- Kjøkkenet er mannens nye garasje

Menns tilnærming til kokekunsten har endret seg radikalt siden den første kokeboka for menn kom på markedet i 1945.

Førsteamanuensis på Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, Stig Kvaal, har sett på hva som står mellom linjene i disse bøkene - og hva de kan si om samfunnet vårt.

• Les også: - Kolesterol farligst for menn

- Jeg liker å gå til utradisjonelle kilder for å se hva de kan fortelle om det norske samfunnet. Ofte kommer man tettere på folks hverdag gjennom en slik tilnæriming, sier Kvaal til NRK.no.

Hør Stig Kvaal fortelle om forskningen sin her:

Til verket med frykt

Den første kokeboka for menn kom i 1945 og heter rett og slett Kokebok for mannfolk.

- Bare forsiden sier veldig mye. Her er det en mann som slett ikke er situasjonens herre. Han har rynker i panna, er bekymret og går til verket med frykt. Dette er en nødhjelpsbok slik at mannen kan overleve hvis kona er bortreist en helg.

I boka er det veldig mange oppskrifter med kjøtt, for kjøtt er ekte mannfolkmat, og det er lite grønnsaker. Søte kaker og desserter er ikke mat for gutta, og baking er også noe man bør holde seg langt unna.

- Denne boka forteller meg at mannen ikke er på hjemmebane på kjøkkenet. Det er fokus på å få i seg noe for å bli mett og holde motoren i gang. Mannen er veldig hjelpesløs, sier Kvaal.

Fortsatt en kløne

Og mannen er ganske så hjelpesløs på kjøkkenet i flere tiår, skal vi tro kokebøkene som blir utgitt - eller riktigere, fraværet av dem.

Vi må faktisk helt fram til 1974 før det kommer en ny kokebok for menn. Den har navnet Kåres nam-nam-bok med undertittelen primitiv kokebok for de absolutte nybegynnere, duster eller kløner.

• Les også: 7 av 10 kaster brukbar mat i søpla

- Mannen er med andre ord fortsatt en kløne på kjøkkenet. De viktigste kjøkkenredskapene er boksåpneren og øljekken ifølge denne boka, sier Kvaal til NRK.no.

Kvaal understreker at det ikke en et en-til-en forhold mellom samfunnet og kokebøker, men at de kan vise en del trender og utviklingstrekk.

- Noen menn har blitt flinkere til å lage mat, men det er altså fremdeles behov for en kokebok for den hjelpeløse mannen.

Det er fortsatt ikke oppskrifter slik vi kjenner dem med beskrivelser av mengde og temperatur.

Men når vi hopper ti år fram i tid, skjer det noe. Mannen har kommet inn på kjøkkenet, selv om han ikke har full kontroll.

Må hjelpe husmora som har fått seg jobb

- I Mat og menn finner vi den myke mannen som skal bidra i familien. Likestillingen har fått ny fart og mannen må hjelpe husmora som nå er yrkesaktiv.

Nå har baking kommet på forsiden av boka, noe som er et klart brudd med tidligere regimer når det gjelder hva mannen kunne foreta seg på kjøkkenet. Her finner vi også oppskrifter slik vi kjenner det i dag med desilitermål og steketemperatur.

- Men fortsatt er mannen på kjøkkenet på kvinners premisser, ifølge forskeren.

• Les også: Hulemannen kan ha bakt brød

Det går likevel ikke mange år før den myke mannen blir erstattet av en mer maskulin utgave. I 1985 kommer Mat for menn.

- Her er mannen på kjøkkenet på egne premisser. Han har fått et annet sted enn høvlebenken å utfolde kreativiteten sin på. De nøyaktige oppskriftene er igjen borte, og mannen kan improvisere, sier Kvaal til NRK.no.

Like mandig å lage mat som å mekke bil

Heretter blir tilbudet innen kokebøker for menn stort.

På nittitallet har mannen fått så mye selvtillitt på kjøkkenet at man ser en lek med kjønnsrollene i kokebøkene.

På forsiden til Mat for ekte mannfolk fra 1994 er det en mann med rosa cowboyhatt og rosarutet forkle.

- Mannen er ikke en husmor med skjegg, men har funnet sin egen rolle på kjøkkenet.

Kokebøkene blir mer og mer macho, nå er det ifølge Stig Kvaal like mandig å lage mat som å mekke bil. Det kommer tydelig til uttrykk i Mannfolkmat fra 2006. Her er det et bilde av en hårete mage og et patronbelte på forsiden.

Forfører og imponerer med mat

I en annen kokebok fra 2000-tallet ser vi at det å lage mat også har blitt et mål i seg selv. På forsiden av Menn som koker ser vi to menn som koser seg med å lage mat.

- De er på et velutstyrt kjøkken med dyre kasseroller, de har full kontroll over matlagingen og lager mat ikke bare for å få i seg de rette næringsstoffene, men for å ha det sosialt og trivelig, sier Kvaal.

• Les også: Her lagde de vin for 6100 år siden

Forskeren mener maten har fått noe instrumentelt over seg. Ifølge kokebøkene kan maten brukes til å forføre en kvinne og imponere sjefen.

- Denne bruken av mat som middel til å nå andre mål var helt fraværende i de tidligste kokebøkene for menn.

Olivenolje, ikke smøreolje

Kvaal mener studien av kokebøkene viser at kjøkkenbenken har overtatt for høvlebenken, at kjøkkenet er mannfolkenes nye garasje.

- Vi ser også at kjøkkenutstyret har fått verktøypreg. Sveiselampa har flyttet inn på kjøkkenet med creme-brulée-brenneren og stavmikseren er laget av stål og aluminium. Jeg kaller det drillestetikk, sier Kvaal.

Motoroljen er ifølge Kvaal på vei ut, nå er det kanskje viktigere for mannfolk å vite forskjell på ulike typer olivenolje.

Men hva med kvinnene?

Mange lurer kanskje på hvor det ble av kvinnene når mennene har fått kjøkkenet som sitt nye hobbyrom. Stig Kvaal har sett på kokebøker for kvinner også, og ser at utviklingen her går i en annen retning enn mannfolkkokebøkene.

• Les også: Mat gir kvinner dårlig samvittighet

- Maten gjøres mer til et individuelt prosjekt med fokus på vitaminer og ernæring. Her får man vite hva man skal spise for å få pen hud og holde vekta, mens det i kokebøker for menn er mer og mer fokus på det sosiale.