Hopp til innhold

Ventetiden kan øke erstatningene for Utøya-ofrene

At hjelpen til Utøya kom så sent, kan føre til høyere erstatningskrav fra ofre og pårørende.

Frode Elgesem og Siv Hallgren på pressekonferanse i sal 250

Koordinerende bistandsadvokat Siv Hallgren mener ventetiden må få betydning for erstatningene. Til venstre, bistandsadvokat for AUF, Frode Elgesem.

Foto: Solum, Stian Lysberg / NTB scanpix

Fredag er det politiets tur til å vitne i terrorrettssaken i Oslo tingrett.

Politiets responstid er i utgangspunktet et ikke-tema i rettssaken, som er en ren straffesak mot massedrapsmannen.

I snart to uker har overlevende forklart seg om nærkontakten med gjerningsmannen, forkledd som politi. Men også om hjelpen som ikke kom.

Fortvilelse og håpløshet

Nesten alle de overlevende fra Utøya som har vitnet under rettssaken, har fortalt om fortvilelse og håpløshet fordi det tok så lang tid før hjelpen kom.

Denne informasjonen vil bli brukt videre. Det kan resultere i høyere krav om erstatning fra pårørende og overlevende, mener bistandsadvokat Siv Hallgren.

– Den groteske opplevelsen det er å måtte sitte og vente så lenge, mange med store skader og frykt for livet, blant døde venner - den belastningen de har vært utsatt for vil etter vår oppfatning ha stor betydning for erstatningskravene, sier Hallgren.

Advokat John Christian Elden er enig.

– . De opplevelsene barna har hatt, de har blitt jaktet på over timer, måttet skjule seg og levd i dødsangst. Dette vil naturligvis ha betydning i en erstatningssammenheng, sier Elden.

– Foreldre vil ha svar

Christin Bjelland, nestleder i støttegruppa etter 22. juli, har hørt fortvilelsen fra vitnene. Hun sier at foreldre venter svar når politiet som rykket ut, inntar vitneboksen i morgen:

Cecilie Herlovsen

Cecilie Herlovsen var glad da de ekte uniformene kom.

Foto: NRK

– Det er veldig mange som er opptatt av det, og naturlig nok spesielt de som er foreldre til de som ble skutt sist, sier Bjelland.

Cecilie Herlovsen var en av de siste som ble skutt. Men hun vil ikke selv kritisere, det var bare en stor trygghet da hjelpen endelig kom.

– Det var en trygghet – det føltes som en lettelse da politiet kom til slutt. Endelig var det over, og jeg kunne komme meg til et sted der jeg kunne få behandling mot smertene, sier Cecilie.

Minnemonument for offera etter terroråtaka vart avduka i Stryn

To år har gått sidan terrorangrepet - i dag skal dei omkomne minnast

Fleire stader i landet vert dagen markert, og også i Stryn skal dei i kveld ha markering. – Det er ein veldig tung dag, seier far til omkomne Hanne Kristine Fridtun.

Jens Stoltenberg og John Hestenes

Slik var toårsmarkeringen for 22. juli

Toårsmarkeringen for 22. juli ble en mer lavmælt markering enn fjorårets. Viktigheten av ikke å glemme var temaet for mange av talene gjennom dagen.

Hanne linaker på utøya

– Kan ikke se for meg å dra på sommerleir på Utøya igjen

Det har gått to år siden Hanne Linaker mistet storebroren sin og selv måtte rømme fra massedrapsmannen på Utøya. Hun forteller at det har vært hardt å jobbe seg tilbake til hverdagen.

Tarjei Jensen Bech

– Noen ting har blitt viktigere enn de var før

Tarjei Jensen Bech sliter fortsatt med skadene han fikk på Utøya for to år siden; både de fysiske og psykiske. I dag skal han tenne lys og legge ned roser for de omkomne.

Minnemarkering ved Monica Bøseis grav

Minnes «Mor Utøya»

Det er to år siden terroren rammet Norge. I formiddag var det minnemarkering ved graven til Monica Bøsei ved Hole kirke.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.