har vært utsatt for vil etter vår oppfatning ha stor betydning for erstatningskravene, sier Hallgren.
Advokat John Christian Elden er enig.
– . De opplevelsene barna har hatt, de har blitt jaktet på over timer, måttet skjule seg og levd i dødsangst. Dette vil naturligvis ha betydning i en erstatningssammenheng, sier Elden.
- LES OGSÅ: – Trodde jeg var i Irak
- LES OGSÅ: – Føler meg nesten mentalt skadd
– Foreldre vil ha svar
Christin Bjelland, nestleder i støttegruppa etter 22. juli, har hørt fortvilelsen fra vitnene. Hun sier at foreldre venter svar når politiet som rykket ut, inntar vitneboksen i morgen:
Cecilie Herlovsen var glad da de ekte uniformene kom.
Foto: NRK– Det er veldig mange som er opptatt av det, og naturlig nok spesielt de som er foreldre til de som ble skutt sist, sier Bjelland.
Cecilie Herlovsen var en av de siste som ble skutt. Men hun vil ikke selv kritisere, det var bare en stor trygghet da hjelpen endelig kom.
– Det var en trygghet – det føltes som en lettelse da politiet kom til slutt. Endelig var det over, og jeg kunne komme meg til et sted der jeg kunne få behandling mot smertene, sier Cecilie.
- LES OGSÅ: Cecilie så venninnen bli drept
