Shabana Rehman Gaarder kommenterer rettssaken som en representant for en gjennomsnittlig osloborger, og følger saken tett og usensurert fra forskjellige steder.

Les: Shabana Rehman kommenterer 22. juli-rettssaken for NRK

Hun befant seg i Akersgata i Oslo da bomben i Regjeringskvartalet eksploderte, og har mange års erfaring som samfunnsdebattant og skribent.

Les kommentarene hennes her:

• Ingen hevnens time
• Emosjonelt utilregnelig
• Breiviks æresunivers

Skrev om æresdrap

I sin forrige kommentar sammenlignet Gaarder Breiviks angrep med æresdrap, noe mange lesere ville høre mer om.

– Grunnen til at jeg har sett paralleller til æresdrapsanatomien i Breiviks ubegripelige grusomhet og kynisme, er fordi jeg tidligere har forsøkt å sette meg inn i hvordan en far er i stand til drepe sitt barn pga. ærens skyld, forklarte hun.

– Jeg tror onde handlinger som mennesker er i stand til å gjøre kan eksistere samtidig med at det handlende mennesket innbiller seg at det er det eneste rette å gjøre. Hva som motiverer dette, selv om det skulle stride mot samfunnets etikk, moral og lover, er til å forstå, selv om handlingen er ubegripelig.

– Ikke kritikk av muslimer

Gaarder diskuterte også holdningene til muslimer i Norge, og påpekte at nordmenn flest ikke har noe mot islam, men antidemokratiske holdninger.

– I slike legitime debatter, for å bruke det ordet, er det helt nødvendig å understreke at det ikke er en forfølgelse av islam og muslimer, men at det i svært mange tilfeller egentlig er en kritikk av totalitarisme, sier hun.

Gaarder mener det er en nødvendig debatt, som handler om undergravingen av individuelle rettigheter.

– Problemet er at etter hvert ser ikke en del nordmenn heller at det er en generell kritikk av totalitarisme og utvikling av intolerante parallellsamfunn dette handler om, og ikke en monoman islam eller muslimkritikk, sier hun.

Ønsker å forstå

Flere lesere ga uttrykk for at det var vanskelig å forholde seg til rettssaken, og leseren «Daniella» følte hun hadde havnet i et moralsk dilemma fordi hun hadde lyst til å overvære rettssaken.

– Det er mange som overhodet ikke ønsket å gi Breivik noe oppmerksomhet eller ble kvalme av det mange var engstelige for at dette kom til å bli. Et mediesirkus rundt drapsmannens planlagte øyeblikk. Men etter snart en uke inn i rettssaken, er mitt inntrykk av at folks oppfatning har endret seg, skrev Gaarder.

Hun mener det nå handler mer om å komme seg gjennom rettssaken i fellesskap.

– 22 juli rammet oss alle. Og det at du har et ønske om å følge noe som rammet oss så brutalt, er ikke noe umoralsk. Det skal også sies at alle grusomme forbrytelser tiltrekker oppmerksomhet. Men det at vi kjenner etter og spør oss selv hvorfor er uansett noe som er riktig tenkt i en situasjon der man føler at man står overfor et moralsk dilemma. Ønsket om å forstå er noe du deler med de fleste av dine medborgere, skrev hun.

Her kan du lese alle svarene fra nettmøtet med Shabana Rehman Gaarder:

Kommentar fra Espen kl. 13.48

Shabana! Eksisterer ondskapen som sådan, eller er det kun onde handlinger utøvd av syke sinn? Har selv landet på det siste. Forenkler min verden, kanskje til det naive; jeg forstår sykdom, ikke ondskap. Noen tanker? (aner ikke hvilken type spørsmål du er ute etter)

Shabana Rehman Gaarder kl. 13.48

Espen: tenker på mange måter som deg. Har tidligere skrevet om udyret i kulturen. Om det som bor i menneskesinnet. Og som ikke bør være oss fremmed. Det er det vi skal være på vakt mot. Grunnen til at jeg f.eks. har sett paralleller til æresdraps anatomien i Breiviks ubegripelse grusomhet og kynisme, er fordi jeg tidligere har forsøkt å sette meg inn i hvordan en far er i stand til drepe sitt barn pga. ærens skyld. Et system hvor man egentlig har et valg, om man velger å følge sin egen samvittighet, men likevel ikke makter fordi man føler sin familie/stamme/slekt så sterkt truet. Leser du min siste kommentar om Breiviks æresunivers så forsøker jeg å si noe om dette. Jeg tror onde handlinger som mennesker er i stand til å gjøre kan eksistere samtidig med at det handlende mennesket innbiller seg at det er det eneste rette å gjøre. Hva som motiverer dette, selv om det skulle stride mot samfunnets etikk, moral og lover, er til å forstå, selv om handlingen er ubegripelig.

Kommentar fra Freddy kl. 14.01

Til Shabana: Du sa en gang noe innsiktsfullt – at nordmenn flest ikke er mot islam, men totalitarisme. Har du en følelse av hvor mange muslimer som forstår dette – og hvor mange muslimer som forsøker å bekjempe totalitære tanker i muslimske miljøer?

Shabana Rehman Gaarder kl. 14.01

Til Freddy: Takk for at du bringer opp dette. I et samfunn hvor det fortsatt er for få uavhengige individer fra alle leire som diskuterer, har jeg ofte hatt inntrykk av at muslimske talspersoner som snakker på vegne av grupper, eller muslims ungdom har trodd at all religionskritikk der også islam er nevnt handler om kritikk av muslimer/islam fordi nordmenn egentlig ikke liker muslimer i det hele tatt. I slike legitime debatter, for å bruke det ordet, er det helt nødvendig å understreke at det ikke er en forfølgelse av islam og muslimer, men det i svært mange tilfeller egentlig er en kritikk av totalitarisme. Kritikk av antidemokratiske holdninger, og sist men ikke minst helt nødvendig debatt om undergravingen av individets rettigheter i et demokratisk samfunn. Problemet er at etter hvert ser ikke en del nordmenn heller at det er en generell kritikk av totalitarisme og utvikling av intolerante parallellsamfunn dette handler om og ikke en monoman islam eller muslimkritikk.

Kommentar fra Bjørn kl. 14.11

Hei Shabana, tror du det blir vanskeligere å diskutere spørsmål omkring religion og dens konsekvenser i samfunnet etter Breiviks radikale ondskap?

Shabana Rehman Gaarder kl. 14.11

Hei Bjørn: jeg tror det blir enda lettere. Det som er den vanskelige øvelsen er å være oppmerksomme hele tiden for å gjenkjenne og skille mellom hva som er menneskefiendtlig og hva som er menneskevennlig tilnærming. I noen tilfeller skal vi være kompromissløse, hardt konfronterende debattantenter, men hele tiden uten å miste kontakten med det humane i mennesket. Jeg oppfordrer alle til å etterstrebe dette uansett hvor langt til høyre eller venstre de står. Politisk omsorg selv for de vi er rasende uenige med.

Kommentar fra Jon kl. 14.18

Hei Shabana, synes du har skrevet noen fine innlegg om saken. Hva ville du si til de som er enige i breivik sitt verdenssyn, at muslimer/innvandrere kommer for å "overta" Norge? Hvordan føles det å være objekt for en sånn mistenkeliggjøring

Shabana Rehman Gaarder kl. 14.18

Hei Jon, hvordan føles det for nordmenn å være objekt for en som har gitt seg selv mandat til å ta livet av forsvarsløse unge landsmenn på vegne av det norske folk? Kjenner du på den følelsen, har du også svaret mitt. Dette tankegodset er et angrep på menneskeheten, det å være menneske, at han kaller fienden muslimer rammer meg verken mer eller mindre enn det hans ekstreme og voldelige fortolkninger har sagt om og mistenkligjort nordmenn. Når dette er sagt, tror jeg det er viktig for vårt samfunn at vi tar en utdypende diskusjon, ikke partipolitisk om demografi. Folk er opptatt av dette, og verden er i en konstant demografisk endring. Hvis man tenker menneskefiendtlig /rasistisk er dette mat for voldelige ekstremister, hvis man tenker individualistisk og humant er dette en naturlig prosess, men psykologisk, der enkelte står i dag, tror jeg ikke denne diskusjonen er uproblematisk.

Kommentar fra Lars kl. 14.30

Shabana. Jeg forstår sammenligningen din. Men er det ikke en stor forskjell på æresdrap og Breiviks ugjerninger? Faren som dreper sitt barn får jo støtte og gjenoppretter æren blant "stammemedlemmer", mens Breivik ikke kan regne med å få mye anerkjennelse, selv ikke blant egne meningsfeller.

Shabana Rehman Gaarder kl. 14.30

Hei Lars, det er den psykiske likheten jeg snakker om. Hos Breiviks "innbilte norske folk", som han en dag vil få anerkjennelse og ære fra. Likheten er nettopp dette, frykten for utslettelse, frykten for at du skal miste din familie, din stamme, din ære, din beskyttelse. Og dette er satt i system for å få et menneske til å tenke seg inn i drapets retorikk. Jeg har fulgt kampen mot æresdrap i mange år. Og for å bekjempe at æresdrap skjer må vi også forstå hvordan gjerningsmennene tenker. De har en "rasjonell" forklaring, som ikke er det samme som å akseptere, men forstå tankegodset slik at vi kan kvitte oss med det. Hvordan har Breivik tenkt? Det er det min artikkel handler om, de indre parallellene kan sees som en tilleggs dimensjon.

Kommentar fra Anne kl. 14.44

Jeg merker at Shabane fjerner frykten hos meg. Hun skriver mye av det jeg tenker, men ikke tør si hjemme i Norge. Jeg er etter opphold i Utlandet blitt i tvil hva ytringsfrihet, og åpenhet er hjemme. Er den misforstått Shabana? Jeg er aldri engstelig når jeg ytrer meg utenfor mitt hjemland. Hvordan forklarer du den?

Shabana Rehman Gaarder kl. 14.44

Hei Anne, vi er mange som jobber med å fjerne tvil omkring hva ytringsfrihet og åpenhet skal være. Demokrati er ikke noe som er gitt. Heller ikke tillit. Det at du opplever at du kan ytre deg friere utenfor Norge, enn hjemme i Norge, tror jeg er kjempeviktig å lytte til. Vi må snakke åpent, usensurert om hva det er du ikke kan si i Norge, hvorfor er det slik at du blir engstelig for å si det? Kritikk må vi alle tåle. Også å bli kalt ting som vi ikke er. Vi kan alltids forsvare oss tilbake mot slikt med ord. Men er det noe annet? Hva blir du redd for? Om det du er redd for ikke hører hjemme i et åpent demokrati, om det er det som gjør at du ikke føler deg hjemme er det en felles bekymring. Ikke noe som tilhører en bestemt gruppe.

Kommentar fra lurer kl. 14.52

til Shabana: Hva er din mening til at Norges hovedstad i løpet av 20–30 vil ha overtall av ikke etnisk norske? Hva vil skje med norsk kultur når vi ikke engang er i overtall i vår egen hovedstad?

Shabana Rehman Gaarder kl. 14.52

Hei Lurer, jeg har ingen sterke meninger om det, det betyr bare at også Oslo er på vei til å bli et kosmopolitisk by som alle andre storbyer. Hvis vi har en retorikk om denne statistikken, om demografiske endringer i vår tid, som beveger seg inn på etnisitet og hudfarger, som handler om at en gruppe er i ferd med å bli "etnisk renset" er vi i inne i en destruktiv retorikk der vold vil avle vold. Spørsmålet er: hva er det man egentlig frykter om det skulle vise seg at Oslos demografiske bilde endrer seg over tid, at flere nordmenn har innvandrerbakgrunn, slik f.eks. amerikansk demografi har endret seg. Jeg er sikker på at det man egentlig frykter her, hvis ikke raseteorier legges til grunn, egentlig er det samme som vi alle i fredelige, demokratiske samfunn ikke ønsker. Ekstremisme, fanatisme, mangel på likestilling, religiøs og etnisk mobbing, intolerante parallellsamfunn, kriminalitet bare for å nevne noe. Om det er det å bevare norsk språk og kultur, så er det en misforståelse å tro at mangfold betyr å ikke ta hensyn til at norsk språk og kulturelle referanser forsvinner. Mangfold betyr nettopp det, at også det norske skal bevares, og i en norsk stat, skal selvsagt det være det som vi skal samles om. Jeg har ingen ferdigtygde tanker om dette, dette er noe jeg umiddelbart føler om dette spørsmålet

Kommentar fra Lukas kl. 14.57

Shabana. Er du kvalifisert til å uttale deg om psykiske likheter mellom Breivik og dem som utfører æresdrap?

Shabana Rehman Gaarder kl. 14.57

Hei Lukas, godt spørsmål, jeg er kvalifisert til å tenke fritt, det er min tilnærming. Hvorfor da akkurat denne parallellen som æresdrapets anatomi? Jeg understreker jeg ikke har gitt noen diagnose her, jeg har sagt at jeg ser paralleller, i den voldsdebatten jeg har fulgt i mer enn ti år. Nettopp det ubegripelige i at noen kan drepe en i sin egen familie av frykt for selvutslettelse, en innbilt selvutslettelse, eller en reell. Det er ikke interessant om en er kvalifisert eller ikke. Spørsmålet er stilt, eksemplene vist. Å forstå er noe vi skal gjøre sammen.

Kommentar fra Daniella kl. 15.08

Jeg har fulgt med på rettssaken siden den begynte, jeg klarer rett og slett ikke å la være. Er det riktig av meg å dra i morgen å sitte i salen? Jeg føler det er et moralsk dilemma. Jeg er ikke pårørende etter 22. juli annet enn at jeg er norsk og ønsker å forstå hva det er som har gjort at Breivik har blitt som han har blitt.

Shabana Rehman Gaarder kl. 15.08

Hei Daniella, jeg kan forstå at spørsmålet om moralsk dilemma kommer opp. Bare det at du stiller deg selv det spørsmålet mener jeg fristiller deg:) Du har samvittighet. Det er mange som overhodet ikke ønsket å gi Breivik noe oppmerksomhet eller ble kvalme av det mange var engstelige for at dette kom til å bli. Et mediesirkus rundt drapsmannens planlagte øyeblikk. Men etter snart en uke inn i rettssaken, er mitt inntrykk av at folks oppfatning har endret seg. Det er ikke Breivik, men de 77 døde, om det som rammet nasjonen, om det å komme oss gjennom dette her som en samlet, stolt fellesskap. 22 juli rammet oss alle. Og det at du har et ønske om å følge noe som rammet oss så brutalt er ikke noe umoralsk. Det skal også sies at alle grusomme forbrytelser tiltrekker oppmerksomhet. Selvsagt også medienes. Måtte det være pga. vær dødsangst eller "fascinasjon" kan jeg ikke gå inn i. Men det at vi kjenner etter og spør oss selv hvorfor er uansett noe som er riktig tenkt i en situasjon der man føler at man står overfor et moralsk dilemma. Ønsket om å forstå er noe du deler med de fleste av dine medborgere.

Kommentar fra Gunda kl. 15.22

Kjære Shabana, hva tenker du om at kanskje mulla Krekar skal vitne i saken????

Shabana Rehman Gaarder kl. 15.22

Hei Gunda, jeg lurer mer på Mulla Krekars reaksjon på at jeg skal kommentere for NRK at han skal vitne :-) Fra spøk til alvor, jeg har skrevet noe om forsvarets strategi i min første kommentar: ingen hevnens time. Men akkurat nå virker deg mer som en rekke personer fra den polariserte debatten om fanatisme, terror, og religion er blitt kalt inn for å finne ut hvor tilregnelig Breivik er. Om han har usynlige venner som har fortalt han det meste av det han tror på, eller ikke.? Jeg har ellers ingen umiddelbar motstand mot at Krekar er blitt kalt inn som vitne. Han representerer ikke muslimer i Norge, heller ikke tankegodset til Krekar. Det er ideologen, den miltante islamisten, shariatilhengeren Krekar som er kalt inn, vil jeg tro. Og vi skal ikke se bort ifra at til og med Krekar kan "korrigere" Breiviks virkelighetsoppfatning selv om vi ikke kommer til å like det han sier. Dette er veldig åpent nå tenker jeg.